Når alt kan skje

Norske politimenn forventes å gå inn i ekstremsituasjoner med fare for sitt eget liv. Men er de egentlig forberedt? Løsningen kan finnes i Canada.

Ideen er hentet fra hvordan canadisk politi sikrer at egne mannskaper har nødvendig kompetanse til å håndtere de svært krevende situasjonene operativt politi skal løse.

22. juli-terroren klargjorde for alle at politifolk har en plikt til å handle, selv i situasjoner som utsetter tjenestemannen for livsfare.

– I Canada har de kjørt konseptet Immediate Action Rapid Deployment (IARD) siden 2007. Dette er utviklet i forkant av norsk politis konsept «skyting pågår». Canadierne har lånt ideer fra politiet i USA, og siden tilpasset det canadiske forhold, sier innsatsleder Frank Johnsen Formo ved Midtre Hålogaland politidistrikt.

Han er en av politidistriktets instruktører i operative disipliner. I 2007 deltok han sammen med politiførstebetjent Jan Eirik Holen på Canadiernes IARD-opplæring.

Canadiernes tilnærming til skarpe situasjoner i områder med større folkemengder, har tiltrukket seg oppmerksomhet også fra nederlandsk og australsk politi.

Se video fra beredskapstreningen i Canada her

Scenariobasert trening

I 2010 var Jan Eirik Holen og politiførstebetjent Knut Holen i Canada for å lære mer om scenariobasert trening.

Bakgrunnen for konseptet var flere tilfeller hvor kriminelle forsøkte å drepe og skade så mange som mulig.

– Vi hadde en ekstremt dyktig kursansvarlig. Han klarte å sette folk i modus til å motta hva som egentlig ligger i konseptet «skyting pågår», og hvilke krav som stilles, sier Formo.

Styrken i opplæringen var at det hele var scenariobasert trening, hvor kjappe teorier gikk hånd i hånd med pratisk trening.

– Under scenariotreningen ble kursdeltagerne fulgt av instruktør hele tiden, og det var aldri mer enn tre elever per instruktør. Det var en grundig sjekkliste for å bli godkjent på taktikken, og instruktørene merket seg hvordan prestasjonen var. Etter hver gjennomføring, fikk alle deltagere en muntlig og skriftlig tilbakemelding i form av en utfylt sjekkliste, sier Formo.

Kursdeltakernes prestasjoner ble gradert som følger:

* Fremragende

* Profesjonell

* Trenger forbedring

* Uakseptabel

Fikk kursdeltagerne resultatet «uakseptabel», betydde de at de ikke var operativt godkjent.

Fikk de «trenger forbedring», ble de gitt anledning til å trene på ettermiddagen, og komme tilbake til ny prøve dagen etter.

Gjennomgår retningslinjer

1. mars la Stortingets 22. juli-kommisjon fram 14 forslag til et tryggere Norge.

I ett av punktene heter det at «Stortinget ber regjeringen gjennomgå retningslinjene for «skyting pågår», samt gjennomgå opplærings- og oppfølgingstilbudet til ansatte i politiets operative avdelinger for å sikre at disse er i stand til å håndtere situasjoner hvor sivile angripes med våpenmakt».

Audun Buseth, nå nyvalgt hovedverneombud for politiet, etterlyste allerede i 2010 bedre opplæring og sikkerhet knyttet til "skyting pågår"-konseptet.

Leder for Politidirektoratets (POD) Beredskapsseksjon, Oddbjørn Mjølhus, svarte da i et intervju i Politiforum at «man velger tross alt dette yrket frivillig», og viste til at den enkelte tjenestemann har et ansvar for å kunne løse oppdrag man blir satt til på en forsvarlig måte.

Han var tilfreds med PODs opplegg. Men nå ser det ut som om Stortinget tenker det samme som Buseth gjorde i 2010.

Ved Midtre Hålogaland politidistrikt er de uansett allerede i full gang med å forbedre både operativ opplæring og kvalitetssikring av politimannskapene, inspirert av canadisk politi.

– Det er i hvert fall et ønske fra vår side, og noe vi vil tilstrebe å få til, sier UEH-leder i Harstad, Frode Hansen.

Vil ha mer trening: – Jeg savner en debatt innad i politiet etter 22.juli. er den enkelte tjenestemann virkelig klar for å engasjere, og gå inn i en situasjon med fare for sitt eget liv, spør UEH-leder Frode Hansen.

