Klok restart av Politidirektoratet
Interne referater fra Kripos beskriver i detalj hvordan Politidirektoratets prosjekteier og prosjektledelse nektet å lytte til godt funderte faglige råd fra fagfolkene hos Kripos.
Publisert
I 2009 underskrev daværende justisminister Knut Storberget Prüm-avtalen med en rekke EU-land. Hensikten var at politiet sømløst skulle kunne utveksle biometriske data over landegrensene, for å lettere kunne forhindre terror og alvorlig kriminalitet.
Det ble lagt mye politisk prestisje i dette, og det var viktig. Nå, 10 år senere, er datahåndteringen ennå ikke ferdig.
Vi forstår at det er utfordrende å harmonisere ulike lands lover for å få dette til. Og selvsagt er det krevende å bygge nye datasystemer som skal ivareta både lovgivning og rettssikkerhet. Men Norge er av de siste Prüm-landene som ennå ikke er i mål.
LES OGSÅ: Har brukt 10 år på IT-system: Kripos-ansatte slaktet PODs prosjektledelse
Både for sent og for dyrt har det blitt. Politidirektoratets (POD) tidligere ledelse har ikke maktet å styre prosjektet, som internt har blitt kalt Prüm/Omnia-prosjektet.
Interne referater fra Kripos beskriver i detalj hvordan Politidirektoratets prosjekteier og prosjektledelse nektet å lytte til godt funderte faglige råd fra fagfolkene hos Kripos. De samme fagfolkene som i praksis håndterer politifaget.
Uten å lytte til fagmiljøet, ga PODs prosjektledelse gass, og utvidet prosjektet til å bli langt mer avansert og krevende – noe Kripos sterkt advarte mot. I tillegg la de vekt på en tenkt gevinst med utvidelsen, uten at gevinstberegningen på noen måte var grunngitt på en faglig måte som holdt mål. Det var ønsketenkning og lite realisme som preget IKT-utviklingen i dette programmet.
PODs egen internevisjon jobbet med å se nærmere på Prüm/Omnia-prosjektet første halvår 2018, og kom med sin første sviende kritikk av prosjektet gjennom et førsteutkast til gjennomlesing tidlig i juli 2018. Den 18. september samme år ble det interne revisjonsnotatet ferdigstilt.
Det tjener POD til ære at dokumentet har blitt frigitt til Politiforum for innsyn. Med det åpner politidirektøren for mer åpenhet og mer innsyn i beslutninger enn det vi er vant med. Det inngir til tillit.
Da Benedicte Bjørnland ble utnevnt til ny politidirektør 20. desember i fjor, arvet hun sin forgjengers ansettelser. Noen ønsker hun åpenbart å beholde, andre får reisepass. Vi som nøye følger utviklingen, ser at det nå pågår en stille utskifting i Politidirektoratet og på toppen av politiet nå.
Lampene på Prüm-prosjektet lyste ildrødt før Bjørnland begynte. Fra før hadde det kostbare Merverdiprogrammet – prislappen var 250 millioner kroner – havarert. Fremdeles er ikke Pass- og ID-programmet ferdigstilt.
Vi håper politidirektøren og det fornyede lederskapet tar lærdom, og i større grad lytter til politifaglige råd. Det er fint med ekstern ekspertise på områder hvor politiet trenger hjelp. Men forståelsen av politifagets kompleksitet og samfunnsbetydning forstås best av de som kan faget.
