- Lett å bli feiltolket når vi uttaler oss

Det var ment som en redegjørelse for politiloven og maktbruk i politiet, da Geir Heivoll, høgskolelektor ved PHS, uttalte seg til VG tidligere denne uka.

Politiet hadde stoppet en mann ved å kjøre på ham med politibilen, og Heivoll forsøkte å forklare hvordan politiets maktbruk på generelt grunnlag skulle stå i stil med trusselen. Men flere reagerte negativt. Blant annet i sosiale medier var det flere som mislikte at en PHS-ansatt i hovedstaden uttalte seg om en sak der detaljene ikke var kjent ennå.

- Det var ikke min intensjon, noe som også fremgår av saken. Min uttalelse var ment som en generell redegjørelse for noen hovedtrekk i politiloven paragraf 6 og 7, og særlig grunnprinsippene om at politiet kan bruke den makt som er forsvarlig og nødvendig. Ofte vil dette bety at den riktige form for maktbruk er en anholdelse og en samtale, bruk av håndjern eller lignende, sier Heivoll.

Det var aldri meningen å rette kritikk mot de enkelte handlinger fra tjenestepersonene i den enkelte situasjonen.

- Jeg prøvde å få fram at på generelt grunnlag så er ofte den riktige form for maktbruk en anholdelse og en samtale, bruk av håndjern eller lignende. Andre ganger vil det være riktig å bruke mer inngripende former for makt – alt avhengig av hva som er nødvendig og forsvarlig i den konkrete situasjon

- Har du fått mange reaksjoner?

- Jeg har hørt fra noen kolleger at det har kommet noen negative reaksjoner.

- Er det en vanskelig balansegang for dere PHS-ansatte å uttale dere til media, når uttalelsene ofte hentes inn i sammenheng med enkeltsaker?

- Jeg skal være forsiktig med å uttale meg på vegne av andre, men jeg vil nok tro at dette noen ganger kan være en utfordring for oss fagansatte ved PHS ja. Media kan pøve å trekke generelle uttalelser i retning av enkeltsaker og da kan man fort bli tolket i feil retning og bli tillagt meninger man kanskje ikke hadde, sier Heivoll.