MIK-øvelse på Tøyen i Oslo, april 2012.
MIK-øvelse på Tøyen i Oslo, april 2012. (Foto: Erik Inderhaug)

Opplever færre skader med MIK

Både politi og demonstranter har fått det tryggere etter innføringen av mobilt innsatskonsept (MIK) i Oslo politidistrikt.

– Etter at vi innførte MIK, ser vi at de personskadene vi hadde før, nå er så godt som fraværende. Både for politi og andre, sier innsatsleder Thor Langli i Oslo-politiet.

Den erfarne politioverbetjenten er fagansvarlig for MIK, konseptet som ble innført i hovedstaden i 2004/2005 etter modell fra det danske politiet.

MIK brukes i situasjoner hvor politiet trenger å holde kontroll på potensielt voldelige menneskemengder - for eksempel under demonstrasjoner.

MIK-sperring.jpg
MIK-sperring.jpg Foto: Politiforum
– Med MIK får vi ikke den konfrontasjonen vi hadde tidligere, for med større avstand til demonstrantene blir det ikke den samme fysiske konfrontasjonen med en motpart som kunne slå, sparke og kaster stein. Skadene det kunne medføre, er så godt som eliminert, sier Langli videre.

Unngår to fronter

Han trekker fram tre av hovedmomentene i MIK som sentrale for at skadepotensialet nå har blitt redusert betraktelig.

Det ene er dialog med arrangører av demonstrasjoner og markeringer, hvor en skaffer seg informasjon om hvem det er politiet står overfor, og hvor disse ansvarliggjøres som arrangører.

I mange tilfeller anmodes arrangøren om å stille med egne vakter for å ta seg av eventuelle uregelmessigheter i egne rekker.

Arrangørene ønsker selv at det ikke skal bli bråk, og ved godt samarbeid varsler de derfor politiet ved mistanke om at fremmedelementer kan lage bråk, sier Langli.

Ønsker å være avventende

Hvis det blir små uregelmessigheter tar arrangørens egne vakter seg av dette. Dermed unngår politiet å rykke inn med politistyrker, og potensielle bråkmakere har dermed ingen motpart å la aggressiviteten gå utover, forklarer innsatslederen.

– Som et utgangspunkt ønsker vi å ha våre innsatsstyrker avventende, ute av syne, slik at det ikke blir fokus på politiet men på budskapet. Vi har selvfølgelig dialogpolitiet og eventuelt sivile gripegrupper i nærområdet. Hvis det skulle bli bråk prøver vi å ordne opp ved hjelp av de sivile, slik at det blir minst mulig oppstyr. Blir det mye bråk, rykker også uniformerte raskt inn og jobber etter innarbeidede handlingsmønstre og i formasjoner, sier Langli.

Både før og under selve arrangementet har politiet sektorpatruljer ute med hver sine ansvarsområder. Også i disse situasjonene er det viktig at politiet opptrer korrekt, og er blide, hyggelige og imøtekommende, understreker innsatslederen.

– Tas ut i forkant

En vesentlig del av arbeidet er også å sjekke ut potensielle bråkmakere som bærer på gjenstander som kan benyttes til å skade personer og materiell.

– Dermed kan grupper eller personer som har planlagt å forstyrre arrangementet ved å lage bråk, tas ut i forkant, forklarer politioverbetjenten.

Det er viktig, sier Langli, å unngå at bråkmakere får etablert en frontlinje, slik at det blir to statiske fronter, hvor politiet står på en rekke og motparten på en annen og kaster stein.

– Når det er politi både på sidene og bak dem, er det mindre attraktivt å kaste stein, fordi de vet at det er stor sjanse for å bli tatt.

Viktige kjøretøy

Den siste nøkkelfaktoren er kjøretøyene, som fungerer som politimannskapenes skjold.

– Dette er fullsikrede kjøretøy som det er lite interessant å kaste stein på. Ingenting knuses, og ingen skades. Eneste reaksjon fra politiet er at den som kaster, blir pågrepet og innbrakt. Tidligere, uten kjøretøy, kunne mannskapene som sto i gata få store mengder med stein kastet mot seg slik at det oppsto skader, og politiets sperrekjeder mistet formasjonen.

Det skjer ikke når demonstrantene møtes av sikrede MIK-biler, og spesielt ikke når truckene til Oslo-politiet står i sperringer.

– Det er ingen som prøver seg på dem. Ingen har klart å forsere disse truck-sperringene. I tillegg til å stoppe bråkmakere, er det i høyeste grad et kjempegodt HMS-tiltak, fordi egne styrker heller ikke blir skadet, understreker Langli.

– Var et mål om færre skader en intensjon ved å innføre MIK?

– Ja. At ytringsfriheten blir enda bedre ivaretatt, samt at vi unngår skader på egne mannskaper og andre, var av de viktigste momentene, svarer han, og bruker et eksempel fra tiden før MIK var en realitet for Oslo politidistrikt:

– Før trente alle mannskapene på det å gå gjennom flammer, fordi vi måtte påregne å bli truffet av Molotov cocktails. Det har vi nå kunnet slutte helt med.

MIK Molotov cocktail-øving.jpg
MIK Molotov cocktail-øving.jpg Foto: Thor Langli

Til toppen