Kognitive avhør - best mulig kvalitet

Advanced Witness Interview Course i Sussex, England, tier 3 tar for seg avhør av fornærmede og vitner i alvorlige straffesaker. Kurset varer tre uker og gir undervisning i kognitive avhør.

  • Endret

Dr. Becky Milne fra universitetet i Portsmouth var en av foredragsholderne. Hun har doktorgrad i psykologi, og har utgitt flere bøker om vitnepsykologi. Hun arbeider også tett med politiet i England.

Dr. Milne spør om politiet sikrer vitnene på samme måte som de sikrer tekniske spor i en straffesak. Vitnene kan sitte inne med verdifull informasjon, som politiet må sikre på en best mulig måte. Minnet er lett påvirkelig, og dersom vi ikke er bevisst hvordan vitnene blir avhørt, er faren for påvirkning av vitneforklaringene meget stor.

Dr. Milne bruker en metafor for å forklare hvor lett avhørere kan påvirke vitnene i en avhørssituasjon. Dersom man ser for seg nysnø, som ligger helt uberørt på en flate, så utgjør det minnet av en hendelse, helt upåvirket. Idet avhørere spør på en feil måte, f.eks et ledende spørsmål, så er det som om man tråkker ut i nysnøen. Den fine hvite flaten, vil nå være preget av fotspor, som ødelegger helheten og den hvite fargen.

Avhør uten spørsmål

Kognitive avhør er avhør med få spørsmål som genererer mye informasjon. Milne uttalte som en hypotese at avhør uten spørsmål, er det perfekte avhør. Nå vet etterforskere at avhørte ikke bare setter seg ned i stolen, og tømmer seg helt for informasjon, uten at det må stilles spørsmål. Men å være bevisst hvilke spørsmål politiet bruker, når i avhøret de stilles og i hvilken rekkefølge er meget viktig for å sikre vitneinformasjonen på en best mulig måte, som gir høyest mulig bevisverdi.

For å stimulere minnet til den avhørte, er det viktig at politiet setter den avhørte tilbake i tid og sted. At den avhørte mentalt ser for seg hendelsen, slik han/hun så for seg at det skjedde. Det er viktig at vitnet får tid til å konsentrere seg, slik at vedkommende føler seg satt tilbake til stedet (ytre kontekst) og i den sinnsstemning vedkommende da var i (indre kontekst) Politiet overlater kontrollen til den vi avhører.

Avhøreren må være fleksibel og en god lytter. Avhøreren må hele tiden følge avhørte der han/hun mentalt er i forklaringen, uten å avbryte. Underveis identifiserer avhøreren tema, som man vil konsentrere seg om senere. Det er viktig at avhøreren er åpen, og ikke forutinntatt.

Ved innledningen av et kognitivt avhør er det viktig å få den avhørte til å forstå at avhører ønsker flest mulig detaljer i forklaringen. Engelskmennene var helt konkrete i innledningsfasen på hvor detaljert de ville at avhørte skulle forklare seg. Dette kunne eksemplifiseres på mange måter. Et eks. var å be avhørte beskrive en penn som var i avhørsrommet. Den avhørte ville som oftest gi en relativt overfladisk beskrivelse av denne pennen. Avhører beskrev så pennen ned til minste detalj, for å konkretisere hvor detaljert man ønsket at den avhørte skulle forklare seg.

Mennesker er vant til å forklare seg i generelle termer, derfor er det viktig at man innledningsvis i avhøret er helt klare på at man ønsker mest mulig detaljer avavhørte.

Etter den frie forklaring, må avhører nødvendigvis stille noen spørsmål, for å utdype og nyansere informasjonen som er kommet fra den avhørte.

Fortell, forklar og beskriv

Engelskmennene er klare på at 80 prosent av spørsmålene i et vitneavhør bør være åpne spørsmål. De kaller de åpne spørsmålene for TED questions. TED betyr: Tell, Explain and Describe. Altså fortell, forklar og beskriv. Det de kaller 5WH spørsmål, gir lavere kvalitet på informasjonen til vitnet. 5WH spørsmål er det vi kaller hvem, hva, hvor, hvordan og hvilken, heretter kalt H spørsmål. De bruker ikke betegnelsen åpne spørsmål til H spørsmål, men kategoriserer dem som appropriate questions, dvs. gode spørsmål.

