Kunnskap om kriminelle organisasjoner
Etterforskingen viste at tre menn av estisk opprinnelse og flere kvinner drev en utstrakt prostitusjonsvirksomhet i byen
I aprilutgaven av Politiforum skrev jeg om hvordan kriminelle organisasjoner fungerer. En mulig kunnskapsmatrise for bekjempelse av organisert kriminalitet er vist i tabell 1. Der skiller jeg mellom de tre kunnskapskategoriene til Lampe og de fire kunnskapsdimensjonene til Larsson. Jeg skiller dessuten mellom de tre kunnskapsnivåene kunne-hva (know-what), kunne-hvordan (know-how) og kunne-hvorfor (know-why). (Se tabell 1)
En av prosjektoppgavene på orgkrim-kurset ved Politihøgskolen stilte følgende spørsmål: Kan den kjente illegale omsetningen av dopingmidler i Norge defineres som organisert kriminalitet? Etterforsking av to konkrete saker viste at motivet til organisatorene var profitt. De drev ikke selv med kroppsbygging, men de hadde dopingomsetning som sitt levebrød.
Ingen av dem hadde annen legal inntekt. Det var også en pågående virksomhet som hadde vart i over 4 år med de samme kjøperne. Etterforskingen viste en klar rolledeling blant de involverte, og det var en stor grad av spesialisering. Blant annet ble det benyttet faste transportører som ble rekruttert blant langtransportsjåfører.
Et annet eksempel på mulig organisert kriminalitet er saken der tre personer ble dømt for menneskehandel med kvinner (trafficking). Kvinnene skulle være tvunget til vestlige land og holdt som gisler for å utføre seksuelle handlinger i Bergen. Etterforskingen viste at tre menn av estisk opprinnelse og flere kvinner drev en utstrakt prostitusjonsvirksomhet i byen. Utfordringen for etterforskingen var å sannsynliggjøre at nettverket drev som en organisasjon for å kunne benytte de utvidede etterforskingsmetoder dette ville gi politiet adgang til.
Via dagspressen fikk politiet avdekket aktuelle telefonnumre og personene bak disse ble identifisert. Spaning mot aktuelle adresser ble iverksatt, en organisasjon kom til syne, og kommunikasjonskontroll ble opprettet. Tradisjonell og utradisjonell etterforsking ble benyttet, og et mønster avtegnet seg. Kunder ble identifisert og avhørt. Slik bygget politiet saken opp inntil hovedmennene og kvinnene som sto for det utførende leddet ble pågrepet, varetektsfengslet og siden domfelt.
I tabell 2 er disse to eksemplene på organisert kriminalitet tatt med, i tillegg til en rekke andre. Dopingsaken er i tabellen brukt som eksempel på årsak til aktiviteten, hvor årsaken er at organisatorene vil tjene penger, altså profitt. Traffickingsaken er brukt til å illustrere skadevirkning ved aktiviteten, hvor skadevirkningen er at kvinner tvinges til å utføre seksuelle handlinger.
En av de største utfordringene ved etterforsking av terrornettverk er problemene knyttet til identitet. Dokumentforfalsning utføres av terrorister for å skape identitetsproblematikk. Dokumentforfalskning er ulovlig i henhold til Straffelovens paragrafer 182, 185 og 186. Det spesielle med dokumentforfalskning her er at årsaken til dokumentforfalskningen er å gjøre det vanskelig for politiet å etterforske terrornettverk. Dermed er årsaken til en kriminell handling (dokumentfalsk) å gjøre det enklere å utføre en annen kriminell handling (terror) uten å bli oppdaget. Dette er illustrert i tabell 2 for strukturkunnskap om årsaker.
Politiets sikkerhetstjeneste skal bidra til bekjempelse av organisert kriminalitet. Man kan se organisert kriminalitet og terror som nært beslektede fenomener, når det gjelder motivasjon, operasjonell taktikk og endelige mål. Gode falske identitetspapirer er blitt en grunnleggende forutsetning for at personer som bygger opp terrornettverk iEuropa kan reise fritt for å møte likesinnede. (Se tabell 2)
Organisert kriminalitet blir utført av kriminelle organisasjoner. For å kunne bekjempe organisert kriminalitet må politiet derfor forstå hvordan kriminelle organisasjoner fungerer. Jeg drøftet i aprilutgaven av Politiforum i hvilken grad kriminelle organisasjoner kan være forskjellige fra ikke-kriminelle organisasjoner. Europol mener at de viktigste satsingsområdene for kriminelle organisasjoner i Europa er narkotikasmugling, illegal folkevandring, menneskehandel og økonomisk kriminalitet.
