Hvorfor kaller de ham Keiko?

Hvorfor kaller de ham Keiko?

Sommeren 2003 svømte kjendisspekkhoggeren Keiko omkring på Nordmøre, og folk kom fra nær og fjern for å beskue filmstjernen.

  • Endret

Sommeren 2003 svømte kjendisspekkhoggeren Keiko omkring på Nordmøre, og folk kom fra nær og fjern for å beskue filmstjernen.

På samme tidsrom hadde UEH-laget i Kristiansund planlagt trening sammen med kystvakten. Entring av skip i fart med etterfølgende klarering var dagens tema.

Kystvaktskipet KV Garsøy stilte velvillig med lettbåt og skipper.

Vi var en lystig gjeng som kledde oss opp for oppdraget. Prinsippene for entring av skip i fart ble gjennomgått, og øvelsen kunne endelig starte.

Lettbåten fra Kystvakten ble satt på vannet, og vi klatret om bord, noen mer sjøvante enn andre. Hovedpersonen i historien kom sist om bord i lettbåten, og ble følgelig plassert i baugen som første entring og sikringsmann.

Øvelsen startet og KV Garsøy holdt en rimelig bra fart foran oss. Lettbåten med UEH-laget kom fint inn bakfra, og vi gjorde oss klar til aksjon.

Vi fikk kontakt med båten, og det var bare å komme seg over så hurtig som mulig.

Så skjer det ulykksalige, og det som har festet seg på netthinnen for alltid. Motoren på lettbåten begynte å fuske, vi tapte fart, og første entringsmann begynte å få problemer.

Han ble stående i bro mellom kystvaktskipet og lettbåten. Ikke lenge, men nok til at vi la merke til at han vridde hodet bakover, og vi så det lyste desperasjon ut av øynene.

Det virket som han prøvde å si «hva f… er det som skjer?»

Jeg tror ikke at han rakk å si noe, han fikk heller ikke så mange valg til å foreta seg noe som helst. Det siste vi så var en blå kjeledress og MP-5 som forsvant i sjøen foran oss.

Det ble selvfølgelig full stopp på lettbåten, og vi speidet etter vår nå marine kollega. Vi trengte ikke å vente lenge.

Opp fra dypet kom en torpedo av en kollega, den oppblåsbare flytevesten fungerte. Fin og gul var den. Vår kollega ble halt opp i lettbåten, alt var vel med ham og øvelsen kunne fortsette.

Motoren på lettbåten malte nå som en katt, og nytt forsøk på entring ble foretatt. Den gangen gikk alt etter planen og alle kom seg velberget om bord i båten.

Etter at kystvaktskipet var klarert så snudde vi oss for å se hvordan det gikk med vår våte kollega. Han sto der på bakre dekk, sjøvannet silte av ham mens han utførte sikringsjobben.

Flytevesten hadde han på seg, oppblåst må vite. Den virket å være noe trang til ham, da den så ut til å presse hodet oppover, slik at det virket som om mannen hadde pådratt seg kusma etter kontakten med sjøvannet.

Denne episoden ble hans bane, Keiko har siden blitt hans kallenavn.

Stafettpinnen går videre til hovedpersonen i historien, jeg regner med at han kjenner seg igjen og tør å stå frem.

Til toppen