Torbjørn Aas (Vestfinnmark), Arne Jørgen Olafsen (Follo), Hans Sverre Sjøvold (Oslo) og Ellen Katrine Hætta (Østfinnmark).

Politidistriktenes kritikk til politianalysen

Ubegrunnede beslutninger, for dårlig sammenlikningsmateriale, få geografiske hensyn og mulig inhabilitet. Det er noe av kritikken i høringssvarene til politianalysen.

Publisert Sist oppdatert

«En hovedutfordring for politiets høringsprosess og dennes interne troverdighet, er at deltakerne som selv satt i politianalyseutvalget, i ettertid innehar sentrale roller i den videre saksbehandling av politianalysen i politiet».

Dette er et av punktene som møter leserne av høringssvarene til politianalysen. Høringsfristen gikk ut 1. oktober, og alle landets politidistrikter og sentrale særorganer har nå gitt sitt svar til analysens forslag om endringer på struktur og organisasjon av politiet.

Det er Vestfinnmark politidistrikt som stiller spørsmål til analysens troverdighet, på bakgrunn av at enkelte personer i analyseutvalget skal være med i den videre saksbehandlingen. I sitt høringssvar peker distriktet på at dette kan true den åpenheten høringsprosessen burde ha, og fremmer en viss skepsis til at alle innspill og vurderinger blir tatt hensyn til og synliggjort, hvis de avviker fra politianalysens anbefalinger.

Dårlig sammenlikningsgrunnlag

Politianalysen blir også kritisert for de sammenlikninger som er gjort for å danne grunnlag til ny politistruktur. Politianalyseutvalget har besøkt politiet i Finland, Sverige, Danmark, Nederland og England for å trekke veksler på disse landenes erfaringer i organiseringen av sitt politi.

«Det er synd at politianalysen ikke på samme måte har undersøkt erfaringer og konsekvenser etter sykehusreformen i Norge. Da ville man kunne fått nyttig informasjon om strukturelle og organisatoriske endringer i en etat som blant annet opptrer i den samme geografiske virkeligheten som politiet», står det i høringssvaret fra Vestfinnmark.

Sogn og Fjordane politidistrikt har også flere innvendinger mot rapporten fra analyseutvalget.

De kritiserer blant annet at utvalget har anbefalt en stor omorganisering av politiet, som innebærer sammenslåing av flere distrikter, uten å ta med redningstjenesten. Dermed har analysen utelatt å problematisere organiseringen i samvirke med andre etater, mener distriktet:

«Utvalget har ikkje vurdert konsekvensar for politiet sine oppgaver i redningstenesta» skriver distriktet i sitt høringssvar.

Det påpekes videre at redningstjeneste er en stor og viktig del av politiets beredskap, som innebærer utstrakt samarbeid med nødetaten og flere andre offentlige etater, samt frivillige.

«Ved å avgrense mot dette har rapporten vore noko innadvendt mot politiet og ikkje drøfta kva konsekvensar ei samanslåing kan få for redningstenesta» står det i høringssvaret.

Reduksjon av distrikter og politienheter

Politianalysens forslag om at antallet politidistrikter og tjenestesteder bør reduseres blir i utgangspunktet tatt godt imot og støttes i de ulike distriktene. Men måten utvalget ønsker å gjennomføre dette på, er det mange innvendinger til.

«Selv om vi er enige i at antall politidistrikter bør reduseres kraftig, så kan det ikke bare legges vekt på antallet ansatte i et distrikt», står det i høringssvaret fra Oslo politidistrikt.

De trekker fram at analysen her har et veldig teknisk språk, og skriver videre:

«Vi ser at den geografiske størrelsen på samtlige politidistrikter, unntatt Stor-Oslo, vil kunne gi utfordringer – blant annet når det gjelder transportkapasitet og samhandling. Dette blir særlig aktuelt dersom distriktene må kraftsamle ressurser på kort varsel.»

Tanken om at politianalyseutvalget har tatt altfor lite hensyn til geografiske og klimatiske forhold i forslaget til sentralisering, støttes av flere politidistrikter:

«I Finnmark er det store avstander og i tillegg til dette har Finnmark et uforutsigbart klima fra slutten av september til begynnelsen av juni», skriver Østfinnmark politidistrikt i sitt høringssvar.

