Politimester villeder om avkriminalisering
(Illustrasjonsfoto: Politiforum)

Politimester villeder om avkriminalisering

- Myndighetene kan fortsatt reagere selv om et lovbrudd tas ut av strafferetten, skriver nestleder i Foreningen Tryggere Ruspolitikk.

Konstituert politimester Ida Øystese advarer for tiden i en rekke medier mot rusreformen, der narkotika forblir ulovlig, men brukerne tilbys hjelp fremfor å straffes. Øystese gir inntrykk av at dette vil vanskeliggjøre forebygging av rusproblemer og etterforskning av alvorlig kriminalitet, hvilket neppe er tilfelle. 

Myndighetene kan fortsatt reagere selv om et lovbrudd tas ut av strafferetten. I Portugal, som avkriminaliserte i 2001, må brukerne møte for en kommisjon under trussel om gebyr, og de kan også måtte betale gebyr for lovbruddet.

Den største forskjellen ved en avkriminalisering, hva enn detaljene i vår reform måtte bli, er at brukerne ikke lenger vil kunne få et rulleblad.

I dag slipper nordmenn rulleblad for en rekke lovbrudd. Dette inkluderer både sivilrettslige overtredelser og forbrytelser mot straffelovgivningen – som å kjøre i 105 i 70-sonen eller smugle 100 liter øl. Det er påfallende at de som i rusdebatten hevder at rulleblad er nødvendig for å forebygge, aldri tar til orde for å strafferegistrere også disse andre lovbruddene. 

LES OGSÅ: Ny rusreform, er det verdt det?

Lovlighet ikke avgjørende

Prevalensen av rusmiddelbruk avgjøres uansett ikke av lovlighet. Da Tsjekkia forbød bruk og besittelse i 1999, økte bruk av cannabis blant ungdom til det dobbelte, og bruk av andre stoffer ble tredoblet. Heller ikke etter at Stortinget sommeren 2013 vedtok å straffe bruk og besittelse av dopingmidler, som til da hadde vært lovlig, har dopingbruk i Norge gått ned.

For avkriminalisering finner en rekke ulike studier at unges forbruk ikke påvirkes. Øystese vil helst ikke diskutere dette og understreker heller behovet for å kunne tvinge unge til bekymringssamtale og urinprøvekontrakt. I Portugal møter dòg unge til samtale uten trusler om strafferegistrering, og det kan ikke dokumenteres at urinprøvekontrakter virker – noe NNPF-styreleder Jan Erik Bresil fastslår i sin masteroppgave. De har dòg ført til dødsfall ved at brukere har byttet fra cannabis til farligere stoffer som ikke vises på urinprøvene.

Ingen politiledere tar i dag til orde for å kriminalisere alkohol for mindreårige og innføre alkoholkontrakter, selv om alkohol står for størstedelen av problemer. Er dette fordi forebyggingen er godt nok ivaretatt av andre hjemler? I så fall, kan ikke disse anvendes også ved ulovlig rus? Eller er vi bare mindre villige til å benytte inngripende og ubehagelige virkemidler når rusmiddelet er sosialt akseptert? 

LES OGSÅ: Ubegrunnet bekymring for avkriminalisering

Politiet mister ikke verktøy de trenger

Øystese hevder politiet ikke vil kunne finne bevis mot bakmenn hos brukerne etter en avkriminalisering. Det er uklart om hun tror alvorlige saker ofte oppklares slik, eller at politiet i dag ikke kan innhente bevis mot menneskehandlere på telefonen til en prostituert som ikke selv kan straffes og ikke samtykker.

Selvfølgelig vil politiet etter en avkriminalisering kunne ransake alle steder der det finnes bevis mot bakmenn, inkludert hos tredjepersoner. De vil riktignok ikke lenger fritt kunne gjennomgå privatlivet til en fjerdedel av norsk ungdom bare i tilfelle det skulle finnes noe av interesse, men dette er et lite tap for politiet og en seier for rettsstaten. 

Øystese spør om avkriminalisering er «verdt det» hvis det ikke fører til bedre oppfølging og helsehjelp. Det er bekymringsfullt at en politimester etterspør evidens for nytten ved å slutte å straffe, men ikke trenger det for å fortsette.

Flere studier viser imidlertid at avkriminalisering nettopp gjør det lettere å nå brukere med helsehjelp. Dette er grunnen til at samtlige 31 FN-byråer – inkludert Verdens helseorganisasjon og FNs kontor for bekjempelse av narkotika og kriminalitet – anbefaler avkriminalisering. At våre politiledere bruker sin autoritet til å gå imot disse anbefalingene og Norges etterlevelse av dem, er beklagelig. 

LES OGSÅ: Bekymring for ufarliggjøring av ungdoms rusbruk

Til toppen