Med en grundig sjekkliste for hånd – basert på det canadiske opplegget – blir hver enkelt innsatspersonell i Midtre Hålogaland politidistrikt sjekket for om de har nødvendige kvalifikasjoner til å bli operativt godkjent.

Dette skjer under den årlige obligatoriske operative treningen, og er et kraftig lokalt løft i forhold til å kvalitetssikre at politifolkene er i stand til å håndtere skarpe operative situasjoner når de får operativ godkjenning.

Detaljert sjekkliste

I treningen i Canada, ble politifolkene testet i «taktikk og egensikkerhet», «ferdigheter og teknikker», «profesjonalitet», «lov og retningslinjer», «juridisk evaluering» og «inngrep», med en rekke underpunkter på hver ferdighet.

– Den detaljerte sjekklisten på hver enkelt kursdeltager fungerte som en individbasert sertifisering. Arbeidsgiver får på den måten kvalitetssikret at hver operativ politimann er i stand til å ta vare på egen og kollegers sikkerhet i skarpe situasjoner. Treningen i Canada ga en sterk følelse av mestring. Enten man var to, tre eller fire, fikk man en følelse av at man som operativ politimann var en formidabel kapasitet som et lag, sier Formo.

Til sammenligning mener han den ordinære 40 timers årlige opplæringen norske politifolk gjennomfører på langt nær gir samme mestringsfølelse og kvalitetssikring på individnivå.

– Norsk politi sjekkes på at man har vært deltager på opplæringen, uten at kvaliteten på kursdeltageren blir sjekket og dokumentert, sier Formo.

Han fremhever at de canadiske politifolkene viste en veldig ydmykhet.

– De aksepter tilbakemeldinger, gikk inn for å forbedre seg. Dette var ikke noe demokratisk debattforum, men basert på klare tilbakemeldinger.

Ble selv instruktører

Formo og UEH-leder Jan Eirik Holen fra Narvik bestod en skriftlig og praktisk eksamen så godt at de fikk forsette på instruktørnivå.

– De manglet instruktører på det neste kurset, og spurte likegodt oss som de første utlendinger om vi kunne være instruktører for deres egne politifolk. Klart vi sa ja. Og da endte vi opp som instruktører for politifolk tilsvarende vår IP 3 og 4, sier Formo stolt.

De norske politimennene må ha gjort en god jobb. Av 42 deltagere, var det kun seks som ikke ble operativt godkjente instruktører.

Og noen som før var godkjent som instruktører, mistet instruktørgodkjenningen.

– Vi så at vestlig polititaktikk er ganske lik over landegrensene, og at vi enkelt kan samarbeide med politifolk i den vestlige del av verden. Etter oppholdet i Canada skrev vi en evalueringsrapport til POD hvor vi fortalte om våre erfaringer, sier Formo.

Senere har Midtre Hålogaland politidistrikt tilpasset sin operative trening på 40 timer med lærdom fra Canada.

– Med et tilbakeblikk, ser vi at det vi tok med hjem, kunne kategoriseres som «skyting pågår», uten at dette var kjent som et eget begrep på den tiden.

Opplegget har fanget oppmerksomhet, og Formo var i fjor invitert til den svenske politihøgskolen hvor de foredro om opplegget.

– Vi er helt avhengig av instruktørens formidlingsevne for å få folk i modus til å få tro på konseptet. Hos norsk politi har den praktiske delen alt for få øvelser. Min erfaring er at det er for lite fokus på kvalitet, og tilbakemeldingene fra instruktøren er for tilfeldig når man ikke har en egen sjekkliste for hver enkelt kursdeltager. I tilegg er det for mange elever på hver instruktør, sier Formo.

Han beskriver det norske opplegget som for mye informasjon på papir som er lite egnet til å omsette i praktisk handling.

– Det er slik at politifolkenes mentale forberedelser, kontroll på egen utrustning og hvor flink man er til daglig, vil slå ut når det blir en kritisk hendelse. Når finalen står ute på oppdraget, er ser vi at det generelt sett er veldig lite samtrening, og alt kan skje. Politiets oppgaveløsning er avhengig av at de som er på jobb må kunne gjøre jobben. De må være mentalt forberedt, de må tørre, og de må vite at dette fungerer.

Formidable krav

Politifolk i skarp operativ tjeneste, blir stilt overfor enorme krav til oppgaveløsning, samtidig som de kan måtte risikere livet.

