SKREKKNATTEN: Soldater og redningsmannskap i Paris natt til 14. november 2015, da terrorister utførte en rekke koordinerte bombe- og skyteangrep flere steder i byen. 130 mennesker mistet livet. Politiet mener det er naivt å tro at et lignende angrep ikke vil ramme Norge. I går rammet terroren også Brussel.
SKREKKNATTEN: Soldater og redningsmannskap i Paris natt til 14. november 2015, da terrorister utførte en rekke koordinerte bombe- og skyteangrep flere steder i byen. 130 mennesker mistet livet. Politiet mener det er naivt å tro at et lignende angrep ikke vil ramme Norge. I går rammet terroren også Brussel. (Foto: Pierre Constant/AFP/NTB scanpix)

Når terroren rammer

Hvor godt rustet er norsk politi til å håndtere en alvorlig terrorsituasjon lik den som har rammet Europa?

Paris i Frankrike i november. Brussel i Belgia i går. Terroren har rammet Europa hardt de siste månedene.

Vi hopper fram i tid. Det er fredag 15. mai og varmt i været. To dager før 17. mai er det travelt på butikker og kjøpesentre av folk som skal gjøre innkjøp til den kommende festhelgen. Nesten samtidig, ved hvert av de to største kjøpesentrene i utkanten av Oslo, ruller det klokken 12.30 fire SUV-er inn i parkeringsanleggene.

Inne i bilene sitter det til sammen ti menn kledd i kjeledresser. De er bevæpnet med AK-47, gamle AG-3 fra det norske forsvaret, diverse pistoler, ammunisjon og håndgranater. Rundt livet har noen av dem bombebelter.

Terrorister. Alle med samme bakgrunn fra krigene i Midtøsten og med klar tilknytning til IS. De ønsker maksimal eksponering og har stålsatt seg på at de ikke kommer til å overleve helgen.

Terroristene entrer kjøpesenteret og klokken 12.45 kaster de granater inn i to butikker. Målet er å skape størst umiddelbar effekt – før de begynner å skyte. Terroristene ønsker ikke å ramme spesifikke personer, de vil bare drepe så mange som mulig.

Hendelsen kommer brutalt og overraskende på både PST og myndighetene. Terrorberedskapen var ikke styrket, ingen hadde sett dette komme.

Må ikke være naive

I dette fiktive terrorscenarioet beskrives et fryktinngytende attentat ved to av utkant-Oslos største kjøpesentre. Scenariet ble lagt fram på Linderudseminaret 2015, bare uker etter terroristangrepet på Paris 13. november.

Tomm Berger, innsatsleder.
Tomm Berger, innsatsleder. Foto: Astrid-Helen Holm

Tomm Berger, innsatsleder i daværende Asker og Bærum politidistrikt, gjestet seminaret for å snakke om politiets beredskap og reaksjon i forbindelse med et mulig terrorangrep. Bergers påstand er at det har skjedd mye bra beredskapsarbeid på plansiden og organisasjonssiden i etterkant av 22. juli, men at det fortsatt er mangel på politipatruljer til å operasjonalisere planene.

– Skulle det skje en stor hendelse på Sandvika storsenter eller et annet sted i distriktet, er vi fullstendig klar over at det vil ta tid før vi får nok ressurser. Det jeg ønsker meg, er en bedre grunnbemanning, slik at vi blir i stand til å gjøre mer i den første kritiske fasen før vi får forsterkninger, sier innsatslederen.

– En annen viktig ting vil være å få på plass beredskapsordninger slik at man er sikker på at det er personell tilgjengelig dersom behovet oppstår. I vårt distrikt har det ikke vært noen beredskapsordninger knyttet til den operative virksomheten, fortsetter han.

Innsatsleder Tomm Berger under Linderudseminaret.
Innsatsleder Tomm Berger under Linderudseminaret. Foto: Astrid-Helen Holm

Som i Paris, gikk terroristene i det fiktive scenariet koordinert til verks mot myke mål, med hensikt om å drepe så mange de kunne. Berger er klar på at man må være forberedt på at et terrorangrep kan finne sted også i Norge.

– Det er naivt å tro at en terrorhendelse ikke vil kunne skje i Norge. Vi har Kronan i Trollhättan, terrorangrepet i København og senest i Paris. Hendelser i utlandet kan ha påvirkning på vårt trusselbilde, sier han.

– Stort øvingsutbytte

Thor Langli fra Oslo-politiet er en av Norges mest erfarne innsatsledere. Han var på jobb da det smalt 22. juli 2011, og forteller at det i fagmiljøet snakkes mye om scenarioer lik det fiktive terrorangrepet beskrevet under Linderudseminaret.

