Politimester Torbjørn Aas forlot Vestfinnmark politidistrikt for å bli sykehusdirektør.
Politimester Torbjørn Aas forlot Vestfinnmark politidistrikt for å bli sykehusdirektør. (Foto: Ivar Greiner)

Politimester ble sykehusdirektør

Etter nesten tre år som politimester og til sammen 19 år i politiet, forlater Torbjørn Aas (43) etaten til fordel for helsevesenet.

Han var landets yngste da han som 40-åring ble utnevnt som politimester i Vestfinnmark politidistrikt for snart tre år siden - uten juridikum. Først i et vikariat, senere i en åremålsstilling. Polititjenestemannen, uteksaminert fra det første kullet på den nyopprettede Politihøgskolen (PHS) i 1995, har senere fylt på med både økonomi- og lederutdanning ved siden av full jobb.

Men nå går den profilerte politimesteren over i en ny jobb som administrerende direktør for Finnmarksykehuset.

− Når jeg velger å slutte i politiet er det en kombinasjon av to forhold. Det ene er at direktørjobben er utrolig spennende. Det andre er at jeg vurderer mine karrieremuligheter utenfor politiet som bedre enn innenfor. Jeg har ambisjoner, noe jeg har alltid vært åpen på akkurat , sier Aas til Politiforum på sin siste dag som politimester.

I sin nye stilling blir han administrerende direktør for de to sykehusene i Finnmark og klinikkene for rus/psykiatri og prehospitale tjenester (ambulanser), i det som er Finnmarks største arbeidsplass, med 1700 ansatte og et budsjett på rundt to milliarder.

Eventyr av en jobb

Aas beskriver politimesterjobben som et eventyr av en jobb.

– Jeg bruker å si at mine to beste jobber har vært å være sykkelpoliti i Oslo, og politimester i Vest-Finnmark politidistrikt, sier han.

Som sykkelpoliti var han tett på publikum, og ikke minst tett på resultatet av jobben han gjorde.

– Og som politimester i et lite politidistrikt har jeg hatt den samme opplevelsen. Jeg og mine kolleger hadde en gjensidig avhengighet, og vi var tett på muligheten til å påvirke det som skjedde til beste for innbyggerne der. I et lite distrikt er det anledning å lære politimesterjobben fra bunnen av. Jeg har storkost meg i jobben. Det handler i stor grad om de flotte kollegene jeg har hatt både i lederkollegiet, og ikke minst de som jobber ute i Vest-Finnmark politidistrikt. Mange av de ansatte i politiet i Finnmark har imponert meg, understreker Aas.

Han sier det likevel har vært krevende og utfordrende å drive et lite politidistrikt, når alt skal sammenlignes med tabeller og store tall fra andre steder lenger sør.

– Det er mye som taler imot at små politidistrikter ytterst på kartet skal lykkes. Nettopp derfor er jeg stolt over at vi har levert gode tjenester til innbyggerne i Vest-Finnmark, sier 43-åringen.

Svakheter i politianalysen

Som politimester var han med på å utforme Vest-Finnmark politidistrikts høringsuttalelse til politianalysen. Den kommer med en rekke kritiske kommentarer som påpeker svakheter ved analysen.

– Jeg er på ingen måte mot endring i struktur og oppgaver, noe vi også har sagt i høringssvaret. Min kritikk reises mot at analysen ikke har belyst fordelene med andre løsninger enn sitt eget forslag. Den har et fokus på at størst er best uten å ha trukket inn noen motforestillinger, sier Aas.

Etter hans syn er det en åpenbar svakhet at analysen sier mye om fordelene med store enheter, men ikke noe om ulempene.

– Samtidig burde den også fått frem også fordelene med små enheter, i stedet for bare å fokusere på ulempene. Sånn sett er ikke politianalysen en analyse med drøfting for og mot, men et ensidig partsinnlegg.

Han fremhever at mange av utfordringene politiet står overfor vil være der også etter en strukturendring.

– Bosettingsmønster, klimatiske utfordringer og avstander vil uansett være der. Dette blir heller ikke berørt i analysen, sier Aas, og fortsetter:

– I tillegg synes jeg det er rart at politikerne nå skal ta stilling til framtidens politi uten at særorganenes rolle, oppgaver og ressurser tas til debatt. Særorganene er de siste års budsjettvinnere i politiet, og representerer 15-20 prosent av politiets ressurser. Jeg mener man burde lagt alle politiets ressurser og oppgaver på bordet når denne jobben skal gjøres.