– Vi forventes å gå inn i ekstremt farlige situasjoner med fare for eget liv. Vi er satt til å løse all verdens oppdrag av formidabel karakter. Da er det et paradoks at vi trener så lite på skarpe situasjoner og oppgaveløsning som vi gjør, sier UEH-leder Hansen.

Han mener det ikke er samsvar mellom ansvaret de får, og muligheten til å trene for å håndtere disse vanskelige oppdragene.

– I dag er det «eneste» konkrete kravet at mannskapene skal treffe pappskiva som står stille, og at man har vært «tilstede» på IP-treningene. Skal vi være en beredskapsressurs, må vi settes i stand til å løse de vanskelige oppdragene, sier Hansen.

Uansett hvor godt et konsept blir presentert på nasjonalt nivå for politiet, hviler det et enormt ansvar på den enkelte tjenestemann. Hvordan skal politiet sikre seg at man vet at den enkelte tjenestemann er i stand til å forstå taktikk, bruke sitt utstyr, og finne løsninger?

– Svaret er at vi må trene på rett måte gjennom scenariobasert trening med mange ulike forutsetninger. Det er ikke tilstrekkelig at vi gjemmer oss bak et opplegg fra 2009 med de erfaringene politiet nå har. Husk at ingen situasjon er lik. En taktikk vil derfor aldri bli mer enn veiledende. Det er mengden av trening som gjør politifolkene i stand til å improvisere, og til å vente det uventede. 40 timer operativ trening i året er for snaut når vi skal trene på noe av det vanskeligste og farligste vi kan gjøre, sier Formo.

Hansen sier han savner en debatt innad i politiet etter 22. juli.

– Er den enkelte tjenestemann virkelig klar for å engasjere, og gå inn i en situasjon med fare for sitt eget liv? Med den opplæring politifolkene i dag gjennomfører? Jeg mener nei, det er vi ikke. Vi ønsker rett og slett å løse oppdragene på en så god og sikker måte til beste for samfunnet som har satt oss til å gjøre jobben, sier han.

Samarbeid med Forsvaret

UEH-karene fra Harstad og Narvik skryter uhemmet av et tett og nært samarbeid med Marinejegerkommandoen i Ramsund.

Flere ganger har de trent sammen med marinejegerne i nærkamp og scenariobaserte øvelser. Men samarbeidet gjelder kun øvelser, for under skarpe oppdrag, er det ikke noe formalisert samarbeid.

På mange måter setter dette skapet på plass overfor de som etterlyser et bedre samarbeid mellom politi og Forsvaret.

Forsvaret har ingen beredskap som dekker øyeblikkelige aksjoner, der står politiet helt alene. Samarbeidet går på å hjelpe hverandre under øvelser, og sammen gjøre hverandre gode.

Men når det kommer til å løse reelle skarpe oppdrag, står politiet uansett alene på grunn av behovet for øyeblikkelig innsats.

– Vi tilbyr politiet på UEH-nivå å trene i våre fasiliteter som er optimalisert for trening. Samarbeidet gjør at vi får en felles forståelse for situasjonen. Vi har for lenge tenkt at ingenting rammer oss. Men vi er en del av den globaliserte verden. Norge er aktiv i utenrikspolitikken på en rekke av verdens «hotspots». Det gjør at Norge får sin del av internasjonal oppmerksomhet på godt og vondt, sier en av marinejegerne til Politiforum.

Han ønsker ikke å gjøre sin identitet kjent.

Anlegget i Ramsund tilbyr effektive treningsfasiliteter med 14 forskjellige skytebaner, gymsal, taktikkbygg, forlegning, kantine og korte kjøreavstander. Alt lagt til rette for effektiv trening.

Her kan det trenes nærkamp, skarpskyting og scenariobasert trening.

– Samarbeidet med Forsvaret gjør at vi får profesjonelle rollespillere. Summen er at våre øvelser blir bedre. Saken er at vi må trene på det som er vanskeligst. Behersker man det, er alt annet lett. I skarpe oppdrag presterer man ikke mer enn det man har trent på, sier Formo.

Han presiserer at de følger norsk polititaktikk, og ikke militære direktiver, før han i all nordnorsk beskjedenhet sier:

– Hos Marinejegerkommandoen har vi de beste treningsfasilitetene i landet.

Til toppen