Luftfartstilsynet trekker grensen mellom privat modellflyving og droner til nyttebruk. Dermed må politiet ha tillatelse før de bruker droner.

Politiet må ha tillatelse for droneflyving

Skal politiet bruke droner, trengs det en godkjennelse fra Luftfartstilsynet.

Publisert Sist oppdatert

I dag finnes det ingen særskilt forskrift som regulerer bruken av droner - eller ubemannede luftfartøy. Det er luftfartsloven som gjelder, men Luftfartstilsynet ser at gjeldende lover og regler ikke er tilstrekkelig dekkende for å regulere dronebruk. De har derfor utarbeidet midlertidige retningslinjer basert på det som er relevant i det eksisterende regelverket.

– Vi trekker grensen for bruk av ubemannede luftfartøy mellom rekreasjonsbruk, som er modellflyging, og nyttebruk, som er droneflyging. Når det er snakk om nyttebruk, så blir det stilt krav til operatøren. Da skal man ha tillatelse, sier flyoperativ inspektør Morten Raustein i Luftfartstilsynet.

– Men vi har nok ikke vært flinke nok til å kommunisere ut disse retningslinjene, fortsetter han.

– En bevisstgjøring

I forrige utgave av Politiforum, var vi tilstede da Follo politidistrikt fikk demonstrert dronen «Huginn X1». Politioverbetjentene fra Follo var ikke i tvil om at en slik drone ville være svært nyttig for politiet. Men før de eventuelt kan begynne å ta den i bruk, må de altså innhente en tillatelse fra Luftfartstilsynet.

– Da må det sendes inn en søknad. Vi har formalisert dette i form av en manual som tar for seg relevante spørsmål en operatør må sette seg inn i før de kan fly, og som vi vil at de som søker skal ta utgangspunkt i, sier Raustein.

I korte trekk må det utarbeides en grundig beskrivelse av planlagte operasjoner, samt en risikoanalyse som beskriver hvordan risikonivået kan senkes. Dette går blant annet på når og hvor dronene kan fly.

– Det kan være forskjellige hensyn en må ta i forskjellige omgivelser og under forskjellige værforhold. Dette er ting en operatør er nødt til å gjøre seg kjent med og ta stilling til for sine operasjoner, og noe de må dokumentere. Slik sett er det en bevisstgjøring av operatørens forhold til flyvingen.

I henhold til luftfartsloven må det også tegnes ansvarsforsikring for ubemannede luftfartøy. Samtidig, sier Raustein, stilles det også krav til hvor høyt dronene kan fly, at de hele tiden kan kontrolleres, samt retningslinjer for bruk av kamera i luften fra Nasjonal Sikkerhetsmyndighet.

– Men her har nok politiet større muligheter til å få utvidete tillatelser enn det sivile har, understreker han.

Ønsker sentral styring

Arbeidet med en forskrift som skal regulere nyttebruk av droner, er i gang. Det jobbes både nasjonalt og internasjonalt, og Luftfartstilsynet er med i flere arbeidsgrupper. Raustein kan imidlertid ikke si noe om når forskriften vil være klar.

– Men når regelverket er ferdig, vil det forhåpentligvis være veldig lite sprang mellom gjeldende praksis og forskriften, sier han.

Om - eller kanskje når - politiet tar en beslutning om å bruke droner i tjenesten, håper Raustein at det blir tatt hånd om sentralt.

– Vi ønsker ikke at politienheter skal sitte på hver sin knaus og jobbe med slike prosjekter. Hvis politiet ønsker å operere ubemannede luftfartøy, så bør det være en strukturert, sentral styring på det, mener han.

Raustein oppfordrer alle som har spørsmål om retningslinjene for dronebruk, til å ta kontakt.

Powered by Labrador CMS