POD: – Tar svarene på største alvor

− Min generelle kommentar er at vi naturligvis tar det på største alvor at så mange av PFs-medlemmer synliggjør en skepsis til at politireformen skal gjøre politiet bedre i bekjempelsen av kriminalitet, og at de samme er skeptiske til at politiet blir bedre og mer synlig, sier Håkon Skulstad, som leder reformarbeidet i POD.

Han sier han forstår at ansatte mister tro på reformen når ressursene ikke strekker til.

– De politiansatte har opplevd krevende driftsbudsjett over flere år, og trange investeringsbudsjett hvor det ikke har vært penger til å erstatte gamle utslitte biler. Samtidig har moderniseringen av IKT-området gått tregt, der blant annet innkjøp av smarttelefoner til bruk i arbeid på stedet har vært en stor diskusjon i flere distrikter. Det er en situasjon som faglig oppleves krevende, men som forståelig nok også skaper frustrasjon, sier Skulstad.

6000 POLITIANSATTE HAR SAGT SIN MENING: Tror ikke politiet blir bedre etter reformen

Skulstad erkjenner også at politiledelsen sentralt og lokalt har vært for dårlig til å kommunisere innad til politiansatte hvorfor reform, målsettingene med reformen, hvilke tiltak som planlegges og når ting vil skje fremover. Alt for mye av kommunikasjonen rundt reformen har handlet om struktur, mener han.

– Planleggingen og oppstart av viktige tiltak for å bedre kvaliteten på politiets arbeid har dessverre kommet helt i skyggen. Nærpolitireformen består både av en strukturdel og en kvalitetsdel. Strukturen skaper nødvendige forutsetninger for de mange tiltakene som skal sikre bedre kvalitet. Det viktige for befolkningen er kvaliteten på polititjenestene. Kommunikasjonen om kvalitetsdelen av reformen har vi intensivert nå, og det vil vi fortsette med i nært samarbeid med ledelsen i distriktene, sier Skulstad.

Skulstad mener det er viktig at medarbeiderne har tro på reformen og ser mulighetene den gir for å gi bedre polititjenester. Han ønsker flere innspill fra de ansatte. De ansatte må få større kunnskap om hvilke tiltak som det jobbes med og de har mulighet til å spille inn sine forslag lokalt og til direktoratet. Lederne i politiet har et klart ansvar her og spiller en avgjørende rolle, mener han.

– I tiden fremover skal vi sette dem i stand til å ta rollen sin bedre, sier Skulstad.

Bruker ikke ordet «nærpolitireform»

I slutten av januar ble en undersøkelse fra Universitetet i Bergen publisert. Også der ble det tegnet et dystert bilde av politifolks tro på politireformen.

− Politiforums undersøkelse bidrar sammen med undersøkelsen fra Universitetet i Bergen til å gi et viktig grunnlag for det videre arbeidet med reformen, sier Skulstad.

Han forstår at flere har sluttet å bruke ordet «nærpolitireform» når lensmannskontorer forsvinner.

– Samtidig er navnet nærpolitireformeret viktig signal fra Stortinget til oss om at reformarbeidet skal sikre et politi som samhandler med befolkningen og er til stede der folk er. Det er en viktig påminnelse for å motvirke sentralisering og et krav om at politiet skal ta befolkningens perspektiv i arbeidet sitt, sier Skulstad.

− Er tidspress en faktor som virker negativt inn?

− Jeg vet at det i fasen med lokal planlegging i politidistriktene for både organisering av fellesenheter og inndeling av lensmanns- og politistasjonsdistrikt har blitt opplevd tidspress, sier Skulstad.

Han innrømmer at dette tidspresset kommer dels av planen for etablering av nye operasjonssentraler og dels av krav fra Justis- og beredskapsdepartementet til fremdrift for inndeling i nye lensmanns- og politistasjonsdistrikter.

− Først ventet politiet utålmodig på at noe skulle skje etter 22. juli. Så kom politianalysen, og deretter Stortingets beslutning i 2015, som ble fulgt av korte frister på viktige jobber. Det har skjedd et brått temposkifte, som nok har bidratt til noe av frustrasjonen vi kan lese ut av undersøkelsen, sier Skulstad.

