REGELRYTTER: Den stadig økende forvaltningskontrollen gir et voksende rettsbyråkrati, skriver artikkelforfatteren. Han mener det overskygger målet om mer kriminalitetsbekjempelse.
REGELRYTTER: Den stadig økende forvaltningskontrollen gir et voksende rettsbyråkrati, skriver artikkelforfatteren. Han mener det overskygger målet om mer kriminalitetsbekjempelse. (Illustrasjon: Hermund Storseter)

Lovens betydning for effektiv kriminalitetsbekjempelse

En vellykket politireform vil generelt ha stor betydning for effektiviteten i politiets arbeid. En velfungerende straffeprosesslov og politiregisterlov vil imidlertid også ha stor betydning for effektiviteten i politiets arbeid, ikke minst for deres kriminalitetsbekjempende arbeid.

Lovens brukere forholder seg i dag til et regelverk som blir stadig mer komplekst og uoversiktlig. Et regelverk med detaljerte plikt-, rettighets-, kontroll- og tilsynsregler som det blir stadig mer krevende for rettsandvender å leve opp til. Lovene opererer dessuten ofte med et juridisk begrepsapparat som ikke alltid er tilpasset godt nok – hverken til kriminalitetens språk eller det kriminelle trusselbilde.

Regelverk og effektivitet

Store deler av regelverket har i dag blitt så krevende å håndtere og forvalte rett, at selv de mest skolerte rettsandvendere i politiet må bruke mye av sin tilmålte tid og ressurser til å forstå, og til å anvende loven rett. Slik nødvendig ressursbruk kan lett gå ut over effektiviteten i deres saksarbeid.

Øystein Blymke

Politiregisterloven og straffeprosessloven er bare to lover i et omfattende regelhierarki som politiet og andre rettsandvendere må ha oversikt over og kunne beherske. Straffeloven, politiloven, forvaltningsloven, og skatteloven er noen av de mange andre - med sine tilhørende forskrifter, instrukser, rundskriv, og veiledende prioriteringsskriv.

Opplysninger skal brukes

Bruk av troverdige og verifiserte saksopplysninger om personer og hendelser er av avgjørende betydning for at politiet skal kunne løse en (straffe)sak, raskt, effektivt og rettssikkert. Alle de lovbestemmelsene som regulerer politiets bruk av opplysninger, har derfor som et viktig formål å ivareta rettssikkerheten og personvernet til personer involvert i saken. Et annet viktig lovformål er imidlertid å bidra til at saken løses, etterforskes og iretteføres på en effektiv og funksjonell måte.

Når det gjelder politiregisterlovens og straffeprosesslovens mange plikt- og rettighetsregler, er kompleksiteten og tilgjengeligheten nå slik, at det fordres økt opplæring, og økt faglige kompetanse for å kunne forstå, og praktisere regelverket rett, slik lovgiver, høyere påtalemyndighet og departement forventer.

Prosess og resultat

Den politiske og rettslige oppmerksomhet personvernet i dag har, ikke minst i polisiær og strafferettslig forstand, vil være utfordrende for politiet. Politiregisterlovens krav til behandling av opplysninger vil for eksempel kunne føre til en viss dreining av fokus for saksbehandlingen, fra full oppmerksomhet mot å løse saken raskt og effektivt, til full oppmerksomhet mot å innfri lovens omfattende krav til internkontroll, til tilsyn, og til innfrielse av lovens rapporteringskrav, om blant annet regel- avvik fra personvernbestemmelsene i regelverket.

I politiregisterloven og i straffeprosessloven er enkeltbestemmelsene utformet i den hensikt å kunne gi anvisninger om rett balanse mellom effektivitet, rettssikkerhet og personvern. Selv ikke den best skolerte saksbehandler eller jurist kan forventes alltid å lande med på det riktige eller rettmessige balansepunkt mellom de tre rettslige hensynene.

Personvernhensynet vil som oftest trumfe effektivitetshensynet. Det kan bety at viktige saks-/personopplysninger, sett med polisiære briller, verken kan registreres, lagres eller brukes i retten slik politiet ønsker. Da blir spørsmålet: Hvilke begrensninger for behandling av opplysninger ligger i selve lovens og forskriftens bokstav, og hvilke begrensninger er det opp til rettsandvenderens eget skjønn å tolke inn?

