Politiets biler blir eldre... bortsett fra i Norde Buskerud

Det viser nye tall Politiforum har innhentet fra Statens Vegvesen, sammenlignet med tilsvarende tall fra 14. desember 2014. Vår sammenstilling omfatter både sivile og uniformerte biler med årsmodell fra og med 2000.

Tallene viser at politidistriktene har totalt 118 flere biler per mai 2017 enn de hadde i desember 2014, men gjennomsnittsalderen på bilparken har likevel økt fra 5 år og 5 måneder til 6 år og 7 måneder.

Det betyr dermed at politidistriktenes gamle biler rett og slett ikke blir byttet ut raskt nok.

Yngre i ett distrikt

Hos Statens Vegvesen er fortsatt politibilene registrert på de gamle politidistriktene, med unntak av Vest- og Øst-Finnmark, som har samlet sin bilpark under ett felles organisasjonsnummer. Hedmark politidistrikt har dessuten endret navn til Innlandet politidistrikt siden 2014.

Oversikten over politidistriktene viser at det kun er ett politidistrikt som har fått yngre bilpark siden desember 2014: Tidligere Nordre Buskerud politidistrikt.

Der viser tallene at bilparken har blitt hele ti måneder yngre, og den er nå på seks år. Bakgrunnen for nedgangen er at distriktet har kvittet seg med mange eldre biler og byttet dem ut med nyere modeller. Samtidig er bilparken i distriktet redusert fra 25 til 21 biler.

– Det stemmer at bilparken har blitt yngre, og det er vi fornøyde med. Problemet er imidlertid at vi har for få biler til å få en fullverdig tjeneste, spesielt i region Nord, Hallingdal, hvor det fortsatt er mange lensmannskontorer og mye reservetjeneste, sier bilansvarlig John Trygve Rønning i gamle Nordre Buskerud politidistrikt.

Han sier de har «jobbet knallhardt» for å få forynget bilparken.

– Ledelsen ga mandat til en «bilgruppe» høsten 2014, som skulle se på bilparken. Det ble laget en rapport, hvor vi så på standarden på bilparken, utgiftene på hver bil, behovet for biler på de forskjellige tjenestestedene, og så videre. I 2015 la vi ned forbud mot utrykningskjøring på flere eldre, «utrangerte» kjøretøyer, fortsetter han.

Rønning og hovedverneombudet sto knallhardt på at hensynet til helse, miljø og sikkerhet måtte komme først, også når det gjelder utrykningsbiler.

– Vi har utløpsdato på vernevester, pepper, hjelmer, og så videre. Når det går ut på dato, garanteres ikke lenger sikkerheten til bruk i politiets tjeneste, mens politibiler kun trenger å være EU-godkjente for å kunne kjøre utrykning.

Dette, mener Rønning, handler både om sikkerheten til mannskapene og sikkerheten til publikum. Det er forskjell på å følge trafikken i 60-80 km/t til å kjøre utrykning i stor hastighet. Med gamle biler, øker risikoen for ulykker.

– Selv om det uansett er førers ansvar å kjøre etter forholdene, sier han.

Slik er utviklingen i de enkelte distriktene

– Burde prioriteres høyere

Det kom ingen protester da Rønning og hovedverneombudet begynte å ilegge driftsforbud for biler som hadde kjørt for langt eller var for gamle.

– Men det medførte problemer med tjenesten, som gjorde at ledelsen måtte gripe fatt i det, sier Rønning.

I 2015 og 2016 kvittet dermed distriktet seg med flere gamle biler, og kjøpte seks nye. Det forsvant flere biler enn de som kom til, men det er også ønskelig, sier han.

– HMS-perspektivet må komme først. Nå har også vedlikeholdsbudsjettet gått ned. Gamle biler har en tendens til å stå, så nå bruker vi også mindre tid på å ha bilene på verksted.

– Hvordan vil du følge opp dette videre, for å opprettholde standarden på bilparken?

– Nå er vi slått sammen, så dette blir et Sør-Øst-problem. Jeg vet ikke om jeg er med videre da funksjonen som bilansvarlig kun utgjør 20-25 prosent av min jobb. Stillingen som bilansvarlig i Sør-Øst er allerede besatt etter «rett og plikt». Jeg har mulighet til å gå av med pensjon neste vår, så jeg vil ikke si noe om veien videre der. Noe av ønsket mitt var å få etablert en ordentlig bilpark før jeg slutter, men jeg ser at det allerede nå er et etterslep, da to-tre utrykningsbiler har høy kilometerstand, svarer Rønning, og legger til:

– Det hjelper ikke å fornye noen biler over to år, når det ikke følges opp årene etterpå.

Han mener flere burde fulgt eksempelet fra Nordre Buskerud.

– Mange burde kjempet denne kampen mye hardere. Om man drar inn HMS-perspektivet og verneombudet, er det kun Arbeidstilsynet som kan oppheve driftsforbudet. Jeg tror ikke de vil gjøre det. Utstyret skal jo fungere.

Rønning mener det er åpenbart at bilparken burde blitt prioritert høyere i politiet, og håper bilparken vil bli styrt av Politiets Fellestjenester (PFT) i framtiden.

– Det ble for eksempel bevilget 80 millioner kroner til mobiltelefoner i forbindelse med politiarbeid på stedet. Det kunne blitt 50 biler. Mannskapene kunne fortsatt brukt diktafoner. Det hjelper ikke med mobiltelefoner hvis vi ikke kommer oss til stedet.