Syltynt på modernisering

Aas bruker ord som «syltynt» om det politianalysen skriver om fremtidens politimetoder eller modernisering.

– Analysen sier ingenting om hvordan politiet skal utnytte den økte kunnskapen og kompetansen i politietaten. Jeg tror ikke politiet er flinke nok til å utnytte dette, og jeg tror fortsatt politiet er for passive med å ta i bruk ekstern kompetanse i politifaglige oppgaver.

Torbjørn Aas (2).JPG
Torbjørn Aas (2).JPG Foto: Ivar Greiner

Han advarer derfor mot å fokusere mer på struktur enn behovet for modernisering.

– Politianalysens menn og kvinner ser ut til å mene at strukturendring er det samme som modernisering. Jeg mener at det er det ikke. Det er vanskelig å omstrukturere seg til suksess. Det er mennesker som skal skape endringen, sier 43-åringen.

Noen vil hevde at Aas ikke har vært en «A4-politimester». Blant annet har han vært en aktiv bruker av sosiale medier som en del av sin politimestergjerning. Han forklarer sin bruk av sosiale medier fra politimestertaburetten slik:

– Dette handler for meg om åpenhet. Jeg er overbevist om at suksessen til framtidens politi blant annet handler om en åpnere politietat. Åpenhet vil være et virkemiddel for å forstå, utnytte og utvikle seg i takt med samfunnet og befolkningen. Politiet må være åpne der vi kan og lukket der vi må.

Politiet skal skape trygghet, og burde utnytte disse mediene til å bidra til det, mener den tidligere politimesteren.

– Sosiale medier gir en lavere terskel for innbyggerne til å ta kontakt. På noen måter fungerer dette som en slags digital fotpatrulje. Det er definitivt et synlig politi, men på en annen måte, og jeg har sett at det virker, sier Aas.

I tillegg mener han at dette en arena hvor politiledere blir synlige og tilgjengelige også for egen etat.

– For eksempel har jeg ved flere anledninger blitt kontaktet om ulike forhold av studenter ved PHS, og da har det vært både nyttig og positivt å bidra.

Til krisehåndtering

Aas påpeker samtidig at det ikke er sånn at åpenhet er det samme som offentlig.

– Også den interne åpenheten i politiet må bli bedre. Men, når politimestrene, som enn så lenge er en del av politiets toppledelse, ikke har tilgang på referater fra ledermøtene i Politidirektoratet (POD), så sier det seg selv at det er et stykke vei å gå.

Han har prøvd ut sosiale medier i ulike typer krisehåndtering.

– Vi har gjort en god del spennende og nyttige erfaringer. Dette har jo vært litt nybrottsarbeid, og det har også generert interesse utenfor politiet i form av foredrag og annen oppmerksomhet, sier Aas.

– Har det vært noen interesse fra politiet om å få ta del i disse erfaringene?

– Nei, ikke som har kommet til meg i alle fall, svarer Aas, og fortsetter:

– Jeg har nok opplevd en viss skepsis til min måte å gjøre jobben min på, og jeg har møtt en del kritiske holdninger til den åpenheten jeg har prøvd å stå for. Det er nok noen som mener at jeg har fått, eller tatt, mer plass enn jeg skulle hatt etter politidistriktets «kjøttvekt» og min egen fartstid som politimester sier Aas.

Den tidligere politimesteren har i tillegg til et ønske om et mer åpent politi også en annen kjepphest når det gjelder framtidens politiledelse.

– Etter mitt syn må politiet ta sitt eget budskap på alvor. PHS søker etter mennesker som kan tenke annerledes. Jeg synes vi oftere skal tørre å gjøre det samme når det kommer til ledere og ledelse. Forskjellighet og mangfold er ikke farlig, men skaper dynamikk og utvikling. Spesielt i dagens situasjon er det derfor viktig å både rekruttere og utnytte annerledeshet aktivt, sier Aas.

