– Nå er det distriktene sin tur

Noe av det siste tidligere justis- og beredskapsminister Anders Andundsen gjorde før han overlot stafettpinnen til Per-Willy Amundsen, var å bestille en gjennomgang av økonomien i politiet. I dag ble den lagt fram, og den sier blant annet at hovedfokus i tiden framover bør være å «styrke det reelle handlingsrommet i politidistriktene».

Og det er noe også Per-Willy Amundsen kan si seg enig i.

– Ja, jeg er enig. Det er viktig å huske at vi til nå har bygget opp nødvendig kapasitet i blant annet PST og Politiets utlendingsenhet. Men det er klart at turen på mange måter er kommet til distriktene, sier Amundsen til Politiforum.

Han mener dreiningen i distriktenes favør allerede er i gang.

– Jeg opplever at vi er tydelige på det i årets budsjett, med tanke på hvordan vi fordeler pengene. Hele summen av de 295 nye millionene skal for eksempel ut til distriktene. Det innebærer at andre deler av politiet har måttet ta kutt. Så la vi i går 100 millioner kroner på bordet i revidert nasjonalbudsjett, som mange vil se kommer godt med. De skal gå uavkortet ut til distriktene, særlig biler, der det har vært utfordrende. Dette skal jeg følge opp i videre prosesser også, og det er ikke mangel på forståelse fra min side, lover justis- og beredskapsministeren.

Ikke fornøyd med mindre handlingsrom

Men tross at distriktene nå skal stå i fokus, har deres handlingsrom allerede rukket å bli redusert kraftig i inneværende regjeringsperiode. Siden 2013 er handlingsrommet redusert med 426 millioner kroner, ifølge rapporten. Det er ikke Amundsen fornøyd med.

– Selvfølgelig ikke på noen måte. Men så er det viktig å forstå at vi tross alt har styrket politiet. Det må ses i sammenheng med oppbemanning og at vi har økt beviglning med 2,5 milliarder. Nær halvparten har gått til distriktene, og sentralt har vi bygget med viktig IKT-satsning, pågående utvikling som ebskrives som gode.

Han er ikke overrasket over forholdene som påpekes fra konsulentene som har analyser politiets pengebruk, men mener også bildet er mer nyansert.

– Det er ikke riktig å fremstille det som om handlingsrommet er redusert med 426 millioner, for disse tallene tar ikke hensyn til effektivisering, for eksempel. Men jeg har forståelse for at det er stramt, gitt tre forhold: Vi står i en reform, har oppbemannet hvert år og er pålagt å effektivisere.

Enig i at mindre øremerking er en god idé

En som levner justis- og beredskapsministeren liten ære, er Aarbeiderpartiets nestleder og justiskomitéleder Hadia Tajik. Hun mener regjeringens politisatsning er en bløff, blant annet på grunn av alle øremerkingene som følger med budsjettmidlene. Øremerkinger er også et tema som berøres i rapporten fra konsulentene, som mener distriktene selv med fordel kan få mer å si i hvordan målene skal nås for politiet

– Er det aktuelt for deg å øremerke mindre?

– Det er jeg absolutt opptatt av. At vi skal frigjøre handlingsrom for distriktene. Så synes jeg det er merkelig når det er den fremste justispolitikeren i AP som kritiserer, for er det noen som øremerker, så er det dem. Også jeg merker meg at mange sier at det kunne blitt mer effektivt med mindre øremerking, men det fremstår temmelig hult når Tajik, i ønske om å vise handlekraft kritiserer dette, når hun på andre områder vil gå enda lenger i å øremerke midler.

– Hvor vil hun gå lenger?

– Jeg opplever at i konkrete saker, så ønsker AP å ta i bruk styring og prioritere ressursanvendelse på enkeltområder. Jeg tenker heller at man må tenke annerledes og la distriktene selv og politimestrene selv få bestemme.

– Har dere klart det i deres regjeringsperiode da?

– Jeg opplever ikke at vi er i mål på det. At vi må legge om litt i måten vi tenker rundt det. Men jeg har også tatt med meg andre erfaringer fra andre sektorer jeg har vært i før jeg ble justisminister, der jeg har sett at man har gjort det med hell, sier Amundsen, som sier han er bekymret for at rapporten avdekker manglende kontroll med de øremerkede midlene.

– Så er det viktig å påpeke at rapporten ikke sier at man bruker de øremerkede midlene feil. Det er kontrollrutinene som ikke er gode nok, og det må man må følge opp.

Forstår utfordringene med dobbel effektivisering.

Samtidig som politiet står i store endringer som skal frigjøre ressurser til mer politikraft, rammes politiet i likhet med andre statlige enheter, av avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, såkalte ABE-tiltak. Dette spiser penger fra politibudsjettet. Over 400 millioner over de siste budsjettene.

– Rapporten påpeker at det er bedre å finne større effektiviseringsområder sentralt, enn å kutte jevnt i alle distrikter. Men når man allerede er i en reform og effektiviserer ved å blant annet samle anskaffelser og IKT-systemer, blir ikke det bare effektivisering på effektivisering?

– Jo, og jeg er veldig ærlig på dette: Jeg har stor forståelse at det er krevende når det er mange prosesser på gang samtidig. Nye politifolk skal gjerne ha nytt utstyr og nye biler, samtidig som vi gjennomfører stor reform. Og når du da får ABE-reformen på toppen av det, så blir det tøft.

– Men hvorfor må dere kreve store ABE-tiltak da, når politiet allerede effektiviserer?

– Dette gjelder jo hele staten. Det er ikke urimelig å forvente at staten i likhet med mange andre aktører i samfunnet gjennomfører effektivisering. Men isolert for politiet er det ekstra krevende.

– Er det aktuelt å lette på effektiviseringstiltakene?

– Vi har pågående budjettprosesser, og tar det med oss videre. Det er så langt jeg kan gå, sier Amundsen.

Nå lover han å ta med seg rapporten videre i økonomiarbeidet i politiet.

– Vi gjør ikke dette for gøy. Dette dokumentet gir oss bedre grunnlag for å forstå hva vi bør gjøre videre.