Oslo-politiet måler responstid

– Å gi garantier om at vi skal være på stedet innen en fastsatt tid, er krevende, og vi vil i noen situasjoner ikke greie å oppfylle en eventuell lovnad. Det viktigste for oss er å jobbe systematisk med responstiden vår, for å finne ut hva vi kan gjøre annerledes. Målet er å bli bedre, sier politioverbetjent Martin Strand, leder ved operasjonssentralen i Oslo.

Ved årsskiftet begynte politidistriktet å måle responstiden på alarmoppdrag og oppdrag med prioritet én, hvor liv og helse er i fare. Totalt var det snakk om 1290 oppdrag i januar.

– Alle oppdrag som klokkes inn på under ti minutter er greit. Så ser vi på hvor stor prosentandelen er for de som tar mellom 10-15 minutter, og over 15 minutter. Alle oppdragene med responstid på over 15 minutter, skal vi gå gjennom manuelt, for å se på hvorfor det tok så lang tid, forklarer Strand.

Flest under ti minutter

Av de 1290 målte oppdragene i januar, var responstiden på 73 prosent av oppdragene under ti minutter, mens den for 15 prosent var på mellom 10-15 minutter og for 13 prosent på over 15 minutter.

Strand understreker at dette er tall politidistriktet ikke har gjennomgått og analysert, og derfor ikke må sees på som endelige.

– Vi ser at en stor prosent av oppdragene med responstid på over 15 minutter, skyldes at prioriteten har blitt hevet underveis, etter at vi har fått inn flere opplysninger. Det slår ut på tidsbruken, fordi det går ekstra tid fra vi blir underrettet til vi sender patrulje, forklarer Strand.

I dagens datasystemer ligger det ingen mulighet for automatisk registrering, derfor gjøres dette manuelt for hvert oppdrag.

– Teknisk sett måler vi tidspunktet fra når operatøren begynner å føre oppdraget i PO (Politioperativt system), fram til første politiressurs er på stedet. I 95 prosent av tilfellene betyr dette at det er en patruljebil på stedet, og vi regner derfor at vi har ressurser på stedet når bilen parkerer der. Også dette må varsles og føres i PO, forklarer Strand.

I etterkant henter han disse to tidspunktene ut fra PO, og regner ut responstiden for hvert enkelt oppdrag.

– Så er det kvalitetssikringen av tallene. Noen oppdrag har for eksempel responstid på 44 minutter, og det er fryktelig dårlig. Men sannsynligvis handler dette om at vi ikke vet nøyaktig når patruljen var på stedet, fordi de i en stresset situasjon har glemt å varsle, eller at oppdraget har blitt prioritert opp underveis.

Språkproblemer forsinker

Strand bruker også målingen av responstiden i Oslo i en oppgave han skriver som en del av Politihøgskolens videreutdanning LOU 2 (Ledelses- og organisasjonsutvikling 2).

Der opererer han ikke bare med begrepet responstid, men også varslingstid, oppfattelsestid og vurderingstid.

Alle har en innvirkning på den totale tiden det tar fra en hendelse oppstår, til oppdraget er avsluttet. (se illustrasjon)

– Oppfattelsestiden er tiden det tar for at vi skal forstå hva som skjer i andre enden av telefonen. Der er det mange utfordringer, som språkproblemer og at det kan ta tid å forstå folk som er i panikk eller sjokk. Her har vi helt sikkert noe å jobbe med.

Føringen av saken i PO, og dermed starten på målingen av responstiden, begynner her.

– Så skal operasjonsleder vurdere hvilke ressurser vi skal bruke. Det er vurderingstiden, som vi må jobbe med på operasjonssentralen. Vurderingstiden kan også overlappe med utrykningstiden, fordi patruljene blir sendt ut før vurderingen er ferdig, forklarer Strand videre.

Det liggersannsynligvis et forbedringspotensiale flere steder i denne prosessen.

– Varslingstiden, altså tiden det tar fra hendelsen oppstår til politiet blir varslet, er også et interessant område. Politiet kan sannsynligvis i samarbeid med for eksempel alarmsentraler forbedre rutinene på dette området, og derved raskere kunne komme til stedet. For publikum er det jo tiden det tar fra hendelsen oppstår til politiet har løst oppdraget som er viktig.

Veldig mange av disse oppdragene kommer inn på nødnummeret 112. Totalt er det mellom 12-14.000 anrop i måneden.

– 20 prosent av oppdragene blir satt inn til operasjonssentralen. Det vi ser i forventningene hos publikum, som er dem vi skal skape trygghet for, er at det som er interessant for dem, er tiden fra når hendelsen oppstår til den er avsluttet. For publikum er det viktig at politiressurser kommer til stedet når de trenger oss, understreker Strand

– Blir permanent

Oslo politidistrikt er med sine forholdsvis korte avstander, og store ressurser i forhold til arealet, i en særstilling.

Selv om politidekningen per innbygger ikke er optimal, er Oslo likevel utrolig heldige, mener Strand. For geografien påvirker i høyeste grad responstiden.

– Gjennomsnittlig responstid for de 1290 oppdragene er veldig bra. Det har noe med å gjøre at mesteparten av dem skjer i sentrum, med kort utrykningstid. Men dette er egentlig uinteressante tall, for utfordringene ligger der det tar lang tid, forklarer han.

Nettopp derfor har Strand nå tatt fatt på de 13 prosentene av januar-oppdragene med målt responstid på over 15 minutter.

– Hvor ligger utforingene her? Styrer vi ressursene våre riktig? Fordeler vi patruljene riktig i Oslo? Vi vet jo en del om hvor alvorlige hendelser skjer, som at det for eksempel er mye i sentrum på lørdag kveld. En ting er også ressurser på stedet, men har vi riktig ressurs på stedet? Det er vanskelig å måle. Jeg synes det er utrolig spennende å gå inn i dette, sier politioverbetjenten.

Og responstidsmålingen kommer Oslo politidistrikt sannsynligvis til å fortsette med.

– Jeg regner med at det blir en permanent ordning, sier Strand.

– Ønsket er bare å få det mer automatisert, for i dag gjøres alt manuelt. Det krever ressurser, men det mener jeg er verdt det. Systematisk arbeid med responstiden, vil medføre at denne vil bli redusert på en del oppdrag.