POLITIREFORM: Ole Haralseth ved Modum lensmannskontor mener mange politikere framstiller politireformen som perfekt, når mange andre i politiet er av en helt annen oppfatning. (Foto: Ådne Sinnes)

Jeg savner nyansene og ydmykheten

Politiførstebetjent Ole Haralseth mener mye av politireformen framstilles som perfekt.

Tidligere denne uka uttalte Senterpartiet at de vil styrke de 225 lensmannskontorene som står igjen etter reformen. De frykter et svekket politi. Her svarer Høyres Peter Christian Frølich at Senterpartiets forslag fremstår som selvfølgeligheter. 

«Sterkere lensmannskontorer blir jo konsekvensen av reformen. Det Sp mangler er tålmodighet til å se resultatene komme. Man må gjerne skrive forslag i Stortinget mens man venter, men dette arbeidet er vi altså i gang med for lengst. Det er dessuten unødvendig å be regjeringen følge opp Stortingets vedtak. Det er en selvfølge».

Først og fremst ønsker jeg å vite om Frølich kan presisere om alle de 225 gjenværende lensmannskontorene vil bli sterkere som et resultat av reformen. Eller kan det tenkes at flere lensmannskontor vil være svekket etter reformen?

Dernest ønsker jeg å få svar på hva Frølich legger i at kontorene blir sterkere? Hva skal til for at et lensmannskontor er styrket når reformen er ferdig sett fra publikum sitt ståsted?

Vil et lensmannskontor være sterkere om det får økt bemanning, om de får opprettholde eller øke tjenestetilbudet, om de opprettholder eller øker antall dager i uken kontoret er åpent for publikum? Vil et lensmannskontor være sterkere om de får beholde lokalt ansvar og lokal ledelse for det mannskapet som har oppmøte på kontoret?

Hvis svaret på disse spørsmålene er ja, så vil jeg si at kontoret har blitt sterkere, og at tjenestetilbudet til publikum vil være styrket lokalt.  

I motsatt fall, om bemanningen er lik eller reduseres, om tjenestetilbudet til publikum svekkes og flyttes sentralt, om ledelsen av mannskapet sitter et annet sted, og det reduseres i antall dager i uken kontoret er åpent for publikum.

Er vi da enige om at kontoret ikke er sterkere, men kanskje svakere, og at tjenestetilbudet til publikum er svekket lokalt?

Dette fremstår antagelig for de fleste som ganske selvfølgelig, også for meg. Det er beklagelig, men reelt at flere lensmannskontorer befinner seg i den andre kategorien. At de blir svekket ved at ett eller flere av momentene jeg nevner her, er eller vil bli gjeldende.

Når representanter tilknyttet regjeringspartiene på Stortinget har uttalt seg om politireformen har det vært utelukkende positivt, så langt jeg har registrert. Jeg har til gode å lese eller høre hvor det erkjennes at det finnes sider ved denne reformen som kan være uheldig eller utfordrende.

Alt fremstilles tilnærmet perfekt og det kan virke som det ikke finnes en bakside av medaljen.

Hvor sannsynlig er det? Særlig sett i lys av at det er relativt mange personer i etaten og utenfor etaten som uttrykker seg med bekymring rundt politireformen. Jeg savner nyansene og ydmykheten.

Jeg håper Peter Christian Frølich og flere med han, i fremtiden kan være mer presis i sin fremstilling av politireformen. Det skaper frustrasjon når reformen i alt og ett og som den største selvfølgelighet, blir fremstilt som Frølich her gjør.

Særlig når flere av oss ser at det han sier er i strid med det som skjer for flere av de 225 gjenværende lensmannskontorene. Jeg blir ikke forundret om det finnes tilsvarende frustrasjon blant ansatte på noen politistasjoner også.

Det kan være noen av dem som opplever det på samme måte.

Til toppen