- Politiet er hovedfiende

Forskeren vet en god del om personer som har volds- og kriminalitetsproblemer, og som angriper politiet.

– I disse miljøene blir politiet sett på som hovedfienden. Miljøene dette gjelder, har ikke respekt for loven, og ser gjerne på de som oppretteholder loven som sine fiender. Terskelen for å angripe politiet fra slike personer, blir gjerne enda lavere hvis de i tillegg er ruset. Inne i sitt hode har de en forestilling om at det er legitimt å gå til angrep på politiet, sier Bjørnebekk til Politiforum.

Aggressiviteten blir gjerne enda sterkere uttalt i grupper, fordi den voldelige oppførselen forsterkes av gjengmentaliteten. For disse er det logisk at politifolk er personer som de hater.

Et voldsproblem

Bjørnebekk har studert ungdom utenfor kontroll. Studiene viser at disse ungdommene har et dårlig forhold til politiet, og at de ser det som sin legitime rett å gå til angrep på politiet.

En av dem som gikk lengst i sine uttalelser, sa at hvis han så en kvinnelig

politibetjent, ville han ikke ha noen hemninger med å gå løs på henne, fordi hun ikke fortjente noe annet enn bank hvis hun var så dum at hun begynte i politiet.

Som forsker har Bjørnebekk jobbet klinisk med ungdom i mange år. Erfaringene er preget av at ungdommene har en veldig negativ holdning til politiet, og at de er veldig impulsive.

De grunngir gjerne sin negative holdning med at de selv har blitt lagt i bakken og fått håndjern på seg – altså at politiet selv har brukt vold.

Når forskeren har spurt om foranledningen til at de ble lagt i bakken av politiet, erkjenner de at det gjerne har vært en situasjon hvor de ikke har adlydt, eller hadde vært involvert i bråk og uroligheter ute på gata.

Når de så blir spurt om hvordan de selv ville ha løst disse situasjonene hvis de selv hadde vært politi, ville de gått enda hardere til verks enn politiet.

– Det vi ser er at personer som utøver vold mot politiet, er personer som generelt har et voldsproblem. I konfliktløsning bruker de vold, de har dårlig impulskontroll. Og de reagerer veldig raskt på det de oppfatter som en krenkelse eller en urettferdighet. Da kommer gjerne reaksjonen følelsesmessig og impulsivt, forklarer hun.

Vanskelig å gi råd

PHS-forskeren sier det er vanskelig å gi noe klart råd til operative politifolk om hvordan de kan unngå å bli angrepet.

– Dette er uforutsigbare personer med høy aggressivitet. En kan forsøke å gå inn på en aggresjonsdempende måte, og utøve arbeidsoppgavene på et lavere aggresjonsnivå enn den andre part. Men det er nesten umulig å komme gjennom slike situasjoner uten å utløse aggresjon, sier Bjørnebekk.

Når det gjelder grupper, blir det enda mer problematisk.

– Hvis politiet går i inngripen med et medlem av en gjeng, stiller disse gjerne opp for hverandre. De er bundet sammen av en meget sterk lojalitet, og å stille opp for hverandre er ett av de viktigste budene de har. De kan gjerne bli sett på som svikere hvis de ikke stiller opp. En for alle, alle for en gjelder, samme hva det er.

Når de i tillegg har et negativt fiendebilde av politiet fra før, legger det til rett for at de legaliserer vold mot politiet.

– De har ikke de sperrene som ligger i normer hos andre, sier Bjørnebekk.

Holdninger kan endres

I hennes studie kommer det imidlertid fram at noen av de som har vært til behandling på institusjoner, endrer sitt syn på politiet – ofte etter møter med forebyggende politifolk som stikker innom og prater med dem, drikker kaffe med dem, og har samtaler om kriminalitets- og mobbetema.

– Deres møter med politiet her blir et vendepunkt for dem. På forholdsvis kort tid endres negative holdninger til positive, og dermed til buffere mot ny kriminalitet og, jeg vil tro, til sperrer mot å gå til angrep på politiet.

Hun ser at angrep mot politiet er svært alvorlig.

– Hvis politiet blir redd for å utøve den tjenesten de skal utøve, vil det virke inn på tryggheten i samfunnet, sier Bjørnebekk.