I flere år har politiet i Oslo ønsket seg en egen ambulanse som kan frakte psykisk syke i Oslo. Men politiet blir ikke hørt – og de med psykiske lidelser må fraktes med uniformert politibil til stede.
(Foto: Haukeland Universitetssykehus)

I flere år har politiet i Oslo ønsket seg en egen ambulanse som kan frakte psykisk syke i Oslo. Men politiet blir ikke hørt – og de med psykiske lidelser må fraktes med uniformert politibil til stede.

Oslo-politiet oppgitt over å bruke tid på transport av psykisk syke: – Stigmatiserende.

– Jeg er forundret over motstanden mot å prøve og å iverksette et slikt tiltak. Det ville vært til fordel både for politi, helsevesen og pasienter, sier politioverbetjent ved operasjonssentralen i Oslo politidistrikt, Runar Skarnes.

Som en av lederne ved operasjonssentralen, er han blant dem som lenge har håpet på at også ambulansetjenesten i Oslo-området, som dekker rundt halvannen million innbyggere, skal få en egen psykiatriambulanse.

En psykiatriambulanse er en ambulanse med personell som er spesialisert innen psykiske lidelser og som er tilpasset transport av psykisk syke, og har lenger vært i drift i andre byer som Bergen og Stavanger. Men ikke i hovedstaden.

– Ofte dreier oppdrag seg om transport til tvungent psykisk helsevern eller medisinering. Da kan det hende at mennesker motsetter seg eller utagerer. Psykiatriske sykepleiere, vernepleiere eller andre vil antakelig være bedre på å håndtere og tolke signaler fra mennesker med psykiske lidelser, enn det både politi og vanlig ambulansepersonell vil være, sier Skarnes til Politiforum.

Oppgittheten deler han med politimesteren i byen, som i høst signerte politiets høringssvar til bevæpningsutvalget. Der var den krasse tilbakemeldingen følgende:

«Oslo politidistrikt har igjen og igjen anmodet RHF (regionalt helseforetak, journ.anm.) Sør Øst om å innføre en psykiatriambulanse som er tilgjengelig flere andre steder i Norge, for eksempel Bergen: Egnet kjøretøy og særlig kompetent mannskap reduserer politiets involvering og maktbruk i disse sakene i stor grad. (...) Det er for oss nærmest uforståelig at dette er avvist gjennom flere år for den mest folkerike delen av Norge.»

Seinest i september sendte Oslo politidistrikt et brev til Helse Sør-Øst, der de skriver at en psykiatriambulanse ville betydd mye for politiets ressurser og trolig også for omsorgen for en utsatt pasientgruppe. Videre skriver de at de imøteser en begrunnelse for at man ikke har satt i gang prøveprosjekter ved Oslo universitetssykehus, slik det er gjort andre steder.

Runar Skarnes i Oslo-politiet. Foto: Torkjell Trædal

– En dårlig løsning som beslaglegger kapasitet

Skarnes ved operasjonssentralen sier at det ikke dreier seg om de tidskritiske hendelsene som involverer psykiatri. Det er først og fremst er de planlagte transportene distriktet mener kan ivaretas av andre.

– De tidskritiske hendelsene der vi skal redde liv eller ivareta sikkerhet, vil vi fortsatt være på plass på. Men både vi og somatiske ambulanser benyttes til planlagte oppdrag som handler om ren transport. Disse oppdragene beslaglegger kapasitet både for ambulanser og politi som skal rykke ut for å redde liv, i stedet for at én ambulanse tilpasset formålet kan gjøre oppdraget.

Slik det er i dag, foregår transportene ofte ved av ordinære ambulanser henter pasienten, og at en politiperson følger med inn i ambulansen, mens en annen kjører en uniformert politibil bak ambulansen. Utagerer personen, kan transporten ende med å bli gjennomført i selve politibilen. 

– Dette er en dårlig løsning ikke bare fordi det beslaglegger politiets kapasitet, men også fordi ambulansene har mye og dyrt utstyr som ikke psykisk syke skal ha tak i. Både ambulansen og politibilen kan måtte bli rekvirert til hasteoppdrag. En psykiatriambulanse kan være tilpasset på innsiden til å håndtere personer med psykiske lidelser, og den vil antakelig ha mer tid til å gjennomføre oppdrag, siden den ikke må rykke ut til akutte hendelser, forteller Skarnes.

Som leder for operasjonssentralen må han allerede i dag snu hver stein for å finne ut hvordan politiets kapasitet kan brukes riktig. Da mener Skarnes at resursbruken til psykiatritransport er unødvendig.

– Vi skal være etaten som rykker ut når det gjelder som mest, og derfor må vi forsøke å luke litt i porteføljen vår. Å transportere psykisk syke er ikke først og fremst en politioppgave. Hvis det er kapasitetsproblemer hos helse, så er ikke det en grunn til at det også skal gå utover kapasiteten til politiet, sier Skarnes.

