Mangler ved PHS sine instruktører?

Jeg har arbeidet operativt i de fleste av mine 37 år i politiet. I tillegg har jeg lang erfaring som instruktør i operative disipliner både lokalt, for PHS og i utlandet. Jeg har også vært faglærer ved PHS i kriminalteknikk, og har med stor interesse fulgt utviklingen i opplæringen opp gjennom årene.

  • Endret

Når en arbeider i et «system», er det lett å gå i den fellen å tro at det vi gjør er så bra og ingen må komme her og kritisere. Kritikk er av det gode, så lenge den er saklig og inneholder et snev av sannhet. Noen velger å gå i «skyttergraven» og ta kritikken så personlig at de ikke er i stand til å se om det kan være noe fornuftig i den.

Jeg kjenner verken Leiv Kjetil Grimsrud eller Tania Randby Garthus, men de er sikkert flinke folk begge to på hvert sitt område. Begge har en viktig oppgave i studentopplæringen, men jeg tror ingen av dem har krav på «den eneste rette sannheten».

På den ene siden er det klart at studentene etter fullført B1 på langt nær har kunnskap og ferdigheter for å ta de riktige beslutninger i alle sammenhenger. Det er heller ikke meningen, da de er i en tidlig fase i utdanningen. På den andre siden kan det stilles spørsmål om utdanningen er blitt så «akademisk» at det hindrer dem i å tenke praktisk. Det må være lov å stille slike spørsmål uten å bli stemplet som negativ og ha manglende kunnskap om lover og instrukser. Hersketeknikk er mye brukt for å sette på plass debattanter man er uenig med, men det bør unngås i dette forumet.

Når jeg leser innlegget til Grimsrud, så ser jeg på det som et frisk innlegg fra en praktisk politimann. Tolkingen av politiinstruksen § 3-2 kan selvsagt også være interessant å diskutere. Det er vel ingen (eller svært få) som tror man skal sette håndjern på alle som politiet pågriper eller innbringer, uansett situasjon.

På den andre siden er «fare for vold» enten basert på tidligere kunnskap om arrestanten, den aktuelle hendelsen eller politimannen/kvinnens subjektive vurdering. Er han/hun redd for å bli utsatt for vold, kan det etter min oppfatning, ikke være tvil om at det er hjemmel for å sikre seg mot det ved bruk av håndjern. I øvelsen som ble beskrevet i innlegget til Grimsrud, var det fare for både bevisforspillelse, flukt og vold.

Vel, dette var ferske B2-studenter, og da er det fortsatt tid til å lære mye før de skal ut i selvstendig politiarbeid. Jeg opplevde faktisk noe lignende som instruktør ved avslutning på B3. Vi hadde en øvelse hvor det var pågripelse av farlig person bevæpnet med kniv. Etter at han ble avvæpnet med batong, var det en student som stilte seg tvilende til hjemmelen for bruk av håndjern.

Jeg er helt enig i at politimannen/kvinnen skal reflektere over alt man gjør både i og utenfor tjenesten. Imidlertid ser jeg ingen motsetning mellom det og «automatisering» i enkelte situasjoner. Jeg har reddet både mitt eget og kollegers «skinn» ved å være i stand til å reagere automatisk på opptreden fra kriminelle/sinnslidende (ikke nødvendigvis onde).

Det vil alltid være en diskusjon om hvor mange fag man skal ha i grunnutdanningen. Jeg har ingen fastlåst oppfatning av det, men PHS gjør smart i å lytte til også kritiske røster i etaten. Det er få som tør bringe dem fram i lyset, men jeg er sikker på at det står mange bak hver enkelt av dem.

Kanskje burde det ses på grunnutdanningen med nye øyne. Politiet har bruk for folk med allsidig bakgrunn, men slett ikke alle er egnet til skarpe oppdrag. Dette er imidlertid en annen diskusjon.

Til toppen