DEMOKRATI: Politiets opptreden under nazimarsjen i Kristiansand i sommer er et eksempel som ikke skal følges, mener artikkelforfatteren.

Politiet bør vokte demokratiet

Politiets opptreden under nazimarsjen i Kristiansand i sommer er et eksempel som ikke skal følges.

Publisert

Nazimarsjen i Kristiansand er en del av sommerens hendelser, men den ble ikke noe tema i valgkampen foran årets stortingsvalg.

Men mange av oss husker den og politiets famling.

Når Stortinget trer sammen i høst, vil representantene med ett møte dagsaktuelle krav. De skal også skape en dagsorden for trygghet. Til nå har det vist seg nær umulig for de moderne partiene å skolere partimedlemmer til å bli statsledere. I stedet produserer de administratorer.

Resultatet er at de ikke evner å sette opp en dagsorden for forandring. Er det derfor nazimarsjen ikke ble tema?

Den amerikanske statsviteren, økonomen og forfatteren Francis Fukuyama har påpekt hvordan et lands velbefinnende er betinget av én enkelt gjennomtrengende kulturell faktor, nemlig det iboende tillitsnivået i samfunnet.

Fukuyama sier at samfunn med en høy grad av tillit, trygghet og sammenheng har større økonomisk fremgang enn samfunn preget av intern kamp og alles krig mot alle. De besitter ikke bare langt større sosial stabilitet, velvære, trygghet, ro og likhet. De blir også rikere.

Stikkordet er altså fellesskap.

Og ledelse basert på sterkt, tillitsfullt fellesskap. I en slik tenkning kommer vi ikke utenom en sterk offentlig sektor med forpliktende bidrag fra den enkelte.

Den offentlige sektor er samtidig en dypere avspeiling av styrken i vårt demokrati og en samhørighet mellom mennesker. Offentlig sektor er garantisten for det fellesskap som håndterer vitale oppgaver som sunnhet, sikkerhet, utdannelse og dannelse.

Å skape fremtidens fellesskap handler i bunn og grunn om å forene politiske ambisjoner for å sikre offentlig sektor, slik at den er en topptrimmet «velferdsmotor».

Men dette krever at partiene setter seg selv i stand til å forme ledere.

Vi må vurdere helsevesen, skolevesen, og politi ikke kun ut fra økonomisk påtvungne målsettinger, men på deres egne premisser. Rett og slett om de oppfyller sine formål – å lege, utdanne og sikre.

Her i dette spenningsfeltet må norsk politi operere som en del av den offentlige sektor. Politiet som institusjon, er gitt myndighet til bruk av makt.

Derfor trenger vi politiet i rollen som en demokratibevarer. Når denne evnen ikke er tilstede eller svikter, brytes fellesskapets kjerneverdier. Derfor ble politiets opptreden under nazimarsjen i Kristiansand i sommer et eksempel som ikke skal følges.

Powered by Labrador CMS