Opplevde enormt medietrykk

I dagene etter angrepene mot Oslo og Utøya, ble hovedstaden raskt beleiret av presse fra hele verden. Pressesjef Unni Grøndal var på jobb på politihuset på Grønland da hun hørte smellet fra bomben.

– Da det umiddelbart begynte å røre seg i gangene her, og jeg fant ut at det hadde vært en eksplosjon, gikk vi raskt ut og bekreftet at det hadde vært en eksplosjon i Regjeringskvartalet. Det var viktig å få ut informasjon så tidlig som mulig, forteller hun til Politiforum.

Siden så ikke Grøndal seg tilbake. Den første uka besto av svært lange og intense arbeidsdager.

– Utenlandske medier var veldig raskt på telefonen, og var vel nesten de første vi snakket med. De var også tidlig på plass i Oslo, og vi var i kontinuerlig kontakt med media fra inn- og utland. Det var et ekstremt medietrykk jeg aldri har sett maken til. De ringte og kom fra Japan, Kina, Russland... hele verden. Den første natten sov jeg kun i halvannen time på sofaen på kontoret, sier pressesjefen med et skjevt smil.

Fikk inn bistand

Til vanlig jobber det fem personer på kommunikasjonsenheten til Oslo politidistrikt. Kun Grøndal var på arbeid da det smalt, men de fire andre kom raskt på plass så fort det lot seg gjøre da alvoret i situasjonen ble klart.

– Vi er et team som fungerer godt sammen til daglig og har øvd på ulike settinger, noe som kom godt med, sier hun.

Oslo politidistrikt fikk raskt bistand fra kommunikasjonsansvarlige fra blant annet Politiets Utlendingsenhet, Kripos og UP, samt Troms, Helgeland, Follo og Romerike politidistrikt.

– Det var også viktig for oss å få inn folk som jobbet med kommunikasjon til daglig. Samtidig begynte vi etter hvert å bli slitne, og da var det fint å få inn noen med friske øyne. Dette var helt uvurderlig for oss, forklarer Grøndal, som understreker at de også samarbeidet meget godt med Politidirektoratet.

Pressesjefen er klar på hvor viktig det er med kommunikasjon under slike hendelser.

– Det er om å gjøre å få ut informasjon til publikum raskt. For oss er det viktig at publikum føler seg trygge og vet at politiet gjør alt de kan for å redde liv, understreker Grøndal.

– Hvordan vil du vurdere innsatsen på pressesiden?

– Jeg synes vi alt i alt har gjort en god jobb, og nådd fram med viktige budskap og nødvendig informasjon til publikum. Jeg håper virkelig at politiet har nådd fram med informasjon til de som ble direkte berørt. Om vi har lykkes i å nå fram til alle, vil vi få svar på etter hvert, svarer hun.

Grøndal lar seg imponere av hvordan politiets pressetalspersoner taklet møtet med pressen i en ekstrem situasjon.

– Det har vært mange utfordringer, og jeg synes de har taklet medietrykket og de mange møtene med pressen på en god måte. Det er vanskelig med alle de spørsmålene de får i en slik setting, for de kan ikke svare på alt.

Stort informasjonskrav

Kort tid etter bombeangrepet, opprettet Oslo politidistrikt et pressemottak som kunne svare kontinuerlig. Mottaket ble bemannet av politijurister med medieerfaring, som fulgte alle pressekonferansene for å se hva de kunne videreformidle, og svarte på telefoner døgnet rundt. Den største mediemessige utfordringen i startfasen, var å avholde pressekonferanser inne i Politihuset på Grønland.

– Politihuset var jo under politibeskyttelse til å begynne med, og å ta inn masse mediefolk var dermed en stor oppgave. Vi aksepterte kun de som hadde pressekort, og slapp dem kun inn i hallen, sier Grøndal.

Under en slik ekstrem hendelse er også informasjonsbehovet til media enormt. Det ble møtt med daglige pressekonferanser, hvor politiet informerte om situasjonen.

– Der var det selvfølgelig en balanse om hva vi kunne si eller ikke si. I begynnelsen ble det heller ikke gitt enkeltintervjuer. Det var ikke mulig i forhold til den jobben vi skulle gjøre, sier pressesjefen.

– Men jeg vil skryte av media, som i denne settingen viste stor forståelse for at politiet ikke kunne svare på alt, og at vi ikke kunne svare hver enkelt, understreker hun.

– Hva tenker du om at gjerningsmannen ble identifisert av media så tidlig?

– Dette er en helt spesiell situasjon, og han ville nok blitt identifisert uansett. Det ville vært vanskelig å holde tilbake navnet. Så får media gjøre sine vurderinger, men dette var en helt spesiell setting.

- En god arbeidsplass

Hvordan presseberedskapen fungerte under angrepene mot Oslo og Utøya, vil bli evaluert i løpet av høsten. Sannsynligvis kommer også et mediebyrå til å vurdere mediebildet for Oslo politidistrikt under og etter 22. juli.

– Da vil vi se på ting som vi kunne gjort annerledes, understreker Grøndal, som i likhet med store deler av etaten opplevde det som givende å bidra i tiden etter angrepene.

– Det var godt å være på jobb og føle at man kunne gjøre noe. Vi ble jo også sterkt preget da vi begynte å se omfanget og hvor mange mennesker som ble drept. Da er det godt å være på jobb og kjenne på fellesskapet i politiet. Når dramatiske hendelser skjer, er dette en god arbeidsplass å være på.