Politiansattes egnethet må vurderes løpende

Eksamen fra Politihøgskolen eller skikkethetsvurderinger ved tilsetting gir ingen varig garanti for at man er egnet til å arbeide i politiet

Sjefen for Spesialenheten mener norsk politi kan ha nytte av å se på hvordan kvalifikasjonsvurderinger foretas i utlandet.

Bakgrunnen for anbefalingen er at Presthus i sitt arbeid med å etterforske straffbare handlinger begått av ansatte i politiet har sett at ansatte kan forandre seg. I enkelte tilfeller har forandringene vært slik at ansatte har hatt en livsstil og fått interesser som ikke er forenlig med det å arbeide i politiet. Flere tjenestemenn som er idømt strenge straffereaksjoner har lenge før de har kommet i Spesialenhetens søkelys hatt en atferd som burde ha påkalt oppmerksomhet og inngripen fra arbeidsgiver. Ansatte i politiet har vide fullmakter og bred tilgang til sensitiv informasjon. Misbruk og illojalitet kan være til stor skade for ofre, politiet og samfunnet.

Ansvaret for å følge opp medarbeidere i politiet bør ifølge Presthus ikke begrenses til de som står i fare for å begå illojale handlinger eller alminnelige lovbrudd.

- Noen ganger vil en i utgangspunktet prisverdige målsetting om å lykkes med et viktig oppdrag gjøre at noen handler utenfor sine fullmakter eller utenfor rammen av lovlig maktanvendelse. Det er viktig at ledere i politiet er kritiske overfor medarbeidere som gjør ting enklere enn det regelverk og andre føringer legger opp til, sier Presthus. Han viser til eksempler på unnlatelser av å skrive rapport om ransaking, at hendelser ikke registreres i PO og at tjenestemenn i påtalemyndigheten bruker sin «hastekompetanse» (sekundærkompetanse) når situasjonen egentlig tillot at beslutningen ble truffet av person eller organ som har primærkompetansen.

- At man gjennom grunnopplæring, årlig operativ trening og i det daglige arbeidet er opptatt av rettslige rammer og yrkesetikk er svært viktig. Spesialenheten har tidligere tatt til orde for at årlig trening blant annet bør inneholde noe repetisjon av sentrale bestemmelser i politiloven og politiinstruksen. Det er viktig at ansatte i politiet kjenner godt til de rettslige rammene for arbeidet de er satt til å utføre og at de har en sterk bevissthet om politiets og politiansattes samfunnsfunksjon, sier Presthus.

Force vetting

Presthus mener norsk politi bør se på hvordan enkelte politiorganisasjoner i utlandet praktiserer repeterende rutiner for såkalt «Force-vetting».

- Ordningen hviler på en erkjennelse av at vurdering av kvalifikasjonskrav ved rekruttering og ved nasjonal sikkerhetsklarering ikke gir en tilstrekkelig garanti for pålitelighet og rettskaffenhet i løpet av en 20-30 år lang karriere i politiet. Det er i utviklingen av ordningen også tatt hensyn til at moderne politiarbeid gir økt risiko for tillitsbrudd blant annet som følge av økt bruk av datateknologi, tverrfaglig samarbeid og økt omfang av spesialistbistand og kontraktinngåelser.

Ordningen innebærer at det arbeides pro-aktivt med å sikre at medarbeidere møter de ønskede standarder for sikkerhet og tillit. Å arbeide forebyggende bidrar til å sikre tilliten til politiet og reduserer behovet for kostbare undersøkelser og etterforskingsoperasjoner. «Vetting» er utviklet for og tilpasset ulike grupper ansatte i politiet, og brukes ikke bare i forhold til politipersonell, men også i forhold til sivilt ansatte, sier Presthus.

Hans inntrykk er at ordningen med «vetting» innebærer at ansattes egnethet vurderes mer systematisk enn det som for eksempel følger av daglige ledelse eller medarbeideroppfølgning gjennom norsk politis praktisering av ordningen med medarbeidersamtaler.

Ønsker debatten velkommen

PF-leder Arne Johannessen parerer utspillet fra Presthus med å vise til at Politiets Fellesforbund politisk har argumentert inn et ønske om en type sertifisering for å få lov til å være politi. På samme måte som det i dag er i helsevesenet.

- Dette spilte vi inn som en del av debatten rundt politirollen. Men så langt har dette vært politisk avvist. Men jeg ønsker fremdeles debatten velkommen. Men vi gikk lenger enn det Presthus tar opp, og ønsket også vurdert konkrete fysiske godkjenningskrav tilpasset alder for å delta i operativ tjeneste. Og det kan være andre faglige standarder som er nødvendig å ha i politiyrket, sier Johannessen.

Han vil ikke konkludere for tidlig, men ser nytten av å få belyst ulike sider ved en slik regodkjenning.

- Presthus kommer her med et spennende forslag, sier Johannessen.

Australia forebygger lovbrudd hos politiansatt

I Australia er det egne enheter som har utviklet system for å tidlig gå inn for å identifisere politiansatte som kan være utsatt for korrupsjon eller andre former for lovbrudd. Og for å gripe inn hvis livsførsel og oppførsel gjør det påkrevet. Det argumenters med at en tidlig handling primært skal forhindre lovbrudd, samt å fokusere på å identifisere og administrere politiansatte som ikke ennå har begått lovbrudd, men som viser tegn i deres oppførsel, som uten oppmerksomhet på et senere tidspunkt kunne føre til lovbrudd.

- En kjensgjerning at noen ansatte utvikler seg negativt

Norge har en grundig og god utvelgelsesprosedyre for opptak til Politihøgskolen.

- Vi har videre en lang utdanningsperiode hvor vurdering av studentenes skikkethet inngår som et sentralt element. Meg bekjent er det svært få, om noen land, som har en så grundig og lang grunnopplæring for polititjenestepersoner som Norge, sier assisterende politidirektør Vidar Refvik.

- På tross av gode utvelgelsesprosedyrer og en god grunnutdanning er det imidlertid en kjensgjerning at noen ansatte utvikler seg negativt og har holdninger eller foretar handlinger som er uforenlig med det vi forventer av en polititjenesteperson. Det er et ledelsesansvar å korrigere uønsket atferd hos ansatte i politiet og dette er et ansvar som ledere på alle nivåer må ta på alvor i den daglige ledelsen av polititjenesten. Vi kan understreke Presthus' påpekning av viktigheten av at ansatte i politiet kjenner godt til de rettslige rammene for arbeidet de er satt til å utføre og at de er bevisst politiets og politiansattes samfunnsfunksjon, understreker Refvik.

Ifølge Refvik er det viktig at det arbeides aktivt for å sikre at alle medarbeidere utfører sitt arbeide innen for de rammer som er lagt for godt politiarbeid og som alle ansatte er vel kjent med.

- I tillegg til det pro-aktive arbeidet som ledere skal gjøre for å sikre en god polititjeneste, har vi en rekke «kontrollordninger» som skal sikre at politiet arbeider innen gjeldende regelverk. Som eksempel kan nevnes Spesialenheten, klageordningen, statsadvokatenes inspek­sjoner og enkeltsaksbehandling, Politidirektoratets tilsynsordning, Datatilsynet og Riksrevisjonen, påpeker Refvik.

Til toppen