Ikke straff for å bevæpne politi­­folk som ikke er godkjente

- Jeg er egentlig bare oppgit, sier hovedverneombud.

I januar anmeldte hovedverneombudet ved Rogaland politidistrikt eget politidistrikt til Spesialenheten for politisaker. Grunnen var at jourhavende politijurist ga ordre om bevæpning av mannskap som ikke var godkjent. - Ikke straffbart, konkluderer Spesialenheten og viser til nødrett.

Alle politifolk har fått inn nærmest med morsmelka at man ikke beveger seg ut på oppdrag med våpen i hånd uten å være godkjent slik politiets våpeninstruks beskriver. Slikt blir det lett trøbbel av.

- Jeg er egentlig bare oppgitt og jeg hadde egenlig ikke forventet noe annet. Jeg mener Spesialenheten ikke har belyst det som er hovedelementet i anmeldelsen, og som går på manglende beredskap og bemanning. Hva er årsaken til at vi kommer i en situasjon hvor vi blir nødt til å bli bevæpnet ut fra nødrettsprinsippet? De tar rett og slett ikke tak i kjernen av selve problemet. Klepp-aksjonen var dråpen som gjorde at det rant over. Over lengre tid hadde vi behandlet bekymringsmeldinger fra tjenestemenn som sa at det var utrygt ute på grunn av lav bemanning og for dårlige rutiner, sier hovedverneombud Olaug Bjørnsen i Rogaland politidistrikt.

Hun er usikker på om Spesialenheten har de rette verktøyene for å gå inn i saker der det handler om rutinesvikt eller systemsvikt i politiet.

- Det er nødvendig å få et polititilsyn som kan gå inn å granske på et bredere mandat enn det Spesialenheten har. Det må ikke være slik at politidistriktene gjør de samme feilene gang på gang. Gjentatte ganger er det lagt frem dokumentasjon på at politiet ikke er noen lærende organisasjon, sier Bjørnsen.

Nå er hun bekymret for at noe lignende kan skje igjen, og hun spør seg om politiet har gode nok rutiner til å sørge for nok bemanning og bemanning med riktig kompetanse.

- I dag er det ikke noe krav om å være operativt godkjent for å utføre polititjeneste. Jeg mener at det med utgangspunkt i sikkerheten til politiansatte burde være et krav om å være operativt godkjent. Særlig i forhold til de skarpe oppdragene som det bare blir mer av, sier Bjørnsen.

- Ikke kontroversielt

Professor i politirett, Tor-Geir Myhrer ved Politihøgskolen har blant annet skrevet boken «Om siste utvei» som handler om rettslige rammer for politiets bruk av skytevåpen, reagerer ikke på Spesialenhetens vedtak i saken.

- Utgangspunktet er at man skal være godkjent for de våpen man utrustes med. Og det er åpenbart en plikt å bare bevæpne de som har godkjenning. Det bekreftes også av Spesialenheten vedtak som begrunner sin avgjørelse med at det var en nødrettssituasjon. Det innebærer at noe som vanligvis ikke er lov, ikke bare blir straffefri, men også en rettmessig handling. Så kan man alltids spørre om politidistriktet burde vært bedre forberedt på en slik situasjon. Tjenestelister må legges opp slik at man har folk med nødvendige godkjenninger tilgjengelig. Men om det blir sykemeldinger som i dette tilfellet, må man vurdere å bruke nødrett. Alternativet er å ikke imøtekomme behovet til publikum, sier Myhrer.

- Han sier at avgjørelsen om å bevæpne tjenestemenn som nylig var godkjente, viser at det var valgt folk som var presumptivt og hadde den reelle kompetansen, selv om de ikke hadde den formelle kompetansen. Det som måtte vurderes var hvor alvorlig situasjonen var, og hvor lett det var å skaffe andre folk.

- Hvilket straffeansvar hadde tjenestemannen løpt hvis han under denne bevæpningen var kommet i en situasjon der han avfyrte skudd, og en person ble skadet eller drept? Ville det stilt seg annerledes enn hvis vedkommende tjenestemann hadde vært godkjent etter våpeninstruksen?

- Jeg ville tro at tjenestemannen ville bli bedømt ut fra den ordre han har fått. Fokuset ville i utgangspunktet ikke rettet seg mot tjenestemannen som holder i våpenet, men mot den som har beordret bevæpningen. Tjenestemannen vil likevel ikke være fri for ansvar hvis han opptrer «hodeløst» etter sine forutsetninger, men jeg mener tjenestemannen ikke ville pådratt seg ekstra ansvar i en slik situasjon. Det er derimot politidistriktet og den som har besluttet bevæpningen av ikke godkjent mannskap som kan pådra seg ansvar. For det første vil det bli sett på om det viser seg at det burde vært godkjente folk på vakt og om bevæpningen burde ha vært forutsatt. Og det ville vært naturlig og sett på om man hadde valgt tjenestemenn som ikke var egnet, sier Myhrer.

Han viser til at det skal mye til for at et politidistrikt pådrar seg straffeansvar. I sin bok beskriver han at ansvaret for å bruke tjenestemenn som ikke er godkjent ligger på politidistriktets ledelse og den som leder operasjonen.

- Det er de som skal sørge for forsvarligheten i aksjonen, skriver Myhrer.

Til toppen