Politi eller sivil på åsteder?

Mener samfunnet er best tjent medbred politikompetanse på åsteder.

Foto: istockphoto.com - David Marchal

Erfarne åstedsgranskere mener samfunnet er best tjent medbred politikompetanse på åsteder. De mener politiet i større grad måorganiseres slik at politikompetansen blir best mulig utnyttet.

I forrige utgave av Politiforum lanserte prosjektleder KnutKværner i POD ideen med å gi politisivile opplæring for å drive teknisketterforskning på åsteder. Dét ut fra en tankegang om at politiet i dag ikkehar kapasitet til å undersøke alle åsteder, og at det en kraftig mangel påpolitiutdannede.

Tankene som ble synliggjort fikk det til å rykke isporsikringskofferten til mang en erfaren åstedsgransker. Skulle virkelig ettre måneders kurs for politisivile kunne erstatte tre års politiutdanningkombinert med flere års operativ politierfaring?
- Vi reagerer på fremstillingen om at politiet ikke foretaråstedsgranskinger. Hos oss på Sentrum politistasjon, kan vi med hånden påhjertet si at vi undersøker langt de fleste åsteder innen rimelig tid, sier TomKristensen og Trond Aavik, begge Pb3.

På Norges kanskje mest travle politistasjon i sentrum avOslo er to mann dedikert til å kun drive med åstedsundersøkelser, noe de menerer passe bemanning.
- Vi er heldige og har både nærmeste leder, Janne Stømner ogstasjonssjefen, Bjørn Åge Hansen med på laget. De ser viktigheten av å jobbesystematisk og prioritere åstedsundersøkelser. Noe som også gir utslag i flereoppklarte saker.

Kvalitetskrav

Trond Aavik, mener deres politikompetanse går langt utenpået tremåneders kurs.
- Politiutdanningen er så anvendelig at det gir en storfleksibilitet i organisasjonen når det skjer endringer i oppgavetype og mengde.Riksadvokaten stiller et klart kvalitetskrav til politiets etterforskning.Resultatene av vårt arbeid er ofte helt avgjørende for senere rettsavgjørelser.Derfor kan vi ikke akseptere en lettvint omgang med kvaliteten rundtåstedsgranskinger, sier Aavik.

Begge viser til storsatsingen på DNA-spor hvor bådesporsikring og vurderingene av spor på åsteder er langt mer enn å tape etfingeravtrykk eller å sikre ett blodspor på en vattpinne.
- Hvis etterforskeren finner en sigarettsneip påinnbruddsåstedet, og fornærmede bedyrer at han ikke røyker, betyr ikke detnødvendigvis at sneipen stammer fra gjerningsmannen. Vi må gjøre vurderinger pååstedet med tanke på om sporet er plantet for å villede politietsetterforsking. For oss handler det vel så mye om å lese hele bildet på åstedet,og bruke det vi har av politikompetanse.Det handler om å sette seg inn iforbryterens tankegang, og samtidig kunne hele etterforskningsskjeden. Dendagen vi får en uriktig dom som følge av spor som er plantet er vi virkelig uteå kjøre, sier Aavik og Kristensen samstemt.
I tillegg fremhever de effekten av at fornærmede møter enbred politikompetanse når de har hatt gjerningsmenn i egen bolig.

- For de aller fleste er det en temmelig dramatiskopplevelse å ha hatt kriminelle helt innpå privatlivet. Det rører ved bådefrykt og trygghetsfølelse. Faktisk så opplever vi at mange føler seg ivaretattnår vi kan svare på et bredt spekter av spørsmål som ikke bare er knyttet tilselve sporsikringen. Noen står der med tårer i øynene, rådville om hvordan deskal håndtere situasjonen. At de møter bred politikompetanse er en serviceinnbyggerne setter synlig pris på, sier Kristensen.

Ikke profesjonskamp

Begge avviser at de driver en profesjonskamp.
- Vi ønsker politisivile velkommen som en del av et brederesamarbeid, men ikke inn på politifaglig område. Det må ikke bli slik atpolitiet kun er i den andre enden av telefonen, og overlater den viktigekontakten ute på åsteder til folk som ikke har politiutdanning. Det er mye åtjene på måten vi organiserer oss på i forhold til publikum. Brukpolitiutdannede der de gjør en best jobb, er kriminalteknikernes budskap. Detmå være verdifullt at vi faktisk kjenner de kriminelle, og deres fremgangsmåte,eller «modus operandi» som det heter på politispråket. Vår jobb er 90 prosenterfaring og 10 prosent opplæring. Vi kan gjerne tenke oss sivile til å hjelpeoss med alt arbeide i etterkant av åstedsundersøkelser. Det kan være å skriveut rapporter etter bånd, opprette fotomapper, skrive anmodninger, behandle ogsende spor. Da hadde vi fått frigjort mye tid som vi kunne brukt ute i felten.

Drømmesituasjon

- Utstyrspakken som Kværner vil gi sivile åstedsgranskereville ha vært en drømmesituasjon for oss. Vi tar gjerne en «Postman Pat-bil»som er ferdig rigget vi. I dag må vi dele bil med vakta, og hvis vi ikke har bil, tar vi kofferten i hånden oggår rundt i Oslo sentrum. Hvis vi i tillegg hadde hatt PC med oss i bilen villedet vært perfekt. Da hadde vi sluppet å reise mye ut og inn for både rapportskrivingog få nye oppdrag. En PC med mobilt bredbånd og sciredukt hadde spart oss formye tid frem og tilbake mellom åsteder. Tanken til Kværner er jo god. Forteknisk ligger alt til rette, men det handler om å finne penger til å kjøpe noeså enkelt som en bærbar PC. I dag er det penn og papir ute som overføres til PCinne, sier Aavik.

Lysten forsvant

- Vi var på et åsted der fornærmede hadde meldt om tyveri avutstyr for over en million kroner. Vi gjorde grundige undersøkelser, dukket oppflere ganger og stilte spørsmål. Ikke lenge etterpå så ble tapet redusert til50.000 kroner. Det meste av utstyret kom plutselig til rette. Jeg tror at vårtpolitimessige nærvær ga et ekstra trykk og alvorlighet i saken. Da alvorliggikk inn, forsvant lysten til å skrive et høyt erstatningskrav, sier Kristensen.

Deres budskap til Kværner i POD er: Kjør gjerneprøveprosjekt som planlagt. Men utvid prosjektet til å gi oss sammeutstyrspakke som er tiltenkt de sivile på åsteder. Da kan vi love en umiddelbarog sterktforbedret effektivitet med samme utstyrspakke uten ekstraopplæringskostnader, lover gutta som sammen representerer over 30 årspolitierfaring.

Til toppen