På dataskjermene rundt i politiet brukes det en rekke ulike programmer og systemer. PODs mål er å rydde opp og på lenger sikt opprette sentrale IKT-løsninger.
På dataskjermene rundt i politiet brukes det en rekke ulike programmer og systemer. PODs mål er å rydde opp og på lenger sikt opprette sentrale IKT-løsninger. (Foto: Torkjell Trædal)

IKT-floken må løses når politiet får nye distrikter

En haug av sentrale og lokale løsninger skaper trøbbel. Politidirektoratet har startet opprydningen.

Det er ikke bare geografiske grenser og organisasjon som skal tilpasses ny distriktsstruktur fra nyttår, når iverksettingen av politireformen begynner. Også politiets IKT-systemer må endres på.

Men kablene kan ikke uten videre flyttes fra en port til en annen. Dagens 27 politidistrikter har nemlig ulike og egne datasystemer. Og det er mange av dem.

I tillegg kommer mange sentrale løsninger som må endres på. I kompleksiteten og antallet av alle disse systemene ligger noen av årsakene til at politiet ikke uten videre kan fornye datasystemene over natten, men må bruke tid og tenke langsiktig.

Hundrevis av datasystemer

Tallenes tale er klare. En kabelfloke har oppstått i politiets skrivebordsskuff. Sentralt har politiet i dag 105 systemer. 78 av dem må tilpasses.

Noen av disse er hardkodet, bygget opp, basert på dagens eller gammel distriktsstruktur. Ikke alle er like kompliserte, men systemer som BL og administrative økonomiske systemer vil kreve mye innsats. Etter det Politiforum erfarer vil det ikke kreves tilpasning eller være enkelt å tilpasse nesten 90 av systemene. 16 av dem vil være krevende å tilpasse.

Lokalt finnes det 1450 dataløsninger ute i distriktene, men mange er duplikater. Totalt er det 242 unike, lokale applikasjoner. Systemene brukes til straffesaksbehandling, operativ styring, forvaltning eller er støttesystemer. Eksempler på det siste er 22 ulike systemer for adgangskontroll. Det skal imidlertid bare være behov for å endre på få, under ti, av disse løsningene.

– Det vil ikke være nødvendig å tilpasse alle de lokale løsningene når ny distriktsstruktur skal implementeres. Dette er i stor grad fordi de lokale systemene er knyttet til geografisk lokasjon og lokale behov, forteller Cato Rindal, IKT-direktør i Politidirektoratet.

Kablene krøllet seg etter manglende IKT-styring

Cato Rindal leder jobben med å rydde opp. Han kom til jobben i slutten av 2013, etter at politiet og den daværende regjeringen hadde besluttet å løfte IKT-siden gjennom Merverdiprogrammet. Tidligere i år tok Rindal ansvar og avsluttet programmet. I stedet ønsket han å styre IKT-utviklingen på en annen måte, som sikrer at politiet får fornyet og levert IKT-tjenester, uten å løpe en for stor risiko på økonomi og gjennomføringssiden.

– Over tid har den sentrale styringen av IKT-området ikke vært god nok og man har ikke klart å dekke alle politiets behov i de nasjonale systemene. I mangel på felles løsninger har dermed politidistriktene selv anskaffet systemer for å dekke sine behov og for kunne utføre sine oppgaver, forteller IKT-direktør Rindal.

IKT-systemene dekker nesten alle virksomhetsområder i politiet. Alt fra større systemer som understøtter etterforskning, til småverktøy som Adobe-programmer.

– Hovedvekten av systemene er små støtteverktøy innen IKT, men det er også en rekke systemer som er knyttet til politiets lokasjoner. Eksempelvis er det knyttet til arrest og adgangskontroll, forklarer Rindal.

Nasjonale systemer på lang sikt

På lang sikt ønsker Politidirektoratet at politiet i størst mulig grad skal ha felles og nasjonale datasystemer. Politiet har ikke gjort konkrete analyser, men tror det kan ligge stort innsparingspotensiale i å velge sentrale IKT-løsninger.

I disse dager ligger fokus i stor grad på å gjøre tilpasninger, som gjør at distriktene i ny distriktstruktur kan levere tjenester som i dag.

– Vi gjør noen få grep der det er nødvendig for å opprettholde tjenesteproduksjonen, eller der vi har kunnet forbedre med ekle midler. Alle sentrale løsninger som krever det, vil tilpasses den nye distriktsstrukturen. Tilpasningene vil gjennomføres og rulles ut i perioden 2015-2018, forteller Rindal.

I år og neste år vil systemer utvikles og testes. Fra siste kvartal 2016 ser POD for seg å begynne utrullingen. Det har vært vurdert ulike måter å rulle ut på, men etter det Politiforum forstår vil det skje ved at ett og ett distrikt får tilgang til fornyede IKT-verktøy.

Dermed vil det drøye noen år før systemene er ute i drift i alle distrikter. Men allerede i høst og i tiden som kommer har det blitt rullet ut og vil det rulles ut nye funksjonaliteter. Blant annet dreier det seg om applikasjoner og programvare til mobile enheter.

Til toppen