KrFs partiprogram

Trygghet er en grunnleggende faktor i alle menneskers hverdag, og når lovbrudd begås, skal samfunnet sørge for rettferdighet. Rettsstat og rettssikkerhet er bærende prinsipper i et fritt demokrati.

Forebygging, politi og beredskap

Det beste verktøyet mot kriminalitet er forebygging. KrF vil derfor satse offensivt på kriminalitetsforebyggende tiltak, hvor samarbeid mellom ulike aktører, som politi, berørte familier, barnevern, konfliktråd, skoler og kommune står sentralt.

En kriminell løpebane begynner ofte i barne- og ungdomsårene. KrF mener det er viktig med gode fritidstilbud for barn og unge, og ønsker økt offentlig støtte til frivillige organisasjoner som driver slikt arbeid. Dette har en stor egenverdi, men er også forebyggende med tanke på rotløshet og kriminalitet. Ulike prosjekter rettet direkte mot ungdom i faresonen er også svært viktige.

KrF ønsker å støtte målrettede tiltak for å fange opp unge med høy risiko for å bli involvert i kriminell virksomhet. Frivillig oppsøkende arbeid i byene nattestid er også viktig, for eksempel gjennom Natteravnenes arbeid. Synlig politi har en klar forebyggende effekt, og vi bør derfor ha tilstrekkelig politidekning til at politiet blir synlige så vel i byer som i distriktene.

Barnevernet bør gis flere virkemidler overfor ungdom under den kriminelle lavalder som begår gjentatt alvorlig kriminalitet for å sikre nødvendig grensesetting. Barnevernet opptrer i slike sammenhenger på vegne av foresatte. Når ungdom er plassert i institusjon på grunn av sin adferd, bør barnevernet ha anledning til å holde ungdommen tilbake med tvang, og til å føre kontroll med rusmisbruk og besøk i institusjonen.

Mye kriminalitet er knyttet til bruk og omsetning av narkotika. Den enkelte rusavhengige bør henvises til et sted de kan få hjelp og oppfølging, og i dette arbeidet er det svært viktig at tilbud om avrusning og rehabilitering foreligger den dagen det er nødvendig. Åpent salg av narkotika i de større byene fører til rekruttering til rusmiljøet og skaper utrygghet og bidrar til ytterligere stigmatisering i befolkningen av rusavhengige med det største hjelpebehovet. Politiet må derfor gripe inn overfor åpenlys narkotikaomsetning og bruk.

Politiet skal være godt forberedt på beredskapsoppgaver. Sentralt i beredskapsarbeidet er utbygging av nødnettet og et nært samarbeid mellom de sivile nødetatene, samt med Forsvaret.

KrF vil følge opp målet om to polititjenestemenn per 1000 innbyggere innen 2020. Politiet trenger også et løft på utstyrssiden. Ikke minst gjelder dette IKT-systemene, men også når det gjelder biler og annet politiutstyr, finnes det i dag for mye utdatert og gammelt materiell.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har økende oppgaver i forbindelse med kriminalitet over landegrensene og overvåking mellom landene. PST trenger økte ressurser for å kunne ivareta landets interesser sett i lys av den voksende internasjonale kriminaliteten, fremvekst av ekstremistiske miljøer og behov for overvåkingstjenester. Nye overvåkingsmetoder må underlegges domstolskontroll for å ivareta personvernet på en god måte. Så langt det er mulig, skal tredjepart skjermes fra overvåking.

Ofre for menneskehandel i Norge må få beskyttelse og mulighet til et nytt liv. Særlig mindreårige asylsøkere er sårbare. Det er grunn til å tro at flere av de mange hundre barna som er forsvunnet fra asylmottak, er eller har blitt ofre for menneskehandel.

KrF vil

• Styrke kapasiteten til politiet og ansette flere politifolk.
• At politi- og lensmannsetaten skal være desentralisert og fortsatt være et nærpoliti.
• Sette krav til responstid for politiet på utrykning til ulykker og meldte hendelser der det er fare for liv og helse.
• Videreføre ordningen med fremskutt lagring av våpen i politibiler og ikke innføre generell bevæpning av politiet.
• Prioritere politifaglige ressurser til politifaglige oppgaver og overlate andre oppgaver, som for eksempel fangetransport og arrestforvaring til andre yrkesgrupper.
• Styrke politihelikopterdekningen.
• Styrke politiets kompetanse innenfor sjikane, trusler og annen kriminalitet som skjer gjennom nye digitale medier.
• Styrke politiets kompetanse i møte med psykisk syke.
• Intensivere arbeidet med en reform av politiets straffesakssystemer og sikre politiet gode og oppdaterte dataverktøy.
• Legge til rette for at SLT-modellen kan tas i bruk i enda flere kommuner.
• Øke politidekningen på utsatte tider av døgnet ved aktiv bruk av turnusen til politiet og ved at politipatruljer som hovedregel bemannes med én betjent på dagtid og to betjenter på kveldene.
• Styrke politiets tiltak mot mobil vinningskriminalitet.
• Avvise et forbud mot tigging.

