Ingen magi i politi- budsjettet

Først to måneder ut i budsjettåret vet politidistriktene hvordan budsjettåret blir. Først nå, kan politimestrene gjøre sine disposisjoner og økonomiske prioriteringer.

Publisert Sist oppdatert

Vi har lest at justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) villig vekk lover arbeidsledige politifolk arbeid. Ja både 2016-kullet og 2017-kullet av nyutdannede skal få jobb. Han glemmer bare å si at det for 2016-kullet, har går nesten ett år før alle er i jobb.

Og når det gjelder 2017-kullet, godtar statsråden at Politidirektoratet (POD) legger opp til å ansette dem gradvis fram mot nyttår. Til forskjell fra tidligere år, blir de overskytende lønnsmidlene igjen i POD, og kan ikke brukes på kjærkomne investeringer for politimestrene.

«Velkommen til arbeidsledighet», kan politidirektøren si i sin hilsningstale når de nyutdannede skal feires i juni.

Som forbundsleder Sigve Bolstad sier: Dette er tydelige tegn på at det er for lite penger i politisystemet. Det blir direkte feil å holde villige politihender borte fra sårt tiltrengt kriminalitetsbekjempelse. Dette er slett ingen vinnersak inn mot høstens stortingsvalg.

Vi liker heller ikke at politidistriktene selv må dekke kostnadene ved sentrale reformprosjekter. Mange politiansatte er innbeordret fra politidistriktene. Før fikk distriktene refundert lønnskostnaden, slik at vikarer kunne ansettes. Nå er det stopp på dette.

Det betyr i praksis at det er politidistriktene som bærer en stor del av utgiftene med den sentrale utviklingen av politiet, til tross for at dette er en oppgave tillagt POD.

På denne måten kamufleres sentral pengebruk. Penger som tilsynelatende blir bevilges ut lokalt, trylles tilbake til POD i det godes hensikt. Men magien uteblir i politidistriktene.

Samtidig som politireformen suger personellressurser og penger fra politidistriktene, handlingsrommet til politimestrene begrenses, og neste års politibudsjett er mer usikkert enn noen sinne, ser vi svært alvorlige utfordringer i horisonten.

Det grove kriminalitetsbildet i Sverige er alarmerende. Hos «söta bror» sammenfalt denne utviklingen med en omfattende og kontroversiell sentraliseringsreform. Vi frykter det samme kan skje for norsk politi.

I Norge beskriver politiinspektør Einar Aas ved seksjon for organisert kriminalitet i Oslo en negativ utvikling rundt svart økonomi med utspring i narkotikakriminalitet. Avdelingsleder Eivind Borge på Kripos har tidligere advart om fremvekst av mafialignende strukturer. Og NRK slår opp kriminelle ungdomsgjenger som ikke lenger frykter politiet.

Bak støyen knyttet til politireformen og nedleggelsen av lensmannskontorer, har politiet svært urovekkende utviklingstrekk de må forholde seg til. Advarslene mot å overse utviklingen, har vi hørt lenge.

«Norge er et land i verden, herr president, i krig som i fred», sa daværende statsminister Lars Korvald. Vårt lille land kan ikke overse hva som skjer rett på andre siden av grensen. Det er rart regjeringen tør ta sjansen på å fortsette å sultefore politiet når både etaten og samfunnet står foran store omstillinger.

Norge er et trygt land å bo i. Vi håper det fortsetter slik. Og politiet nyter stor – og fortjent – tillit blant befolkningen den er satt til å beskytte. Men det er ikke gratis å opprettholde denne tilliten og tryggheten. Vi skjønner at bortfall av oljeinntekter gjør at staten må justere pengeforbruket. Men vi tror innbyggerne gjerne vil prioritere trygghet og kriminalitetsbekjempelse.

Hvis ikke kan tilliten og tryggheten blir borte – som ved et trylleslag.

Powered by Labrador CMS