Nesten all trening for Beredskapstroppen og andre aktører bør skje i det nye beredskapssenteret, kommer det fram i konseptvalgutredningen. Her fra en tidligere trening for Beredskapstroppen.
Nesten all trening for Beredskapstroppen og andre aktører bør skje i det nye beredskapssenteret, kommer det fram i konseptvalgutredningen. Her fra en tidligere trening for Beredskapstroppen. (Foto: Thomas Haugersveen)

Nytt beredskapssenter: Derfor ble Alnabru vraket

Muligheten for større treningsarealer, mindre innsyn og bedre sikkerhet andre steder, tippet avgjørelsen i Alnabrus disfavør.

  • Endret

Den 23. september kom meldingen fra Justis- og beredskapsdepartementet om at tomta på Alnabru i Oslo blir forkastet som lokasjon for politiets lenge planlagte beredskapssenter - åtte år etter at tomta først ble lansert. I stedet går regjeringen videre med to alternative tomter, en på Grønmo i Oslo og en på Taraldrud i Ski.

Men allerede under et møte mellom Politidirektoratet (POD) og Justis- og beredskapsdepartementet den 16. juni i år, ble tomta på Grønmo trukket fram som det foretrukne alternativet. Anbefalingen kom i den hemmelighetsstemplede konseptvalgsutredningen (KVU) om nytt beredskapssenter, som ble igangsatt i mai 2014.

SIBO-landsby og skytebane

I et brev fra POD til departementet i etterkant av møtet i juni, trekkes det fram flere momenter som tippet avgjørelsen i Alnabrus disfavør. Der påpekes det at arbeidet med KVU «avdekket et behov om at senteret skal imøtekomme ambisjonsnivået om at tjenestepersonell skal være gripbare og klare for utrykning innen 15 minutter 24/7. […] For å oppnå dette er det avgjørende at minimum 90 % av alle treningene kan gjennomføres på senteret».

Politidistriktenes ønske om mer samvirketrening og kompetanseoverførende tiltak fra de nasjonale bistandsressursene, gir videre en målsetting om årlig samvirketrening for distriktenes innsatspersonell på beredskapssenteret. Dette skal primært gjelde IP3-mannskaper.

I brevet understreker POD at dette «setter andre krav til utforming av politiets nasjonale beredskapssenter gjennom behov for arealer til planlegging, gjennomføring og evaluering av samvirketrening». Som eksempler på hva som behøves, trekkes det fram blant annet:

  • SIBO-landsby (øvingsområde som forestiller bebygget område red.anm).
  • 200 m utendørs skytebane.
  • Ankomstmulighet for kjøretøy til kaldt og varmt treningshus fra bakkenivå på minimum tre sider.

«Gevinsten med et uteområde av en slik størrelse er at all grunnutdanning, vedlikeholdstrening og en god del sertifiseringer kan gjennomføres på senteret», påpeker POD. Samtidig gir dette rom for tilhørende fasiliteter for hospitering, samt at «det arealmessig er tatt høyde for organisering som et særorgan».

Bedre sikkerhet

Et av de største ankepunktene mot Alnabru-tomta, har lenge vært nettopp størrelsen. Tomta i Groruddalen ligger inneklemt til, mellom både jernbane, veier og industriområde, og har svært begrensede utvidelsesmuligheter. Et skisseprosjekt utarbeidet av Statsbygg, viser likevel at det er nok plass til å bygge senteret der.

Da justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) i august i fjor lanserte den langt større Grønmo-tomta som et reelt alternativ, sa han dette i en pressemelding.

– Grønmoalternativet gir flere muligheter enn det er plass til på Alna, og er således et nytt og spennende alternativ som sammen med skisseprosjektet på Alna vil være grunnlag for regjeringens videre behandling.

I brevet fra POD til departementet fra juni i år, trekkes også mulighetene ved Grønmo-tomta fram.

«Grønmotomten er mer skjermet for innsyn og støypåvirkning til omgivelsene, og har en størrelse som gir fleksibilitet med hensyn til krav til sikkerhet og fremtidig utvikling av tjenestene, for å kunne imøtekomme det til enhver tid gjeldende trusselbilde», skrives det.