Bekjempelse av kriminalitet

Vold og overgrep

KrF mener at etterforskning av volds- og seksualforbrytelser alltid skal være høyest prioritert av politiet. Innsatsen for å forebygge og redusere antall voldtekter må intensiveres med virkemidler som holdningsskapende arbeid, synlig politi, raskere og bedre etterforskning og en mer restriktiv skjenkepolitikk. Sedelighetssaker og familievold skal etterforskes og må prioriteres med en frist på samme måte som voldssaker. Det må være et krav at alle anmeldte voldtekter skal etterforskes på en skikkelig måte, herunder alltid avhør av anmeldte.

De fleste voldtekter skjer i private sammenhenger og fester. Det er viktig at seksualundervisningen i skolen styrkes gjennom et tydeligere fokus på grensesetting og respekt for andres grenser, samt bevisstgjøring på hvordan overdreven alkoholbruk kan gjøre det vanskeligere å sette grenser for både seg selv og andre.

De senere årene har antallet overfallsvoldtekter økt. Blant dem som anmeldes for denne typen voldtekter er menn med minoritetsbakgrunn overrepresentert. KrF mener det må satses mer på forebygging i nært samarbeid mellom norske myndigheter og ledere i innvandrermiljøer. Obligatorisk undervisning om voldtekt, kvinners rettigheter og normer må få større plass i introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere.

Kvinner som handelsvare

Kynisk pornoindustri og kriminelle bakmenn innen prostitusjon og trafficking har gjort mange kvinner til salgsvare. Flere mennesker lever som slaver i dag enn noen gang i historien. Ofre for menneskehandel i Norge må få beskyttelse og mulighet til et nytt liv.

Surrogatiindustrien må bekjempes slik at også denne formen for utnyttelse av kvinner tar slutt.

Internett har gitt svært enkel tilgang til pornografi på PC eller mobil. Påvirkningen fra porno kan være skadelig for barn og ungdom som søker å etablere sin identitet og kan også skape uheldig avhengighet hos voksne. KrF vil pålegge mobiloperatører og internettleverandører å tilby foreldre og andre som ønsker det gratis filter som sperrer denne tilgangen.

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner rammer ofte kvinner og barn. Det er et samfunnsproblem og et uakseptabelt maktspråk, ikke en privatsak, når vold og trusler om vold blir en del av hverdagen. Kvinner og menn som utsettes for vold i nære relasjoner må få tilbud om opphold på krisesenter og mulighet for ny identitet dersom det er nødvendig. Alle som trenger det, må få tilgang på voldsalarm. Det innføres en ordning med såkalt «omvendt voldsalarm» i de tilfeller der det er hensiktsmessig. Det må satses mer på forskning på voldsadferd og behandling av voldsutøvere.

Vold i nære relasjoner er en type kriminalitet som rammer ikke bare den som direkte blir utsatt for volden, men også barn og andre familiemedlemmer. Vold innenfor hjemmets fire vegger skjer i en sammenheng hvor man nettopp skulle være trygg, og pågår ofte over lang tid uten å bli oppdaget. Samfunnet har en plikt til å avdekke og stanse slike overgrep. KrF mener det bør lages en egen handlingsplan for barn som er blitt utsatt for eller har vært vitne til vold, for at vi skal kunne ivareta disse på en god måte. Det bør etableres familievolds-koordinatorer i hvert politidistrikt med kun familievoldssaker som arbeidsfelt.

Hverdagskriminalitet

Kriminalitet som rammer folk flest, som for eksempel lommetyverier, hytteinnbrudd og skadeverk omhandler hver for seg ikke nødvendigvis store verdier, men rammer et svært stort antall ofre, bidrar til økt utrygghet og påfører samfunnet store kostnader. Paradoksalt nok henlegges mange slike lovbrudd av politiet systematisk på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet, selv hvor det foreligger kjent gjerningsperson.

KrF mener at det ikke skal finnes slike lovløse rom i samfunnet og ønsker en nulltoleranse mot hverdagskriminalitet. Politiets henleggelsespraksis av slike saker er ikke akseptabelt. Politiet må sikres tilstrekkelige ressurser til å etterforske hverdagskriminalitet, og samtidig må adgangen til å henlegge straffesaker begrunnet med manglende saksbehandlingskapasitet fjernes.

Organisert kriminalitet

Politiet må ha tilstrekkelige ressurser og etterforskningsmetoder til å avverge og etterforske organisert kriminalitet. Straffenivået for organisert kriminalitet må økes og tilpasses det øvrige europeiske nivået for å unngå at Norge blir et lukrativt land å bedrive kriminalitet i. Man bør også arbeide med å få til økt bruk av soning i hjemlandet i stedet for i Norge.

