Ledelse i politiet – nye krav og nye roller

Lederrollen er krevende, mangeartet og under press. Ledere påvirker resultater, kvalitet og etisk bevissthet. God politiledelse blir avgjørende for utvikling av etaten. Hva betyr de store endringer politiet har gjennomgått for politilederne og utformingen av deres lederroller?

Offentlig sektor utsettes for økt press om fornyelse og effektivisering. Det handler om markedsorientering. Sentralt er privatisering, konkurranseutsetning, kontraktsstyring og serviceerklæringer.

Det handler også om nye former for organisering og ledelse som er hentet fra privat sektor. Her kan nevnes desentralisering, strategisk ledelse, teamledelse, økt brukerfokus, mål- og resultatstyring og resultatlønn. New Public Management er samlebetegnelsen på dette. I Norge har særlig mål- og resultatstyring fått sterkt gjennomslag ved siden av desentralisert ansvar. Dette endrer kravene til ledelse. I de senere år har vi sett en ny endring mot blant annet mer styring, mer kontroll og økt sentralisering. Dette kalles Post New Public Management. Samlet sett er offentlig sektor og politiet er reformert.

Samfunnet er endret

Samfunnsutviklingen innebærer flere og komplekse utfordringer for politiet. Sentrale trekk ved samfunnsutviklingen er internasjonalisering, globalisering, teknologisk utvikling, økt utdanning, utvikling av kunnskapssamfunnet, demografisk utvikling og individualisering.

Kriminaliteten har også endret seg. Den er blitt mer kompleks og komplisert. Organisert og grenseoverskridende kriminalitet har fått et solid fotfeste. Dette skaper store og til dels nye utfordringer for politiet. Ansatte og ledere i politiet står overfor økende kompleksitet, turbulens og endringspress.

Politiet er endret

De siste tjue årene er politiet utviklet på mange områder. En reform er gjennomført som en av flere statlige reformer. Strukturen er endret. Ledelsessystemet og styringsformene har blitt modernisert og profesjonalisert. Det har skjedd stor utvikling innenfor IKT, teknologi og utstyr. Politiutdanningen er endret, etter- og videreutdanning likedan. Nye arbeidstidsbestemmelser er innført. Nye arbeidsmetoder har kommet til både for etterforskning og på det politioperative feltet. Kravet til resultater, effektiv ressursutnyttelse og kvalitet på polititjenestene samt evne til endring er blitt mer framtredende. Det samme gjelder kravet til åpenhet og dokumentasjon av ressursbruk og resultater. Samhandling med andre samfunnsaktører og samfunnsinstitusjoner er økt betydelig.

Politiet som kunnskapsvirksomhet

Politiet er en kunnskapsorganisasjon. Medarbeiderne er profesjonelle yrkesutøvere som har kompetanse, verdier, normer og etikk knyttet til utdanning og utøvelse av yrket. Den største gruppen har felles profesjonsutdanning. En økende andel av de ansatte tilhører generasjon Y. Disse har høy utdanning, er selvbevisste og opptatt av kompetanse og egen utvikling. Flere forskere har påpekt at arbeidstakere, spesielt innenfor kunnskapsintensive virksomheter, stiller nye krav, og utviser en endret holdning overfor sine ledere, arbeidsgivere og arbeidet i seg selv.

Medarbeiderne etterspør ved siden av autonomi, tydelig ledelse som gir retning, rammer og mening for dem. Dette er typisk for kunnskapsmedarbeidere. Denne gruppen vil øke i politiet i årene framover. Dette betyr utfordrende krav til ledere. De må mestre balansen mellom nærvær og fravær og mellom tillit og kontroll overfor sine ansatte.

Det legges stor vekt på kompetanse, faglig ekspertise, krav til utdanninger, godkjenninger og sertifiseringer i politiet. Vi ser profesjonalisering og spesialisering. Arbeidsideologien kunnskapsbasert politiarbeid er innført. Dette har stor betydning for ledere og ledelse.

Vi må vente at politiet i arbeidet med å sikre trygghet, forebygge og etterforske kriminalitet må samarbeide mer med andre offentlige etater, frivillige organisasjoner og aktører i privat sektor for å kunne løse oppgavene på en tilfredsstillende måte. Dette betyr nye krav for politiledere.

Spor av en ny politilederrolle

Klassisk hierarkisk styring preget politiet. Faglig ledelse og regelstyring var framtredende. Dette henger fortsatt delvis igjen. Verdibasert ledelse er innført, og etaten har mål- og rammestyring. Virksomhetsplaner og feedback på disse er satt i system. Kvalitets- og evalueringsstyring finnes også.

Det er ikke lenger kun faglig ledelse og regelstyring i norsk politi. Denne form for ledelse ble oppfattet som god og legitim. Det administrative lederansvaret som kan illustreres med budsjettstyring, virksomhetsplaner, evalueringer, dokumentasjon og rapportering, har økt betraktelig. I de senere år har personalledelse og strategisk ledelse fått plass. Vi ser at det har blitt andre forestillinger om ledelse og dermed hva lederrollen i politiet skal dekke.

Politilederundersøkelsen 2008 – 2010 viser politilederes situasjon. Den skiller mellom forventninger, faktisk utøvelse og ønsket utøvelse av politilederrollen. Generelt viser den markante forskjeller mellom forventninger, praksis og ideell bruk av tiden.

Politiledere bruker det meste av tiden sin på administrasjon og personalledelse i dag. Strategisk ledelse prioriteres sist av de fire formene for ledelse. Når politilederne ble spurt om hvordan de burde bruke tiden sin, svarte de strategisk og personalledelse som prioritet en og to. Resultatene indikerer at den nye lederrollen i politiet vil inneholde et klart strategisk fokus med vekt på å tilpasse etaten mot samfunnet og dets utvikling på en rekke felter. Mer vekt på personalledelse ønskes også.

Flere faktorer har betydning for hvordan ledere fyller sine lederroller og hvordan de leder. Personlig egnethet og erfaring som leder er sentrale faktorer. Rammefaktorer som føringer, økonomi og nettverk er også viktig. Utdanning i organisasjon og ledelse er en tredje betingelse for utvikling av rollen.

De endrede rammer og krav i og utenfor politiet påvirker utviklingen av politilederrollen sterkt. Politilederundersøkelsen viser også endringer i rollen. Reformene og endringene trenger ny forståelse og tenkning omkring utøvelse av ledelse også i forhold til relasjonene leder og medarbeider og for organisasjon og dens omverden. Lederes oppgave blir derfor å huske fortiden og å skape framtiden i et samspill med sine medarbeidere og etatens omgivelser. For å møte de endrede kravene til politiet, ønsker jeg meg faglig sterke, personlig trygge og målbevisste politiledere. Som har god ledelsesfaglig kompetanse tilpasset det ledelsesnivå de er på, og som i tillegg arbeider med å profesjonalisere sitt lederskap. Andre idealer for ledelse får fotfeste i politiet og preger lederrollen. Her ligger også muligheter til å skape nytt handlingsrom i en fremtidsrettet politilederrolle.

Til toppen