Gode erfaringer fra andre distrikter

Diskusjonen om en psykiatriambulanse er ikke ny. Tilbake i 2010 gikk et forslag om å opprette psykiatriambulanser i hele landet gjennom i Stortingets justiskomité, men forslaget ble stoppet i Stortinget.

Oslo-politiet slapp imidlertid ikke tanken. Men distriktet er ikke alene om å fortsatt ønske seg psykiatriambulanse i hovedstadsområdet.

– Flere medlemmer og tillitsvalgte har sagt at det oppleves stigmatiserende å bli puttet i en politibil. Derfor ønsker vi absolutt en slik ambulanse velkommen i Oslo-området, sier Anlov Mathiesen i organisasjonen Mental Helse.

Slik ser psykiatriambulansen i Bergen ut på innsiden. Foto: Jarle Lexau

– Vi ser at psykiatriambulanser virker stigmadempende der det har blitt brukt, målt opp mot den ekstreme belastningen det er å bli henta av politiet. Folk oppfatter seg selv ofte ikke farlige for noen som helst, og så blir de putta i en politibil av politiet, sier Mathiesen.

– Vi har gode erfaringer med psykiatriambulansen vår, bekrefter seksjonsleder for operative tjenester i politiet i Bergen, Gustav Landro

– Politiet har ikke samme kompetansen som helse når det kommer til helseoppdrag. Ved at helsetjenesten tar oppdragene, blir det færre oppdrag på politiet. I stedet kan vi være med som sikkerhet dersom det er behov for politi til stede, sier han.

I Stavanger er leder for ordensseksjonen i politiet fornøyd med deres versjon.

– Jeg mener vi sparer en del kapasitet på dette. Vi ser at når psykiatriambulansen ikke er på jobb, som i helgene, så får vi mange flere oppdrag. I vinter var det tilfellet, og da måtte vi bruke mye politikapasitet på å få psykiatriske pasienter inn på sykehuset, forteller ordenssjef Kristian Johansen.

Ambulansetjenesten vil styrke vanlige ambulanser

Etter at Oslo-politiet i høst sendte sitt brev til Helse Sør-Øst, svarte Helse Sør-Øst at de har testet ut ambulanser i helseforetakene Innlandet og Vestre Viken, og inviterte politiet til å delta på en konferanse om prosjektene på kort varsel. Politiet skal ikke ha hatt anledning til å stille og rapporter fra prøveprosjektene er ikke klare ennå.

– Helse Sør-Øst har virker lite interesserte i å ha kontakt med oss om dette, kommenterer Skarnes i Oslo-politiet.

Ola Borstad, ambulansesjef i Oslo og Akershus, mener på sin side at det finnes løsninger i dag som ivaretar behovet i stor grad.

– Så langt har ikke vi prøvd ut psykiatriambulanser, fordi vi i Oslo har et veldig godt samarbeid med ambulante akutteam. Det er et velfungerende system utenfor ambulansetjenesten som håndterer mye av det som andre steder ville blitt tatt av psykiatriambulanse. De kjører også ikke-uniformerte biler, sier Borstad til Politiforum.

– Hvordan kan det ha seg at politiet da opplever at de ofte må ut med uniformerte ambulanser?

– Tvang overfor mennesker er det bare politiet som kan utøve, og det er fortsatt behov for politi ved slike tilfeller der det finnes psykiatriambulanser, sier Borstad.

Når sluttrapportene fra prøveprosjektene som er gjort på transport av psykisk ustabile personer er klare, vil helseforetaket vurdere tiltak. Men noen psykiatriambulanse er trolig for mye å håpe på.

– Helse Sør-Øst har gjennomført tre prosjekter som omfatter transport av psykisk ustabile personer. Sluttrapporten har ikke kommet ennå, men mye tyder på at vi kommer til å ville øke kompetansen hos ambulansetjenesten når det gjelder denne gruppen. Problemet er at det er vanskelig å identifisere hvor slike oppdrag kan oppstå. Ambulansen rykker jo ut til tilfeller som viser seg å omhandle psykisk ustabile personer først når man kommer dit.

– Men de akutte oppdragene vil politiet alltid ta. Hvorfor sier politiet at de opplever at planlagte transporter beslaglegger kompetanse hos dem i dag?

– Vi opplever ikke at vi er med på så mange planlagte oppdrag. Så kan det være at vi definerer det ulikt, men mange oppdrag i Oslo og Akershus kjøres av de ambulante akutteamene.

– Så det er ikke behov for psykiatriambulanse, sånn dere ser det?

– Vi skal vurdere erfaringene fra våre prøveprosjekter først, men først og fremst vil vi styrke de vanlige ambulansenes kompetanse på feltet, og så ser vi at ambulansetjeneste og psykiatri også kan bli enda flinkere til å samarbeide, sier Borstad.

LES OGSÅ: Tilpassede biler og ansatte med spesiell kompetanse: Slik har egne ambulanser for psykisk syke blitt en suksess i Bergen og Stavanger.

Til toppen