Hva ligger det egentlig bak de to strekene på skuldrene til politistudenter? En del politikunnskap - og en del filosofi, skriver student Julia Alvær.
Hva ligger det egentlig bak de to strekene på skuldrene til politistudenter? En del politikunnskap - og en del filosofi, skriver student Julia Alvær.

– Når jeg står ved vannkanten og skal hoppe uti, kan jeg mye om determinisme og naturalisme, men lite om å faktisk redde liv

Hva slags kolleger skal vi bli for dere i fremtiden? spør studenten.

Om et halvt år skal jeg ut i praksis. Om et halvt år skal jeg være klar for «alt». Det føles litt ut som om tiden renner ut – at jeg må kunne alt og være forberedt. Jeg vil fortsatt være student og «studere» - men jeg vil også ha politimyndighet og gå uniformert. Mannen på gata vil kun se at det er to striper i stedet for to stjerner på skulderen min. Ellers vil jeg bli ansett som en «politi» og likeverdig som mine kolleger. Det er spennende å tenke på – men samtidig også veldig skremmende fordi jeg føler at mitt første år på Politihøgskolen ikke har forberedt meg godt nok.

I faget «yrkesetikk» er det nå obligatorisk oppmøte. Her lærer vi om naturalisme, determinisme og om gamle filosofer. Møter du ikke opp i timen, får du heller ikke gå ut med vitnemål fra PHS. Samtidig har de fjernet arbeidskravet i livredningstesten. Å kunne livredning er ikke lenger obligatorisk. Verken å gjennomføre eller å bestå.

Den dagen jeg står ved vannkanten og skal hoppe uti, kan jeg mye om determinisme og naturalisme, men svært lite om det å faktisk redde et liv.

Er dette en konsekvens av akademiseringen av PHS? Karakterene skal være utgangspunktet for å bli sett i en søknadsbunke. Konsekvensene av dette blir at vi studerer under press og at vi vektlegger de tunge obligatoriske fagene, for det er her vi får karakterer. Det som ikke er et arbeidskrav blir nedprioritert, for det er så mye annet å lese på. Realiteten blir dermed at vi må pugge gamle filosofer og etiske begreper fremfor å øve på å redde liv. Dessverre.

Julia Alvær, styremedlem i PF-studentene Foto: Privat

I fagplanen står det at vi skal ha kunnskap om livredning. Vel, nå har jeg jo litt kunnskap, som for eksempel at det er fem innblåsinger og tretti kompresjoner. Men det blir en annen sak å gjøre dette igjen om ti måneder når det står mellom liv og død. Hvis noen mener at fire timer i en svømmehall er nok til å redde liv så tar de ganske feil. Frem til da blir det ikke noe mer øving, terping eller kursing. Nå er vi ferdige med livredning. Straks skal vi ut i praksis, uvitende om hva som venter oss.

Når sant skal sies så har de fleste i min klasse bestått livredningsprøven. Dels på grunn av egen kveldstrening og dels på grunn av tidligere kurs. Men det blir som med alt annet: Vi må øve, lese, pugge og sitte våkne til seint på natt, for døgnet har ikke nok timer for en politistudent. Når fagplanen sier vi skal lese 1800 timer og døgnet bare har 24 timer – når skal vi få tid til å lære å bli medmennesker, kollegaer og å redde liv? Får vi de beste politistudentene ved at de sitter på lesesalen hele dagen og leser tung vitenskapsteori? Flinke akademikere blir vi. Men det er det.

I tillegg har faget arrestasjonsteknikk blitt komprimert fra 70 til 48 timer. Vi har fire timer med undervisning i pepperspray, og ti timer med batong. Innøvelse og trening må skje på egenhånd på kveldstid. Samtidig som vi skal pugge de etiske begrepene.

Det finnes selvfølgelig en mellomting, og jeg sier ikke at det ene faget må vike for det andre. Men som en liten oppfordring så spør jeg dere: Hva slags kollegaer skal vi bli for dere i fremtiden?

Til toppen