KrF vil

• At voldtektsmottak må være tilgjengelig over hele landet og ha kompetanse til å sikre bevis.
• Gi politiet utvidede muligheter for videoovervåking av særlig utsatte områder, og sikre Datatilsynet nok ressurser til å kontrollere slik overvåking.
• At alle kommuner skal ha egne handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.
• Ha god dekning av krisesentre og barnehus over hele landet.
• At voldsutøvere som dømmes for brudd på besøksforbud bør kunne dømmes til å gå med elektronisk fotlenke i en periode.
• At prøvetaking og lagring av DNA tas ved siktelse etter de samme vilkår og regler som ved fotografering og registrering av fingeravtrykk.
• Styrke kapasiteten til politiet og tollvesenet ved utsatte grensestasjoner.
• Intensivere arbeidet mot trafficking og hallikvirksomhet.
• At ofre for trafficking skal få opphold i Norge.
• Opprettholde forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester.
• Styrke og sikre behandlingstilbudet for personer med voldelig adferd og seksualforstyrrelse.
• At personer som dømmes for ruspåvirket kjøring i alvorlige tilfeller kan dømmes til å måtte installere alkolås i bilen.
• Etablere en nettportal med informasjon og veiledning til voldtektsofre.
• At voldtektsofre skal ha krav på gratis psykisk helsehjelp.
• At det iverksettes forskning rettet inn mot omfanget av henlagte voldtektsanmeldelser.
• At det utvikles tilbud for systematisk behandling av unge som forgriper seg, i tråd med «Voldtektsutvalgets» anbefaling.
• Pålegge alle mobiloperatører og nettleverandører å tilby filter som sperrer pornografi på nett-tjenester uten ekstra kostnader for kunden. Foreldre skal kunne velge et slikt filter på sine barns mobiltelefon.
• At ofre for trafficking skal få opphold i Norge.
• Intensivere samarbeid over landegrensene for å bekjempe trafficking.
• Ta initiativ til en egen handlingsplan som er spesielt rettet mot barn som er ofre for menneskehandel.
• Styrke politiets kompetanse og ressurser innenfor området menneskehandel og forbrytelser mot barn.
• Utvikle et eget spesialtilbud med spesialtrent personell i form av et senter for barn som er ofre for menneskehandel eller som har vært barnesoldater.
• At det undervises i skolen ikke bare om slaveriet som en gang var, men at også det moderne slaveriet blir løftet inn i undervisningen.
• Øke innsatsen for å hindre vold i nære relasjoner og satse på forebyggende behandling for voldsutøvere.
• Sikre fullfinansiering av voldtektsmottak, krisesentre, incestsentre og ettervern for incestofre.
• Innføre 18. oktober som Antislaveridag i Norge for å sette fokus på problemstillingen.

Straff og straffeprosess

Strafferammene og straffutmålingen må gjenspeile hvor alvorlig samfunnet ser på forskjellige typer kriminalitet. KrF mener at straffenivået i volds- og sedelighetssaker skal heves, og forventer at domstolene følger opp Stortingets signaler og at hele strafferammen brukes. Det er også viktig med tanke på den allmenne rettsfølelsen. I drapssaker og svært alvorlige overgrepssaker bør det være mulig å fradømme straffedømte retten til å bosette seg nær offeret eller de etterlatte.

Gjennomført straff skal gi den dømte mulighet til å begynne på nytt. For samfunnet og den enkelte forbryter er rehabilitering et viktig formål med en gitt straff. En forutsetning for at lovbrytere skal leve et kriminalitetsfritt liv etter endt soning, er at de gis mulighet til å bli inkludert i samfunnet etter at straffen er ferdig sonet.

Utdanningstilbud i fengselet, tilbud om arbeid, praksisplass, bolig etter soning med tilhørende botrening og tilgangen til et nettverk utenfor det kriminelle miljøet er avgjørende for å komme ut av en kriminell livsstil. Samarbeid med frivillige organisasjoner i kriminalomsorgen er verdifullt og gir gode resultater. Det bør satses på nye alternative straffereaksjoner. Barn med foreldre i fengsel må sikres samvær på barnets premisser.

Mye kriminalitet er knyttet til omsetning og bruk av narkotika. Samarbeidet mellom kriminalomsorgen, psykiatrien og rusomsorgen om behandling er derfor viktig. Bruken av alternative straffereaksjoner som narkotikaprogram med domstolskontroll må opprettholdes, men narkotikaprogrammet bør i større grad benytte behandling i døgninstitusjon fremfor poliklinisk behandling. Behandlingstilbudet for rusavhengige som soner fengselsstraffer i ordinære fengsler må bli bedre, og flere rusmestringsenheter må etableres. Unge rusavhengige som idømmes fengselsstraff bør tilbys raskere soning av straffen slik at eventuelle behandlingstilbud kan iverksettes raskere.