Ingen nye biler siden 2014

I motsatt ende av oversikten, finner vi tidligere Nordmøre og Romsdal politidistrikt. Der har bilparken blitt hele to år og tre måneder eldre siden desember 2014.

– Vi har ikke kjøpt noen nye biler siden 2014, selv om det lenge har vært etterspurt nye biler. Behovet er skrikende, men vi har ikke kunnet tatt oss råd til det, sier Frode Gjøsund, materiellansvarlig i gamle Nordmøre og Romsdal politidistrikt.

Slitasjen på bilparken bare øker og øker etter hvert som kjøretøyene blir eldre.

– Vi hadde to majer i Molde, men den ene ble tatt ut av tjeneste. Resultatet er at den ene maja som er igjen, slites dobbelt så raskt. Jeg beklager tilstanden til bilparken overfor de tjenestemennene som må leve med dette i hverdagen, sier Gjøsund.

Mangel på biler gir også utfordringer med tanke på å frakte tjenestemenn ut til skytebaner og andre steder i forbindelse med pålagte IP-treninger, legger han til.

Materiellansvarlig Bjørn Egil Gamlem i nye Møre og Romsdal politidistrikt, sier han har levert sin anbefaling til politimesteren om framtidig oppgradering av kjøretøyparken i fylket.

– Vi er et distrikt med store behov for investeringer i kjøretøyparken. Målet er å komme inn i en utskiftningssyklus som gjør at vi kan ha litt mer forutsigbarhet. Vi bør investere 12 millioner kroner i kjøretøy årlig framover, sier han til Politiforum.

Gamlem understreker at kalkylen er basert på dagens organisering og bemanning, og at den sannsynligvis må oppjusteres om bemanningen økes.

– Jeg har ennå ikke fått noe investeringsbudsjett fra ledergruppa. Dette kan sees i sammenheng med omorganiseringen vi er inne i; jeg tror ikke vi får landet noen investeringsbudsjett for kjøretøy før over sommeren. Så ligger det også noen signaler i revidert statsbudsjett, om øremerkede investeringsmidler til distriktene. Behovet er i hvert fall reelt, og min bekymring er at ikke alle har kjøretøy som dekker det tjenstlige behovet, sier Gamlem.

– Har dere biler som burde vært skrotet?

– Ja, men vi har gjort HMS- og vernetiltak, som å avuniformere dem og degradere dem til transportkjøretøyer.

Eldst i Nordland

Politidistriktet med den eldste bilparken, er gamle Salten politidistrikt, hvor de 23 registrerte kjøretøyene har en gjennomsnittsalder på 8 år og 8 måneder – over ett år eldre enn landsgjennomsnittet.

– Det er bare en forklaring på det: Økonomi. Hadde det vært penger til å kjøpe inn nye biler, ville det ha blitt gjort, sier materiellansvarlig Andre Almbakk i gamle Salten politidistrikt.

Han viser til den omfattende omstillingen politiet står midt oppi nå, som skaper usikkerhet om hvilke investeringer politidistriktet kan ta seg råd til.

– I utgangspunktet står det fire nye biler på planen for hele Nordland politidistrikt, men innkjøpene er foreløpig stilt i bero til vi har oversikt over budsjettsituasjonen utpå høsten en gang.

Politiforums oversikt viser at det er gamle Helgeland politidistrikt og Midtre Hålogaland politidistrikt som har den nest eldste og den tredje eldste bilparken. Sammen med Salten, utgjør disse distriktene – hele Helgeland og deler av Midtre Hålogaland – nye Nordland politidistrikt.

Behovet er med andre ord stort. I gamle Salten politidistrikt er det for eksempel to eldre majer som begge har kjørt godt over 300.000 kilometer, sier Almbakk.

– Den ene brukes som hundebil, for det har vi ikke. Vi har fått satt inn et hundebur og gjort det så godt som mulig, men det er ingen ideell løsning hverken for hundefører eller hund.

Sparer på leasing

Den yngste bilparken finner vi i gamle Follo politidistrikt. Der er bilene i snitt 4 år og 6 måneder gamle; nesten halvparten av Salten politidistrikt.

Tre av de fire nye BMW-ene som ble kjøpt inn med Follo politidistrikts organisasjonsnummer rett før jul i fjor, ruller riktignok rundt i andre deler av Øst politidistrikt, ifølge Pål Bjelland, fungerende leder for distriktets materiellutvalg. Det trekker opp gjennomsnittsalderen, men fortsatt er Follo blant de beste i klassen.

• LES OGSÅ: Hit skal det 63 nye politibiler

– En viktig faktor i det, er at Follo leaser administrasjonsbiler. Veldig mange eier disse bilene selv, og det er biler som ikke blir prioritert utskiftet, og dermed fort blir gamle, sier Bjelland.

Etter forrige omorganisering i Follo politidistrikt i 2010, hvor 13 lensmannskontorer ble lagt ned, hadde distriktet en gammel og dårlig bilpark. Grunnet dårlig økonomi, ble det ikke investert i nye biler fra 2010-2012.

– Det kom da en kraftig nedbemanning hos oss, som ga mulighet til å investere. I 2013-2014 kjøpte vi inn 12 biler til sammen. De gjør at vi sitter på en nyere bilpark nå, sier Bjelland.

Men også disse bilene eldes fort.

– Flere av bilene som ble kjøpt i 2013, har passert 200.000 kjørte kilometer. Vi har et behov for utskiftning, og klarer ikke å følge den takten som er ønskelig fra Politiets Fellestjenester, på maks 5 år eller 200.000 kilometer, sier han.