Stoppet av POD

Vest-Finnmark politidistrikt og Torbjørn Aas har selv tatt til orde for endring og utvikling i politiet. For snart tre år siden foreslo de to politimestrene i Finnmark å gjøre forsøk med en felles operasjonssentral og felles vakttjeneste for juristene i de to distriktene, for å utnytte ressursene bedre. De fikk ikke gehør for sitt forslag.

– Alle vet at det er kostbart og mannskapskrevende å bemanne både operasjonssentralene og jourlistene for politijuristene. Vi mente i tillegg at det ville gi økt kompetanse å øke nedslagsfeltet for begge tjenestene, uten nødvendigvis å slå sammen politidistriktene. Jeg deler politianalysens vurderinger om at operasjonssentralene bør ha et visst oppdragsvolum og en viss bemanning for å oppnå ønsket kvalitet, sier Aas.

Torbjørn Aas (1).jpg
Torbjørn Aas (1).jpg Foto: Ivar Greiner
I 2013 engasjerte han IT-firmaet Ciber og fire NTNU-studenter til å utvikle to «apper» (applikasjoner) til mobiltelefoner og nettbrett. På den ene kunne publikum bestille time for passøknad, anmeldelse og søknadsbehandling i utlendingssaker, levere anmeldelser, klager og tips. Den andre appen var en såkalt nødapp til bruk for å ringe 112. Her ville operasjonssentralen fått innringerens nøyaktige posisjon opp i kartverket ved hjelp av smarttelefonens GPS-funksjon.

– Jeg synes begge appene er gode, og synes selvfølgelig det var synd at POD ikke fant dette interessant. En variant av nødappen er for øvrig tatt i bruk i Danmark, sier Aas.

Vest-Finnmark politidistrikt har også fått utviklet et «multicopter», et fjernstyrt «helikopter» med infrarødt kamera, GPS og trådløs overføring av video. Tanken var å bruke dette som supplement i ordinær polititjeneste, i for eksempel skarpe oppdrag, brann, innbrudd, søk/redning, og så videre.

Men også dette initiativet ble gitt stoppordre fra POD.

– Jeg både håper og tror at politiet om ikke altfor lenge bruker både interne og eksterne apper, og også tar i bruk teknologi à la multicopter. Så får jeg heller tåle at tiden kanskje ikke var moden for dette nå, kommenterer Aas.

Ville ikke slutte

I det Aas nå forlater Vest-Finnmark politidistrikt, arbeides det med en samlokalisering av brann, ambulanse, sivilforsvar og politi i et «Beredskapens hus» i Hammerfest.

– Jeg mener det er å ta 22. juli-kommisjonens konklusjon på alvor. «Ressursene som ikke fant hverandre» har blitt stående som det mest fremtredende. I et felles bygg vil det være mye enklere å utvikle samarbeid, forståelse og kultur. Jeg er overbevist om at det samlede produktet som nødetatene leverer, vil bli bedre med å samles slik, sier han.

Arbeidet har kommet så langt at kommunestyret i Hammerfest har akseptert prosjektskissen, og det jobbes konkret med å finne egnet tomt.

– Ved at alle legger litt i potten, får alle mye mer igjen. Dette har jeg virkelig tro på, sier Aas.

Etter mange år i politiet, har han blitt tett knyttet til etaten.

– Jeg er evig takknemlig for å ha hatt flotte år i politiet. Jeg har hatt ledere og kolleger som har gitt meg tillit, kunnskap og kompetanse som jeg tar med meg videre. Jeg har lært at det i politiet ligger en sterk vilje til å strekke seg langt for å få jobben gjort. For mange politiansatte handler det rett og slett om et sterkt ønske å hjelpe folk som trenger det, enten det er på den sivile siden med namssaker, eller fornærmede eller andre involverte i straffesaker. Som ansatt i politiet får man en slags ryggmargsrefleks som jeg tar med meg inn i mitt lederskap, gjennom ønsket å utgjøre en forskjell for innbyggerne.

Aas medgir at han egentlig ikke hadde lyst til å slutte i politiet.

– Politiet er blitt en del av meg, men med de forutsetninger som i dag ligger der, og vurderingen av mine egne framtidsutsikter, er dette riktig beslutning for meg. Og jeg har fått en fantastisk mulighet i å få lov til å lede Finnmarkssykehuset. Det gleder jeg meg veldig til.

Til toppen