Politiet har tredjeprioritet på rednings- helikoptrene

Redningshelikoptrene ved de seks basene langs hele kysten, kan være opptatt med andre oppdrag når politiet anmoder om å bruke ressursen.

− Politiet bør ikke lage en beredskap basert på helikoptre som ikke nødvendigvis er tilgjengelige når behovet oppstår, sier avdelingsdirektør Jarle Øversveen ved Hovedredningssentralen i Sør-Norge.

Han forklarer at redningshelikoptrene slett ikke står klare til øyeblikkelig bruk for politiet, selv om de kun har 15 minutters responstid før de skal være i luften.

Redningstjeneste som primæroppgave

Dette forklares med at redningshelikoptrene har redningstjeneste som primæroppgave og at de for slike oppgaver er operativt underlagt Hovedredningssentralen. Luftambulanse er sekundæroppgave. Det er Hovedredningssentralen som avgjør om et redningshelikopter kan løses fra redningsberedskapen for å utføre et luftambulanseoppdrag eller andre oppdrag som ikke er redningstjeneste.

− Det er et spørsmål om hvor mange ganger man kan fordele en og samme ressurs. Sannsynligheten for sammenfall av disse oppdragene er temmelig stor. Politiet bør derfor være varsom med å basere seg på denne ressursen i en skarp situasjon, advarer Øversveen.

Han anbefaler derfor politiet å sørge for å ha en beredskapsplan som ikke alene baserer seg på redningshelikoptrene.

− Det finnes mange kommersielle helikoptre i Norge. Særlig langs kysten, men også inne på fastlandet. Vi har på ingen måter nok ressurser til å håndtere alle typer redningsoppdrag selv. Men vi har kartlagt alt vi kan komme til å trenge av ressurser. Både offentlige og private ressurser. Det er slik vår hverdag er. Politiet burde gjøre det samme, sier Øversveen.

Når det gjelder politiets rekvirering av redningshelikoptrene, må Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) godkjenne bistanden, fordi helikoptrene er bemannet med militære mannskaper fra Forsvaret. FOH må derfor godkjenne omdisponering av de militære mannskapene til politioppdrag hvis en slik forespørsel kommer. I praksis utgjør ikke dette noe problem.

− Politiet må likevel skille mellom beredskapsplanlegging, og måten en i praksis løser en akutt situasjon når den oppstår. Er en sak alvorlig nok, vil vi selvsagt strekke oss så langt som mulig, og ikke ri prinsipper. Vi gjør selvstendige vurderinger fra sak til sak, og ser på alvorligheten om det er et redningsoppdrag, et ambulanseoppdrag eller et politioppdrag, sier Øversveen.

Åpenbar svakhet

Han påpeker at det i forhold til god beredskapsplanlegging er en åpenbar svakhet hvis det i flere ulike planverk er en og samme ressurs som står øverst på listen.

− I mine øyne er det et problem. Samfunnet trippelbooker Sea King-en. Det er å be om problemer når det blir alvor, sier Øversveen.

Han trekker frem scenariet fra 22. juli. Redningshelikopteret skulle ideelt sett vært både redningshelikopter, ambulansehelikopter og en ressurs for politiet. Politiforum erfarer at redningshelikoptrene er heller ikke utrustet til å kunne brukes som ildstøtteplattform, noe som kunne ha vært en aktualitet denne kritiske dagen.

− Det er viktig at man på forhånd er klar over at man må skille mellom spesialoppdrag som krever samtrening og øremerkede ressurser, og kun transportoppdrag med trygg start og landing. Vår Sea King er utmerket til rene transportoppdrag. Men det er det også mange kommersielle helikoptre som er. Samtidig kan helikoptre være sårbare for spesielle typer vær. Og blir det for langt unna, blir det for lang flytid. Da må politiet heller vurdere å bruke flymaskiner som går langt raskere, sier Øversveen.

Ingen beredskapsordning for fly

Etter det Politiforum kjenner til, eksisterer det ingen beredskapsordning for politiet med fly, eller «fixed wing» som det heter på flyspråket. Forsvarets store kapasitet i Hercules-maskinene, har ingen beredskap slik ordningen er i dag. Der kunne politiet kjørt sine innsatsbiler rett om bord.

Øversveen avviser at redningshelikoptret fra Florø kunne utgjort noen forskjell under trippeldrapssaken i Årdal. Faktum er at politiet i Sogn og Fjordane aldri rekvirerte redningshelikopteret for å fly inn UEH-mannskapene i Sogndal. I stedet rekvirerte politiet i Oslo Sea King fra Rygge for å fly inn Beredskapstroppen, noe som hadde tatt mange timer hvis ikke været hadde satt en stopper for oppdraget.

− Sea King på Florø ville trolig brukt rundt 1,5 time inkludert henting av mannskaper i Sogndal. Politiet kom i dette tilfellet raskere på stedet ved hjelp av bil, sier Øversveen.

Den norske redningstjenesten er slikt skrudd sammen at Hovedredningssentralen ser på de totale ressursmulighetene, og de har god oversikt over ressurser samfunnet har.

− Vi bruker regelmessig luftambulanse til søk og redning-oppdrag (SAR-oppdrag). I tillegg har vi kartlagt kommersielle fullblods SAR helikopter fra offshore industrien. Det er det vi er nødt til, avslutter Øversveen.