– I perioder med forhøyet trusselbilde avholdes også faste scenariomøter med ledere på taktisk nivå, slik at alle skal være best mulig forberedt ved en eventuell hendelse.

I regi av politioperativ fagutvikling har Oslo politidistrikt i 2015 gjennom 15 uker øvd på terrorscenarier på kjøpesentre i Oslo. Øvelsene har foregått i samarbeid med brann- og helsevesen gjennom PLIVO-konseptet. Omkring 1.200 tjenestepersoner fra politiet og 300 fra helse har deltatt.

– Øvelsene ga stort utbytte og bekreftet også viktigheten av at nødetatene er effektive sammen under en masseskadesituasjon, sier Langli.

Selv om det ble øvet på PLIVO-hendelser, da «skyting pågår», også før 22. juli, føler Langli at politiet nå er mer mentalt forberedt på at store hendelser også kan skje her til lands.

– Jeg opplever at styrken er bra trent og vet hva som kreves av dem. Jeg mener vi også nasjonalt har veldig mange dyktige innsatsledere, operasjonsledere og operasjonssentraler som er klare til å ta lederansvar og som er forberedt på å håndtere veldig alvorlige og utfordrende hendelser.

Gjenkjennelse

Den erfarne innsatslederen sier beredskapstroppen og bombegruppen i Oslo politidistrikt har god spesialkompetanse som vil være nyttig i en eventuell terrorsituasjon, i tillegg til UEH-styrkene og politihelikopteret. Han trekker også frem politiets planverk som positivt.

– Det er ikke bare PLIVO-prosedyren som beskriver handlingsmønstre og hva som forventes. Det gjør også ulike tiltakskort, som for eksempel skarpe oppdrag, selvmordsbombere og eksplosiver. Planverket er kjempeviktig å ha på plass, slik at man har en kunnskapsplattform å stå på. Sammen med erfaring fra øvelser og hendelser vil man føle en mye større grad av trygghet når situasjonen er der, sier Langli.

SE OGSÅ: UEH-mannskapene øver på T-banen i Oslo.

Gjenkjennelsesaspektet trekker han fram som viktig.

– I scenariet kjenner jeg igjen litt av stemningen fra 22. juli, med folk som skriker, ber om hjelp, og alvorlig skadde og døde personer. I en slik situasjon vil det være en spesiell lukt av på stedet av røyk og sprengstoff. Alt dette har en påvirkning på den enkelte, sier Langli.

Han poengterer at det er viktig å ha øvd og å være forberedt slik at man har gjenkjennelse i situasjonen og vet hva som forventes av en i situasjonen.

– Jeg husker veldig godt fra evalueringene etter 22. juli at flere av tjenestepersonene sier at de kjente seg igjen i situasjonen og visste hva om kom til å møte dem av sanseinntrykk. Det fordi vi i forkant hadde vi hatt flere samlinger der vi snakket om hva som ble forventet av politiet under hendelser med blant annet selvmordsbombere og kraftige eksplosjoner, det vil si terrorscenarioer.

På samlingene ble det vist en dansk film som viste hva som skjedde og hvordan det så ut etter eksplosjonene i Madrid i 2004 og i London i etterkant av bombene 7. juli 2005.

– Det bidrar til at man er bedre forberedt og dermed tar de riktige grepene i tilnærmet riktig rekkefølge.

KAOS: Terrorangrepet i Paris natt til 14. november 2015 er det dødeligste siden andre verdenskrig. Her tar redningsmannskaper seg av overlevende etter angrepet på konserthallen Bataclan, der 90 publikummere på en Eagles of Death Metal-konsert ble drept i en gisselaksjon.
KAOS: Terrorangrepet i Paris natt til 14. november 2015 er det dødeligste siden andre verdenskrig. Her tar redningsmannskaper seg av overlevende etter angrepet på konserthallen Bataclan, der 90 publikummere på en Eagles of Death Metal-konsert ble drept i en gisselaksjon. Foto: Thibault Camus/AP/NTB scanpix

En mental endring

Tore Bjørgo er professor ved Politihøgskolen med spesialisering blant annet innen terrorisme. Han sier det har skjedd en mental endring, både hos politiet og befolkningen, i etterkant av terrorangrepene mot regjeringskvartalet og på Utøya.

– Noe som var slående etter 22. juli, var hvor mentalt uforberedt politiet og politiets ledelse var. Det gikk langt ut på kvelden før ledende personer i Politidirektoratet (POD) skjønte at vi måtte plukke opp planene for terrorberedskap. At man ble tatt sånn med buksene nede var det som var mest sjokkerende, sier Bjørgo.