Likhet i distriktene

Follo politidistrikt hevder i sitt høringssvar at det heller bør legges vekt på geografisk nærhet og naturlige kriminalitets- og samarbeidsmønstre, enn likhet distriktene imellom. Det påpekes her at rapporten har vektlagt hensynet til at distriktene skal være mest mulig like når det gjelder blant annet kriminalitet, bemanning, budsjett og antall tjenestesteder, for tungt.

«Den anbefalte regionsmodellen virker teoretisk og lite tilpasset geografi, tradisjonelle samarbeidsmønstre og muligheten til å utøve ledelse i distriktet» står det i høringssvaret fra Follo.

Distriktet peker også på at spørsmålet om hva som er riktig størrelse på et politidistrikt er for dårlig vurdert, og at utvalget kun har fremholdt fordelene med store distrikter, og glemt å diskutere ulempene.

Dette støttes i høringssvaret fra Sogn og Fjordane:

«Uansett storleik og organisering vil ein til sjuande og sist møte ein røyndom som krev ulike løysningar på grunn av geografi, avstander og befolkningssamansetjing» står det i distriktets høringssvar.

Beslutninger uten begrunnelse

Sogn og Fjordane politidistrikt kritiserer også utvalget for å ha lagt for mange kriterier til grunn, uten at det i tilstrekkelig grad er gjort greie for grunnlaget. Blant annet stiller distriktet spørsmål til de etablerte grunnkriteriene utvalget har lagt til grunn for å gjøre politidistriktene mer robuste.

Det mener denne er mangelfull, og distriktet etterlyser også utvalgets refleksjoner rundt det faktum at de politidistriktene som i dag ligger nærmest å fylle disse «etablerte kriteriene» ikke er de samme som leverer best resultat på flere viktige områder.

«Utvalget har ikke gått langt nok i sin anbefaling når det gjelder reduksjon av driftsenheter» står det i høringssvaret fra Follo politidistrikt.

Det poengteres at den enkelte enheten ikke må bli mindre – reduseres med antall ansatte – enn at de kan dekke utfordringen innen de fleste fagfelt. Ut fra egen erfaring mener distriktet at en stasjon ikke bør ha færre enn 40-50 medarbeidere. Analysen har etter deres mening foreslått for få årsverk hos enhetene til å sikre denne fleksibiliteten, og sannsynligvis vil dette samtidig øke overtidsbehovet.

Flere distrikter mener at politianalysen har drøftet konsekvensene av dette for dårlig. Det poengteres også at dette forslaget sannsynligvis vil få lensmannsetaten nedlagt. En samfunnsmessig viktig konsekvens av dette er at aldersgrensen for de som jobber i lensmannsetaten vil reduseres.

Ledelse

Flere av distriktene mener at spørsmål rundt ledelse og ledelsesnivåer bør drøftes ytterligere enn det som til nå kommer fram av politianalysen. Det er enighet om at en reduksjon i antallet ledere bør gjennomføres, men man mener utvalgets forslag om at antall lederstillinger skal reduseres fra 300 til 80 er for optimistisk.

«Erfaring tilsier at færre toppledere genererer behov for flere mellomledere», skriver Follo politidistrikt i sitt høringssvar.

De etterlyser derfor en bedre definisjon av lederrollen. Det gis også uttrykk for at behovet for lokalt forankret ledelse burde vært bedre drøftet.

I forhold til analyseutvalgets forslag om endringer i politiets oppgaveportefølge, får utvalget støtte fra alle politidistrikter. Men også her er det flere innvendinger til om utvalget har tenkt nok på konskvensene av dette, for eksempel i mindre politidistrikter.

«Når det i analysen foreslås å fjerne de fleste administrative oppgaver fra politiet er det viktig å påpeke at opprettelsen av sentrale funksjoner ikke fjerner lokale behov. Disse oppgavene blir ikke borte, de bare endres.» Skriver Follo politidistrikt i sitt høringssvar.

Distriktet peker på at de mener noen administrative stillinger kan sentraliseres, men lokalt vil det fortsatt være samme antall oppgaver som skal løses.

Powered by Labrador CMS