Keiko slår tilbake

Takk til kollega Knut Fugelsnes som delte historien om Keiko for hele politi-norge i forrige utgave – det setter jeg umåtelig stor pris på.

Og siden jeg på oppfordring nå står fram med fullt navn, blir kanskje grunnlaget for kallenavnet Keiko enda litt tydeligere (ref. undertegnedes
etternavn)…

Her følger oppfølgeren til historien i forrige nummer. Et kort resymé:

Vi kunne lese at Keiko (jeg) i forbindelse med en UEH-øvelse der entring av skip i fart var dagens tema, ble offer for et ubeleilig motorkutt fra Kystvaktens normalt pålitelige lettbåt.

Dette førte igjen til at jeg havnet i fjorden mellom K/V «Garsøy» og nevnte lettbåt med en masse flott (men tungt) utstyr fra PDMT på kroppen.

Jeg kom imidlertid etter relativt kort tid velberget til overflaten igjen (og vel så det) takket være en redningsvest av den typen som blåser seg opp ved kontakt med en viss mengde vann – og som gjennom dette faktisk berger liv (om enn ikke med all verdighet inntakt).

Og denne typen vest har en slags hovedrolle i den videre historien.

Da øvelsene denne dagen var over hadde undertegnede sneket seg unna en meget raskt stigende oppmerksomhet fra vittige kollegaer, og etablert seg i UEH-garderoben på politihuset, der timer - for ikke å si
dager – med tørk og puss av søkkvått utstyr ventet.

Man kan jo forsøke å forestille seg hvor omfattende en puss av våpen og utstyr blir etter at alt har vært solid marinert i saltvann.

Hvis man legger til at stoltheten også hadde fått seg et kraftig skudd for baugen (for å benytte et passende maritimt utrykk), så var humøret på dette tidspunkt temmelig labert og motløsheten stigende grunnet de nevnte vedlikeholdsoppgaver.

Heldigvis fant følgende lille minneverdige hendelse sted som fikk humøret til å stige mange, mange hakk:

Mens jeg holder på med mitt nede i garderoben, kommer en UEH-kollega som også hadde vært med på øvelsen, og begynner å kle av seg sitt (etter forholdene) tørre utstyr.

For at kollegaen skal slippe belastningen det tross alt er å stå fram med sitt egentlige navn, kaller jeg ham heretter bare for «Leif Einar».

Jeg håper leseren klarer å se for seg forskjellen i sinnsstemning mellom disse to unge og fremadstormende tjenestemennene.

Jeg på min side vrir bløte sokker for harde livet, mens «Leif Einar» nynner og koser seg, roser dagens øvelsesopplegg opp i skyene og innimellom sniker inn en og annen mer eller mindre vittig kommentar som har med vann å gjøre.

Jeg har som sagt mer enn nok med mitt, og forsøker å ignorere ham. Jeg legger imidlertid merke til at «Leif Einar» etter hvert hopper i dusjen.

Etter at han har dusjet (og nynnet) en kort periode så hører jeg «Leif Einar» si noe sånt som «Det er sikkert lurt å skylle av saltvannet av disse redningsvestene – det har jo kommet ganske mye sjøsprut på dem».

Han strekker seg ut av dusjen og fisker tak i redningsvesten, tar denne med seg inn i dusjen og starter medrengjøringsjobben – «saltvann er jo noe svineri og fjernes så fort som mulig» hører jeg.

Selv har jeg fortsatt masse utstyr å henge til tørk, og holder fokus på det.

Plutselig kom det et kraftig smell etterfulgt av tre sekunders stillhet og deretter noen kraftige gloser.

Det kan være vanskelig å beskrive nøyaktig hvordan lyden av en redningsvest som blåser seg opp i en dusj høres, men det minner om en slags «klam» eksplosjon.

Det er dessuten en lyd et fåtall mennesker her på jorden vil få oppleve å høre (dette skjer jo pussig nok ikke så ofte).

Da «Leif Einar» kort tid etter presser seg ut av dusjen med en fullt oppblåst redningsvest og et noe beskjemmet ansiktsdrag, da skal jeg innrømme at det snek seg inn en følelse av det faktisk finnes litt rettferdighet her i verden.

Takk til ham for at jeg har en historie å følge opp med hver gang Keiko-historien blir dratt fram fra glemselen.

Og avslutningsvis – i og med at dette var en øvelse - kan det være pedagogisk riktig å gjennomgå læringspunktene:

Prøv å unngå å ramle i sjøen – du blir nemlig våt!

Dersom du ikke kan unngå å ramle i sjøen – prøv i alle fall å unngå at det skjer i fullt politiantrekk - du blir minst like våt og det blir dessuten aldri glemt!

En redningsvest som er konstruert for å blåse seg opp ved kontakt med vann – den blåser seg opp ved kontakt med vann – heldigvis!

Stafettpinnen går Kurt Kristoffersen i Stjørdal