Allerede under kontaktetableringen er det viktig å bruke åpne spørsmål/TED spørsmål slik at vitnet blir vant med å gi utfyllende svar i innledningsfasen. Engelskmennene var også fokuserte på å bruke noe de kalte "trigger questions". Dersom et vitnet under kontaktetableringen kom inn på noe som var tema i saken, skulle man følge dette, og stille vitnet et TED spørsmål om det vitnet hadde nevnt. Ved å gjøre dette ville vitnet følge en tankebane det selv hadde kommet i, og kanskje gi viktig informasjon på et tidlig tidspunkt.

For å illustrere mengde informasjon i et vitneavhør og kvaliteten på informasjonen, ble følgende modell brukt:

Som man ser av denne modellen, vil en fri forklaring i et kognitivt avhør som regel utgjøre 20 prosent av hele avhøret. Mengden informasjon øker, jo lenger ut i det faseinndelte avhøret man kommer. Det som er verdt å merke seg er kvaliteten på den informasjonen man innhenter. Det viser seg at 91 prosent av informasjonen gitt i en fri forklaring er pålitelig. Kvaliteten reduseres dess lengre ned i trakten man kommer.

Dvs. at idet man begynner en sonderingsfase og innleder med spørsmål, reduseres kvaliteten på informasjonen. Kvantiteten øker, og kvaliteten reduseres. Ved bruk av åpne spørsmål er kvaliteten på informasjonen fremdeles meget bra.

Minnesystem

Vårt minnesystem er inndelt i flere minnesystem. Procedural minnet, semantisk minne og episodisk minne.

Semantisk minne er vårt kunnskapsminne. Episodisk minne er det minnet vi tester i avhør. Episodisk minne genererer et søk og krever konsentrasjon av den som skal huske.

Når vi bruker semantisk minne, husker vi ofte i kronologisk rekkefølge. Bruker vi episodisk minne derimot, så hopper vi i tid og sted når vi skal rekonstruere en hendelse vi har opplevd. I avhør av fornærmede i kvinnemishandlings saker, vil man ofte oppleve at fornærmede forklarer de forskjellige voldsepisodene i kronologisk rekkefølge.

Fornærmede vil da ofte forklare seg om fellestrekkene ved de forskjellige episodene, slik at hver episode ikke fremstår unik. Det som er viktig for avhører da er å få fornærmede til å bruke sitt episodiske minne, og ikke det semantiske minne slik som tilfelle er her. Ofte vil fornærmede huske den første og siste episoden godt, mens de imellom blir mer diffuse.

Utfordringen for avhører er da å få fornærmede til å konsentrere seg, fokusere på hver enkelt voldsepisode, og forsøke å huske hva som var spesielt ved hver enkelt episode.Fornærmede vil da gå over til å bruke episodisk minne, noe som vil generere nye detaljer, og viktig informasjon. (Dr. B. Milne, 2007)

Vårt minne er knyttet sammen i assosiative nettverk. Når vi kommer på en ting, vil det føre til at vi husker nye detaljer og kommer med mer informasjon. (P.A. Granhag). Det vi erfarte var at engelske avhørere ble trent til å lage glidende overganger i spørsmålene sine. De begrunnet dette med at de ikke ville ta vitnet bort fra det mentale bildet, men la det bli en glidende overgang.

De konkretiserte dette ved bruk av en metafor. Få vitnet til å fokusere på gjenstander/personer som om de brukte en lyskjegle. Slike glidende overganger brukte de også under tema sonderingen. Dette medførte at vitnet husket flere detaljer, og ga mer informasjon. En god og fleksibel avhører mestrer dette.

Fagartikkelen er skrevet på grunnlag av artikkelforfatterens deltagelse på Advanced Witness Interview Course i Sussex, England, høsten 07.

Til toppen