På fire år har politiet måttet spare 400 millioner i effektivisering

På fire år har politiet måttet spare 400 millioner i effektivisering

Statsbudsjettet medfører også at Justis- og beredskapsdepartementet krever reduksjoner i politiet, som følge av effektivisering.

I en pressemelding fra Politidirektoratet i dag, gir politidirektør Odd Reidar Humlegård uttrykk for at han er fornøyd med flere satsninger i budsjettet som er foreslått for politiet neste år. Men nederst i pressemeldingen gjør også Humlegård det klart at økonomisituasjonen i politiet fortsatt kan bli anstrengt i 2017.

– 2017 ser lysere ut, mye takket være de nye 300 millionene i frie midler. Det er gledelig og viktig i den store reformen vi når står midt i. Samtidig ser vi at kombinasjonen av etterslepet på investeringssiden og krav til effektivisering, i tillegg til en stor andel øremerkede midler krever klare prioriteringer også i 2017, sier Humlegård.

Justis- og beredskapsdepartementet og regjeringa pålegger nemlig politiet kutt på flere områder.

Må spare 143,7 millioner kroner

Regjeringa fortsetter sin avbyråkratiserings- og effektiviserinsreform, og trekker politiet for 82,7 millioner kroner neste år. I fjor var tallet 66,9 millioner. Med andre ord skal nesten 14 millioner kroner ekstra spares på avbyråkratisering i år.

40 millioner kroner skal spares som følge av effektivisering av anskaffelsesrutiner i politiet. I fjor skrev Politiforum om hvordan politiet kunne spare flere hundre millioner de kommende årene på effektivisering av anskaffelser, og anskaffelsesjefene sa de håpet midlene kunne brukes til det beste for etaten. 40 millioner ser i alle fall ut til å trekkes inn.

Videre må politiet og påtalemyndigheten spare 21 millioner kroner som følge av at digitalisering av post. Totalt ender dermed politiet og påtalemyndigheten opp med å måtte spare 143,7 millioner kroner.

«Samlet vil det være behov for stram styring og prioritering av ressursbruken også i 2017», skriver departementet om politiets 2017-økonomi.

Nesten 400 millioner på fire år

I fire år har den blå-blå regjeringa krevd de såkalte ABE-tiltakene, også fra politiet i en vanskelig økonomisituasjon.

Totalt har nesten 400 millioner kroner blitt trukket fra budsjettet til politiet på disse årene, og politiet må effektivisere mer og mer for hvert år. I år betyr det at politiet må effektivisere for rundt 40 prosent mer enn i fjor.

Avbyråkratiserings- og effektiviseringstiltak i forslag til statsbudsjett de fire siste årene:

  • 2017: 143,7 millioner kroner
  • 2016: 103,8 millioner kroner
  • 2015: 101,2 millioner kroner
  • 2014: 51,9 millioner kroner

Justis- og beredskapsdepartementets budsjett øker kraftig

Budsjettet til Justis- og beredskapsdepartementet øker fra 335,5 millioner i fjor, til hele 495,3 millioner i 2017. Justisbyråkratiet øker dermed budsjettet med 48 prosent, men det meste har imidlertid temmelig naturlige forklaringer.

Da Sylvi Listhaug blei innvandrings- og integreringsminister seint i 2015, blei også ansvaret med integreringspolitikken flyttet over fra Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet til Justis- og beredskapsdepartementet. De 37 ansatte som byttet departement koster 30,1 millioner kroner neste år, mot tilsvarende reduksjon i det som nå heter Barne- og likestillingsdepartementet.

Selve statsrådposten til Listhaug vil koste ni millioner i 2017, fordelt på IKT-utgifter, bemanning på Listhaugs forværelse og økt midlertidig bemanning som følge av asylankomstene.

Ettersom departementene nå skal ta over kostnadene for leie av lokaler etter at Regjeringskvartalet ble bombet i 2017, får departementet 67,1 millioner kroner.

Til toppen