– Liten mulighet til å påvirke

Han tror likevel dette kan bli bedre når neste fase som handler om kvalitetsdelen av reformen nå er igangsatt, og lover muligheter til å påvirke reformarbeidet som direkte treffer den enkelte ansatte.

– Jeg håper fasen vi nå er inne i skaper et større engasjement. Det er vi helt avhengig av for å få et best mulig politi for befolkningen, sier Skulstad.

− Så mange som 58,9 prosent av de som svarte, var helt eller delvis uenig i at det under reformen jobbes godt med begrep som kultur, holdninger og ledelse. Dette var helt sentrale punkter hvor 22. juli-kommisjonen kritiserte politiet. Er store omorganiseringer svaret på for lite arbeid med kultur, holdninger og ledelse?

− Alt arbeidet med reformen, både prosess og innhold, handler om et langsiktig kulturarbeid, for kultur er litt forenklet sagt "slik vi gjør det hos oss".

– Vi har jobbet aktivt med involvering både sentralt og lokalt gjennom IDF, styringsgrupper, referansegrupper og direkte involvering av opp mot 100 fagfolk fra ulike distrikter og særorgan i arbeidet med å utforme krav til utvalgte funksjoner som beskrives i Rammer- og retningslinjer. Vi må bare konstatere at vi ikke har klart å nå ut med informasjon til den enkelte ansatte om dette, sier Skulstad.

Kvalitetsdelen av reformen, som nye måter å jobbe på, for eksempel gjennom arbeid på stedet og etablering av felles straffesaksinntak, vil stille nye krav til både ledere og medarbeidere, lover han.

– Det blir gjennomført opplæringsløp både for medarbeidere og ledere i de nye arbeidsformene. Samtidig som distriktene skal innarbeide rutiner for systematisk forbedring for å skape kontinuerlig utvikling. Dette er arbeid med kultur, holdninger og ledelse i praksis. Vi håper dette skal bidra til gode diskusjoner og videre utvikling av politiet.

Skal heve kvaliteten på seks områder

Skulstad sier det nå er seks områder de jobber med i 2017, for å heve kvaliteten på politiets arbeid (se liste nederst i saken).

– Vi har stor tro på at disse tiltakene vil ha betydning for kvaliteten på arbeidet, restansesituasjonen og flere tilgjengelige patruljer etterhvert. Distriktene er sikret lokal tilpassing. Gjennom dette arbeidet vil mange bli direkte berørt av endringene og utfordret på nye måter å jobbe på. Dette treffer både ledere og medarbeidere, sier Skulstad.

Men reformsjefen maner til tålmodighet og tør ikke love rask forbedring blant oppfatningene blant de mange tusen politiansatte.

– Vårt perspektiv er å få ting til å virke som planlagt i løpet av tre til fem år, sier Skulstad.

Dermed lar han seg ikke friste til å love noen «quick fix» når vi spør om Politiforums måling neste år vil vise bedring.

− Vi håper at vi vil se en positiv endring, men det er et langsiktig arbeid vi har begynt. Vi vet at endring skaper usikkerhet, og det vil normalt gi negative utslag på slike undersøkelser, sier Skulstad.

Et splittet politi

I Politiforums undersøkelse svarer 80 prosent av de spurte, av de som kan aller mest om kriminalitet her i landet, at POD ikke har troverdighet i forhold til å lede konstruksjonen av et bedre politi.

– Ser vi konturene av et splittet politi?

− Ja, jeg tror det er dekkende. Mye har foregått på sentralt nivå, mellom POD og fagforeningene sentralt. Mange har øyensynlig opplevd dette som fjernt, selv om distriktene har vært involvert underveis, og det er klart det er uheldig

Han mener alle nå må ta tak for å skape større engasjement om det viktige reformarbeidet som vil pågå i flere år fremover.

– Jeg mener reform som metode for å endre, generelt er en dårlig metode, fordi mange ting må skje over for kort tid. Endringstrykket blir ofte opplevd som for stort og uoversiktlig, og bidrar til større endringsmotstand og mindre varig endring. Nå må vi fremover arbeide godt, slik at vi får etablert et politi som kontinuerlig forbedrer seg, for å unngå fremtidige reformer. Politiet bør endre seg hele tiden i takt med samfunnet rundt, og denne reformen er et resultat av at politiet ikke i tilstrekkelig grad har klart å endre seg fortløpende.