Siden den gang har det skjedd en kraftig mentalitetsforandring, sier Bjørgo.

– Man har forstått at sånne ting kan skje i Norge, og at det kan komme fra ulike hold. Man hadde nok en forventning og trodde at et angrep ville komme bare fra militante islamister, men det viste seg å være noe helt annet.

Også på den operative siden mener Bjørgo at han ser forandring. I 2011 var ikke systemene på plass på samme måte i dag.

– I disse dager skjer det en endring i politisystemene som gir mer robuste alarmsentraler i stand til å ta inn større hendelser, med erfarne folk som får mange flere henvendelser i løpet av et år. Man har også rustet opp politiet generelt bedre trening for å håndtere kritiske sitasjoner. Det er mer mannskap som er sertifisert for skarpe aksjoner, og er operativt bedre rustet, sier Bjørgo.

– Når, ikke om

Innsatsleder Berger påpeker at dagens terrortrussel først og fremst ikke dreier seg om store, organiserte terroraksjoner som krever omfattende planlegging og logistikk.

– Det er aksjoner utført av enkeltpersoner eller små grupper med enkle midler mot myke mål eller symbolmål som symboliserer motstand mot Islam, som for eksempel politi og forsvar, sier han.

Berger nevner også andre som kan oppfattes som at de nedverdiger Islam – slik som karikaturtegnere, jøder og Israel – som eksempler på symbolmål.

– Slike aksjoner er lettere å iverksette og vanskeligere å avdekke på forhånd. Når det er sagt, så­ virket det jo som at terroren i Paris bar preg av visse forberedelser og involverte flere personer slik at vi må også være forberedt på at noe slikt kan skje i Norge.

Den åpne trusselvurderingen til Politiets sikkerhetstjeneste (PST) forespeiler at terrortrusselen fra ekstreme islamister vil ha en negativ utvikling. I sin siste trusselvurdering har PST vurdert terrortrusselen i Norge som noe redusert, primært på grunn av svekkelser i de norske ekstremistmiljøene. Men på bakgrunn av utviklingstrekk i trusselbildet mot Norge vurderes det fortsatt som mulig at det vil forekomme forsøk på terrorangrep.

– Spørsmålet er kanskje ikke om det kommer til å skje en ny hendelse i Norge, men når og hvor den skjer. Den dagen er det viktig at det er politifolk på jobb til å håndtere hendelsen, sier Berger.

– God hverdagsberedskap

Terrorforsker Cato Hemmingby ved Politihøgskolen sier at utviklingen med tanke på militante islamister har gjort at trusselbildet fortoner seg annerledes enn tidligere når det gjelder det generelle trusselnivået.

Cato Hemmingby, terrorforsker.
Cato Hemmingby, terrorforsker.

– Den type trusler har kommet noe nærmere, særlig på grunn av oppblomstringen av enkelte miljøer, kombinert med fremmedkrigerproblematikken de siste år. Vi skal allikevel huske at terrorisme fortsatt er et lavfrekvensfenomen generelt, og det er forskjeller på situasjonsbildet i enkelte sentrale land i Europa og Norge. Frankrike er for eksempel i større grad et uttalt mål, islamistmiljøene der er større og de har et mer polarisert samfunn.

Hemmingby mener den etterretningsbaserte tilnærmingen i utgangspunktet er det viktigste i terrorbekjempelsen.

– Fanger man det ikke opp her, eventuelt kombinert med at tips utenfra uteblir, er god hverdagsberedskap helt sentralt. I stor grad er det ordinært politi som først må håndtere en terrorhendelse, og derfor er det viktig å ha fokus på slike scenarier på IP3- og IP4-nivå. Nasjonale kapasiteter som Beredskapstroppen og bombegruppen er fremst forsterkningsressurser som kommer til sin rett når hendelser går over et visst tidsrom, sier han.

Ifølge Hemmingby er hovedutfordringen i Norge begrenset tetthet med politi, i kombinasjon med et langstrakt land, som gir utfordringer for responstid og kraftfullt rettet innsats. De er to faktorer han mener det er vanskelig å gjøre noe med.

– I praksis er den beste hverdagsberedskapen mot terror økt tetthet av politi der det er mest sannsynlig at slikt vil inntreffe. I Norge er det bare politiet som besitter kapasitet til å ta seg av væpnede aktører og jo mer politi man har i nærheten, jo fortere kan man komme til og nøytralisere faren.

Til toppen