Blant annet vises det til at det er større muligheter for å ivareta ansattes sikkerhet på Grønmo-tomta, både i vanlig drift, ved øvelser og ved aksjoner.

«Ett eksempel på dette er skjermet parkering for ansatte i politiet som til enhver tid befinner seg på det nasjonale beredskapssenteret», skriver POD.

Bedre egnet for helikopter

Grønmo-tomta vurderes også å gi «vesentlig bedre betingelser» enn det som er minstekravene i Forskrift om utforming av helikopterplasser. Her trekker POD fram blant annet:

  • Clearway på terreng.
  • Store, hinderfrie flater.
  • Redusert støy for omgivelsene med inn- og utflyging.
  • Bedre grunnlag for samvirke fra Forsvaret (helikopterstøtte) og sivile beredskapsressurser.

Det økte tomtearealet gir også utvidete logistikkmuligheter, noe som blir vektlagt i KVU om beredskapssenteret. I brevet fra POD pekes det på at det innenfor perimetersikringen for eksempel er «oppnådd en forbedret innbyrdes plassering for raskeste aksjonsvei og kort responstid» for de forskjellige enhetene som skal bli hjemmehørende på beredskapssenteret.

For området utenfor perimeteren, pekes det på at tre alternative aksjonsveier ut fra senteret er en «klar forbedring».

«Samlet gir denne logistikkløsningen og den endrede organiseringen av senteret en vesentlig forbedring fra hvilke muligheter som Alna-tomten gir», understreker POD.

I tillegg viser også beregninger at et beredskapssenter på Grønmo blir 840 millioner kroner billigere enn om det skulle blitt bygget på Alnabru.

Grønmo-tomta nederst i bildet er sammen med Taraldrud litt lenger sør de to alternativene til beredskapssenter. Innerst i fjorden øverst i bildet, ligger Oslo sentrum.
Grønmo-tomta nederst i bildet er sammen med Taraldrud litt lenger sør de to alternativene til beredskapssenter. Innerst i fjorden øverst i bildet, ligger Oslo sentrum.

Flere planer for tomta

Om Grønmo faktisk blir valgt som tomt for politiets beredskapssenter, gjenstår å se. Som POD påpekte i sitt brev i juni i år, «er det svært viktig at det ikke oppstår forsinkelser i fremdrift. […] Fremdriften vil kunne utfordres av andre interessenter på tomten».

Tidligere har det både blitt foreslått rulleskianlegg og anlegg til et mulig Oslo-OL i 2022 på tomta, og Oslo kommune har fortsatt et ønske om å bygge et idrettsanlegg og et paralympisk senter på tomta. I september ble dessuten Grønmo-tomta regulert til såkalt aktivitetssone i den nye kommuneplanen til Oslo kommune. Hvordan dette vil slå ut for planene om et beredskapssenter, er foreløpig uvisst – kanskje åpner det døra for å legge beredskapssenteret utenfor hovedstadens bygrense.

Daværende ordfører Anne Kristine Linnestad (H) i Ski kommune, tipset like før påske i år departementet om en 687 mål stor tomt på Taraldrud – et område som grenser mot Oslo kommune noen kilometer sør for Grønmo.

Og da Alnabru ble offisielt vraket som tomt i september, hadde også Taraldrud kommet på bordet som et aktuelt alternativ sammen med Grønmo. Det skal i følge Anders Anundsen være to like sannsynlige alternativer, flere år etter at Alnabru først ble lansert.

Nå starter Justis- og beredskapsdepartementet forprosjektering av de nye alternativene. For 2016 er 25 millioner kroner satt av til formålet.

Kunne man ikke snart bygget et helt beredskapssenter for pengene som er brukt på utredninger?

– Grønmo har aldri blitt forprosjektert, og det er nok sånn at på prosjekter til mer enn 750 millioner kroner, så er man pålagt kvalitetssikringer og forprosjekt før vedtak om bevilgning fra Stortinget. Men vi er næremere enn noen gang, for Alnabru ville aldri blitt bygget, sier Anders Anundsen til Politiforum.

Til toppen