Beskrivelsene «sparereform » og «fjernpolitireform» går igjen blant politiansatte. – Treffer skiva godt, sier reformprosessor Paul Larsson. (Foto: Privat)

– Nærmest knusende

Professor ved Politihøgskolen, Paul Larsson, mener politikere og politiledere får så hatten passer.

– De som har svart er særlig entydige på noen av de mest sentrale målene i reformen. Det er særlig troen på nærhet ved reformen, men også på den magiske variabelen utrykningstid, samt det demokratiske aspektet og troen på Politidirektoratet, som de ansatte er tydelige på. Og dette er jo på mange vis det viktigste, sier Paul Larsson.

Paul Larsson forsker på reformer og er professor ved Politihøgskolen. Han mener man skal være forsiktige med å generalisere etter en undersøkelse der svarprosenten ikke er skyhøy, men sier også at 6000 svar på Politiforums spørreundersøkelse ikke er ikke til å kimse av. De utgjør en stor del av de ansatte i etaten.

– Hovedinntrykket er overveldende negativt, nærmest knusende. Det suppleres i de åpne svarene hvor både politikere og politiledelse får så hatten passer. Sparereform og fjernpolitireform går igjen, og treffer jo skiva godt, konkluderer Larsson.

Professoren mener språket og den samme forståelsen som ligger bak reformene i flere andre land, også går igjen i den norske «Nærpolitireformen». Resultat av dette ser man gjennom økende byråkrati, flere ledere og ledd, samt enda sterkere belastning på utepolitiet, mener Larsson.

– Elefanten i rommet under hele denne reformen, kan oppsummeres med at man skal tyne mest mulig ut av politiet, eller «frigjøre ressurser» som det også kalles. Under dette ligger to premisser: Ingen eller minimal økning i antall ansatte, og en beskrivelse av politiet som ineffektive. Men hva man er ineffektive i forhold til, beskrives ikke.

Larsson synes ikke det er rart at politiansatte er mindre negative til, og mer usikre, på om reformen vil medføre robuste enheter. Dette er områder reformen kan gjøre bedre, mener han.

– For analytiske forebyggere og muligens en del som jobber med organisert kriminalitet, kan det trekke i riktig retning og man kan få positive effekter over lang tid. Det samme med gjelder ledelse, men man skal legge merke til at kun ti prosent tror på at «Det arbeides godt med kultur, ledelse og holdninger i reformen».

Til toppen