Kritisk lav bemanning

En natt patruljerte kun fire polititjenestemenn hele Haugaland og Sunnhordland politidistrikt – et område med 13 kommuner og 145.000 mennesker.

Skrekkeksempelet, hvor to patruljerende biler skulle ta seg av alle hendelser i distriktets 13 kommuner, var ekstremt. Likevel er det betegnende for bemanningssituasjonen. Stadig oftere opplever distriktets operative mannskaper at de kommer til kort.

– Vi driver rett og slett brannslokking, mener politiførstebetjent Odd Helge Åkset på ordensavdelingen.

Forebyggende arbeid og publikumsrettet innsats blir skadelidende når bemanningen er på det nivået den er, mener han. Terskelen for hvilke oppdrag patruljene velger å ta, blir stadig høyere. Meldinger om åpenlyst narkotikasalg blir ofte nedprioritert, fordi det binder opp for mange ressurser.

– Vi opererer i langt større grad som en beredskapsorganisasjon. Det er slitsomt å stadig måtte nedprioritere det vi tidligere gjorde noe med. Det blir et irritasjonsmoment.

Ingen på jobb

I 2009 la Haugaland og Sunnhordland politidistrikt om beredskapen i distriktet, gjennom det såkalte «Nytt operativt konsept» (NOK). Det betyr at operative mannskaper fra alle driftsenhetene i politidistriktet er satt opp på samme turnusliste. Med totalt snaue 160 politiansatte i hele distriktet, er det likevel vanskelig å opprettholde en robust operativ tjeneste, noe også evalueringsrapporten etter innføringen av NOK bemerker. Ledelsen i politidistriktet har selv definert hva som regnes som kritisk bemanning innenfor gitte tidsrom. Tre patruljebiler á to polititjenestemenn er det absolutte minimum.

– Vi opplever fra tid til annen at vi havner under den kritiske bemanningen, sier Åkset.

– Sist lørdag var det for eksempel ingen på jobb i Haugesund politistasjon fra 18.00 til 22.00. Og jeg har selv opplevd å patruljere alene på nattevakt, fortsetter politiførstebetjenten.

Mindre trygghet

Politiforum møter ham i matpausen på politihuset i Haugesund. Både han og kollegene uttrykker frustrasjon over ressurssituasjonen. Samtidig er de klare på at ledelsen ut ifra de økonomiske rammene som ligger i bunn, ikke kunne gjort mye annerledes.

– Gjennom omorganiseringen blir de operative mye mer samkjørt. Men vi er et vidstrakt distrikt. Hvis det møter én person på jobb i Suldal, som skal patruljere sammen med en fra Haugesund, så er det to timers kjøring mellom dem før de kan begynne å jobbe, forteller Åkset.

Også vissheten om at bistanden fra andre patruljer kan være så langt som to timer unna, påvirker de patruljerende mannskapene.

– Trygghetsfølelsen blir redusert når vi er lite folk på vakt. Jeg synes det er kjekt å være på jobb, men ikke når det er så lite folk, sier politibetjent Laila Kristin Eike.

Hun støttes av kollegaen.

– Det er klart at folk kan føle seg engstelige ved større hendelser, når de vet at backupen er fire mil unna. Da vegrer man seg i større grad, i forhold til sin egen sikkerhet, mener Åkset.

Ubesatte stillinger

Lokallagsleder Einar Endresen i Politiets Fellesforbund (PF) Haugaland og Sunnhordland, sier situasjonen i distriktet er kritisk. Med 1,06 polititjenestemenn per 1000 innbyggere, er distriktet langt unna målet om to per 1000.

– Driftsbudsjettet til distriktet er dessuten så stramt at 15 polititjenestemannstillinger står ubesatt, forteller han.

Belastningen på de som er igjen, gjør at gjennomtrekken på ordensavdelingen er stor. Bare de siste to årene har åtte polititjenestemenn ikke bare sluttet på ordensavdelingen ved Haugesund politistasjon – men i etaten. Mange av dem unge.

– Vi blir en mellomstasjon, konstaterer Endresen.

– Folk får en opplevelse av oppgitthet, og slutter i etaten. Vi har nok antageligvis en av landets yngste ordensavdelinger. Jeg gikk ut av Politihøgskolen i 1998, men er blant de aller eldste på avdelingen, supplerer politiførstebetjent Åkset.

Kollega Eike nikker vedkjennende.

– Alle med masse kunnskap slutter. Og studentene vi har her, får frustrasjonene fra oss som er igjen. De sier det ikke er kjekt å høre klaging fra oss, og det skjønner jeg, sier hun.

Dropper anmeldelser

Den lave bemanningen gir seg tydelige utslag. At det er få polititjenestemenn på jobb i distriktet, er allment kjent, både blant publikum og andre aktører – som utelivsbransjen i Haugesund.

– De er fullstendig klar over situasjonen. Til tider gidder de ikke ringe politiet, fordi de vet det tar altfor lang tid før vi kommer.

Vi ønsker jo det stikk motsatte, at de faktisk ringer oss så vi kan bruke det til å illustrere mannskapssituasjonen kontra oppdragene, forteller Åkset. Problemet er bruken av Fürst & Høverstad-modellen for å fordele ressurser til politidistriktene.

Der kommer politidistriktet svært dårlig ut, ettersom Haugesund by har for få innbyggere til å få et storbytillegg – uten å ta i betraktning antallet innbyggere i nærliggende kommuner som bruker Haugesund til sin by. For eksempel har Haugaland og Sunnhordland politidistrikt cirka 1200 flere årlige forbrytelser og 25.000 flere innbyggere enn Troms politidistrikt – men omtrent 40 færre polititjenestemenn. Dette fordi Tromsø utløser storbytillegget, i motsetning til Haugesund.

– Vi har vært tapere siden modellen ble innført, understreker lokallagsleder Endresen.

Blomster i sympati

Fordi det er allment kjent at det er få polititjenestemenn på jobb, mener lokallags-lederen å se en tendens med at politiet oftere møter fysisk motstand enn før – fordi lovbryterne vet at det uten politibackup er lettere å unngå straffeforfølgelse.

– Det var blant annet et tilfelle hvor politiet hadde pågrepet en person i distriktet, før en gjeng kom mot dem for å befri vedkommende, sier Endresen.

For den lovlydige delen av publikum, er det også en kjennsgjerning at politiet sliter med lav bemanning.

– Når vi endelig har mulighet til å gå fotpatrulje, så hører vi folk si «kjekt å se dere», forteller politibetjent Eike.

Og publikum har sympati for situasjonen.

– Fra tid til annen kommer det blomster til vakta og operasjonssentralen. De kommer fra folk som rett og slett synes synd på oss, avslutter Åkset.

Til toppen