Køene i straffesakskjeden er for store og må reduseres, blant annet ved at politiets ressurser til etterforskning og påtalearbeid må økes parallelt med at politiet operative kapasitet styrkes. Andelen tilståelsesdommer bør økes. KrF vil ha raskere straffegjennomføring og fjerne soningskøene. Det er spesielt viktig for førstegangskriminelle å sone straffen sin kort tid etter domfellelse, for å gjøre det mulig for dem å begynne et nytt liv så raskt som mulig.

Ofrenes og pårørendes stilling må ivaretas under straffesaksbehandlingen hos politiet og domstolen. Når gjerningspersonen er dømt til å betale erstatning til offeret, bør staten betale ut erstatningen på forskudd og deretter kreve inn pengene fra gjerningspersonen. I forbindelse med straffesaken må det være mulighet for konfrontasjonssamtale mellom offer/pårørende og gjerningsperson når offeret/pårørende ønsker det. Arbeid for å bedre barns og pårørendes rettigheter, som blant annet Stine Sofies Stiftelse driver, må sikres statsstøtte.

Det må etableres avtaler med flere land om fangeutveksling og soning i hjemlandet, og det må føres kontroll med at fangene som soner i hjemlandet faktisk soner straffen ferdig. Samtidig er det behov for bygging av flere fengsler i Norge for å ta hånd om det økende antallet varetektsfanger, og for å sikre at disse ikke blir sittende for lenge i politiarrest.

For å ivareta rettssikkerheten er det viktig at det sikres best mulig dokumentasjon av bevis- og vitneførselen i rettssaker. KrF mener derfor at det bør innføres obligatorisk lydopptak av forklaringer fra hovedforhandlingen i tingretten i alle straffesaker. Det er viktig å sikre disse opptakene godt slik at de ikke kan komme på avveier.

KrF ønsker å styrke ordningen med fri rettshjelp. Fri rettshjelp er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Behovet for rettshjelp er stort, særlig for de mest ressurssvake gruppene i samfunnet. Samfunnet vårt blir stadig mer komplisert, og det kan være vanskelig å orientere seg om hvilke rettigheter man har. KrF vil derfor ha en gjennomgang av dagens ordning med fri rettshjelp.

KrF vil

• Etablere flere soningsinstitusjoner for straffedømte under 18 år som er særlig tilrettelagt og hvor de soner adskilt fra voksne for å hindre rekruttering til et kriminelt miljø.
• At samfunnsstraffen endres fra å være én time for hvert tilsvarende fengselsdøgn som ellers ville vært idømt, til tre arbeidstimer for hvert tilsvarende fengselsdøgn.
• Fjerne muligheten for prøveløslatelse ved minstetid i forvaringssaker og innskjerpe permisjonsreglene.
• At det ved særdeles alvorlige forbrytelser, skal innføres en ordning med skjerpet forvaring som innebærer revurdering hver tiende år i stedet for hvert femte år.
• At personer som dømmes til tvungent psykisk helsevern på grunn av sterk gjentakelsesfare som utgangspunkt skal behandles i heldøgnsinstitusjon som ivaretar samfunnsvernet.
• Ha en gjennomgang av utilregnelighetsdefinisjonen og bringe denne i samsvar med internasjonal praksis.
• At elektronisk fotlenke i hovedsak bør benyttes ved sluttfasen av soning og overvåking ved prøveløslatelser.
• Gjennomgå domstolstrukturen og slå sammen tingretter i befolkningstette områder.
• Erstatte juryordningen i lagmannsretten med en utvidet meddomsrett, hvor lekmannselementet fortsatt står sterkt.
• Intensivere arbeidet for å hindre at narkotika blir tatt med inn i fengslene.
• At ordningen med forenklet forelegg bør utvides til flere typer straffbare forhold.
• At prøveløslatte som bryter vilkårene ved ny kriminalitet umiddelbart må tilbakeføres til fengselet for soning av resten av straffen.
• At straffedømte som ikke har tilstått skal kunne dømmes til å betale en større del av det offentliges omkostninger med straffesaken, inkludert forsvarerutgiftene, enn hva tilfelle er i dag.
• At ordningen med fri rettshjelp utvides til å gjelde flere saksområder, og at flere mennesker som har behov for det skal omfattes av ordningen.
• Styrke kriminalomsorgens mulighet for ettervern.
• At dødsstraff ikke skal innføres i Norge.
• Oppheve foreldelsesfristen for incest-, voldtekts- og drapssaker.
• Ha tiltak som sikrer god offeromsorg, blant annet ved å opprette et eget senter som har god kompetanse på overgrep mot barn.