Politikultur – ser du trollet?

Politikultur – ser du trollet?

«Du og dine kolleger er faktisk personifiseringen av kulturen»

Petter Stordalen skal visstnok ha sagt: «Culture eats strategy for breakfast». Hvorvidt han fant på setningen selv, eller har hentet den annetstedsfra, er uvisst og egentlig uvesentlig. Det er godt sagt.

Kulturens frokost er følgelig ofte noe mange kloke hoder har kommet frem til for å løse en utfordring. Gjennom prosjektarbeider, debatter, drøftinger og forhandlinger, kommer man frem til en strategi som kan implementeres for en bedring av hva det måtte være.

Når så strategien er uttenkt og implementert, blir man ofte sjokkert over at resultatet ikke ble som forventet. Man glemte kulturen. Trollet som spiser den slags til frokost.

En godt rotfestet kultur som gjennom mangeårig erfaring har lært seg hvordan ting skal og bør være/gjøres, gjesper og svelger lett nye strategier/ideer. Hvor de da til slutt ender, ser enhver med noenlunde innsikt i generell anatomi.

Hvordan får man dette trollet til å endre seg? Hva skal til for at en sannhet som: «når du ikke hører noe, er det greit…» skal endres? Eller; «ikke si noe om det, da går det deg ille, her liker de ikke folk som sier fra». Eller: «vet de ikke hvordan vi gjør ting her? Nei, her gjør som vi alltid har gjort! De papirtigrene skal ikke komme her og fortelle meg…»

Du kjenner sikkert hundrevis av slike utsagn, men har du reflektert over at de viser deg hvilken kultur du selv er en del av? En gang var du kanskje ung og fremadstormende, hadde klare vyer for hvordan ting skulle og burde gjøres. Idealistiske synspunkter på gamle problemstillinger som i hvert fall ikke DU skulle bli en del av.

Kulturen har en våpenslager; tiden. Tiden er en som sakte men sikkert former deg slik kulturen er der du arbeider. Du prøvde kanskje et par ganger å få til endringer, men lærte fort at det går ikke alltid greit med de som ikke gjør som det er bestemt at ting skal gjøres. Du tilpasset deg, og tiden lullet deg sakte men sikkert inn i den rådende kulturs bestemmelser om hvordan vi gjør det her. Til slutt ble du en del av den, og bar til torgs dens allment aksepterte tanker og meninger.

Du og dine kolleger er faktisk personifiseringen av kulturen. Det er gjennom deg at dens holdninger og moral kommer til uttrykk. Kulturen kan ikke endres utenfra. Det er dine og dine kollegers inngrodde tankesett som må frem i lyset for at det skal finne sted en endring. Det kan være en smertefull prosess. Når mange nok av oss erkjenner at det ikke kan være slik, kan trollet sprekke. Vondt og sølete, men når det er gjort vil det skje endringer til det bedre.

Politiet har en militær grunnholdning. Det er en overordnet som tar en beslutning, og den skal gjennomføres. I mange av våre arbeidssituasjoner MÅ det være slik. I en skarp situasjon er det ikke tid eller anledning til å ta lengre debatter om hvilke alternative løsninger som kan vurderes. Du må stole på at mange års erfaring og utvikling har skapt et tankesett og et reaksjonsmønster som må følges i den gitte situasjonen. Du må også stole på at det utstyret du har til rådighet er det mest funksjonelle. Det er ikke noe å diskutere! Og det er riktig! I visse situasjoner skal ordrer følges blindt, og dersom du ikke gjør det skal det få en konsekvens for deg. Dette siste fordi at dine handlinger kan få katastrofale konsekvenser for andre.

Problemet til politiet, er at denne tankegangen sakte men sikkert har infiltrert hele organisasjonen, også når det ikke er snakk om et skarpt oppdrag. Følgelig er den lokale kulturens vedtatte normer og regler noe som skal følges, og ikke tema til diskusjon.

Ser du trollet nå?

Til toppen