Materialet som denne artikkelen bygger på tyder på at denne avveining kan utgjøre et problem. Behovet synes derfor til stede for et enklere, mer fleksibelt og praktisk fungerende regelverk dersom politiets kriminalitetsbekjempende arbeid skal kunne effektiviseres.

Aktuelle problemstillinger

Hovedtemaet i det forskningsarbeidet artikkelen bygger på, er «betingelser for et effektivt politiarbeid». Det legges vekt på følgende problemstillinger:

 

  • Hva menes med funksjonelle lover, et effektivt politi, og en effektiv kriminalitetsbekjempelse?
  • Hva er innholdet i regjeringers lovforenklings- og effektiviseringsprosjekt?
  • Hvilken betydning vil nytt personopplysningsregelverk for politiet. EU-forordning, direktiv, personopplysningslov og politiregisterlov.
  • Hvordan bør en konsekvensanalyse av lovene legges opp?
  • Hvordan balanseres effektivitets-, rettssikkerhets- og personvernhensynet i regelverket for skjulte metoder?

Konsekvensanalysens betydning

Utrednings-/forskningsarbeidet vil særlig påpeke behovet for bedre kostnads-/nytteanalyser i lovforarbeidene, og for mer bruk av evalueringsanalyser. Analysegrunnlaget må i større grad enn i dag forholde seg til det faktiske, og et svært endret kriminalitets- og trusselbilde.

Lovenes språk og begrepsbruk må forenkles, og tilpasses bedre vår tid: En digital og webbasert virkelighet, der cyberkriminaliteten og avansert grenseoverskridende finansiell kriminalitet herjer, og utgjør en stadig større trussel mot vår velferd.

Kontroll og tillit

Et godt tillitsforhold mellom rettsandvender og overordnet lovmyndighet er også av stor betydning for lovfunksjonaliteten. Vi står i den sammenheng overfor et rettskulturelt problem. God lovforståelse og en riktig lovanvendelse er mye et spørsmål om god rettskultur, om gjensidig tillit mellom aktørene, og om rett bruk av et godt polisiært og rettslig skjønn. Et økt rettskulturelt fokus betyr ikke på noen måte at legalitetsprinsippet står i fare for å svekkes. Snarere tvert om.

Til slutt kan det derfor være på sin plass å advare mot den faren som kan ligge i for mye kontroll, tilsyn og rapportering. Den stadig økende forvaltningskontrollen genererer et stadig voksende rettsbyråkrati som lett kan overskygge mulighetene til å innfri de nevnte lovers primærformål som vel må være å bidra til en effektiv kriminalitetsbekjempelse?

 

Artikkelen er basert på et pågående forsknings/utredningsarbeid som i 2015-16 var forankret i en forsknings-avtale mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Universitetet i Bergen. Ved universitetet i Bergen har det for øvrig vært gjennomført et større forskningsprosjekt om «Strafferettssystemets funksjonalitet» (2014-2017), et forskningsprosjekt i regi av Juridisk fakultet – Institutt for strafferett UiB. Et produkt fra nevnte forskningsprosjekt var boken, Gyldendal: «Rettsfølelsen i strafferettssystemet – perspektiver fra teori og praksis». Artikkelforfatteren har skrevet kapittel 5 i nevnte bok: Personvern og rettssikkerhet i rettspolitikken: Om følelser og rettsfølelser i lovgivningsprosesser»

Øystein Blymke har tidligere (fram til 2016) vært ekspedisjonssjef i Justis og beredskapsdepartementet. For tiden gjennomfører han et utredningsarbeid for Justis- og beredskapsdepartementet (JD) og Politidirektoratet (POD). Arbeidet skal etter planen være ferdig i januar-februar 2019. Det leveres to rapporter med temaet: «Funksjonelle lover og lov-prosesser – Om rettslige betingelser for et effektivt politiarbeid»

 

 



Til toppen