Hvorfor er politiet korrupt?

Ingen andre offentlig ansatte i verden tar imot flere bestikkelser enn politiet. Hvorfor er det slik?

  • Endret

De har ikke kjørt for fort, og har heller ikke kjørt på rødt eller brutt noen andre trafikkregler, så da Matias Franchini med sin tante og mor som passasjerer blir vinket til siden av politiet i byen Necochea i Argentina, er han ikke bekymret.

Det viser seg imidlertid at politimannen, som lener seg inn gjennom vinduet, finner noe å pirke på likevel. Brannslukkingsapparatet, som alle biler i Argentina skal ha på et visst sted, er ikke plassert der det skal.

Det blir stille. Politimannen venter på at Franchini skal ta initiativet. «Hva foreslår du?» spør Franchini til slutt. Politimannen gnir fingrene sine mot hverandre og Franchini åpner lommeboken sin. Den er slunken.

Samtidig blir politimannen oppmerksom på den nydelige duften som strømmer fra baksetet i bilen. Det er tantes hjemmelagde, og fremdeles varme empanadas, som er ment for søndagens familiemiddag.

Politimannen ser på Franchini, så på empanadasene, så tilbake til Franchini. Avtalen er gjort og «boten» sendes gjennom vinduet til den sultne politimannen.

Mest korrupt i verden

Milico (soldat), rati (rotte), cobani (fangevokter) og boton (informant/sladrehank) er bare noen av mange slanguttrykkene Franchini og andre argentinere bruker for å omtale politiet.

For private avtaler, og da oftere med penger enn med empanadas, er svært vanlig i kontakt med lovens lange arm. Politiet lar innbruddsbander gjøre brekk mot at de selv mottar noe av utbyttet, de presser prostituerte for penger for at de skal få lov til å selge ulovlig sex på gaten, og de krever gratis middag på restauranter mot at de ikke anmelder dem for ett eller annet tull.

Kanskje det derfor ikke er så rart at et flertall av den argentinske befolkningen mener at politiet er korrupt - noe en fersk undersøkelse fra Transparancy International (TI) viser.

I den er over 90.000 mennesker i 86 land stilt spørsmål rundt korrupsjon. Når befolkningen i Argentina ble bedt om å rangere hvor korrupt de mener politiet er på en skala fra 1 til 5 (hvor 1 er «ikke korrupt i det hele tatt» og 5 er «ekstremt korrupt») fikk politiet karakteren 3,8.

Befolkningen i det latinamerikanske landet representerer dermed også et flertall av befolkningen i resten av «verden» hvor hele 59 prosent mener politiet er korrupt eller ekstremt korrupt.

Faktisk viser TI-undersøkelsen at politiet er den offentlige institusjonen i verden som tar imot flest bestikkelser. Hele 29 prosent av «verdens» befolkning har bestukket politiet det siste året.

Nr

Land

Score

1 Nigeria4,7
2Kenya, Senegal, Uganda og Ghana4,6
3Kamerun og Pakistan4,5
4Sierra Leone, Sør-Afrika, Mexico, Venezuela og Bangladesh4,4
5 El Salvador og Ukraina4,3
6India, Malaysia, Bolivia, Moldova, Liberia, Zambia og Armenia4,1
7Colombia og Mongolia4
8Russland, Peru, Romania og Taiwan3,9
9Argentina, Brasil, Vietnam og Bulgaria3,8
10Japan, Sør-Korea, Kambodsja, Litauen, Libanon og Kroatia3,7

Hvorfor er det slik?

– Politiet er av sikkerhetsgrunner mindre transparente enn andre offentlige institusjoner og har et «monopol» på å møte kriminelle klienter, som ofte vil være mer tilbøyelige til å begå enda en kriminell handling - altså korrupsjon. Mange som møter politiet vil dessuten føle det risikabelt å ikke betale bestikkelser når den offentlige motparten stiller med våpen, og kan drive utpressing. For eksempel arrestere folk som ikke har gjort noe galt.

Det sier forskeren Jens Christopher Andvig ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) som har studert politikorrupsjon i en årrekke. Nylig kom han tilbake fra en studietur til Kenya, som har det nest mest korrupte politiet i verden etter Nigeria (se tabell).

Der noterte han seg at også politikerne er gjennomkorrupte. Land med korrupte politikere har stort sett korrupt politi fordi politikere som står svakt ofte har dårlig kontroll med politiet.

I tillegg har upopulære og korrupte makthavere en tendens til å gi stor frihet til lovens håndhevere som insentiv for at de skal tjene dem. Det er kanskje derfor ikke så overraskende at politikorrupsjon er mest utbredt

i utviklingsland. Mens befolkningen i Afrika, Latin-Amerika, Russland og de gamle Sovjet-republikkene mener at politiet er korrupt eller ekstremt korrupt, har folk i EU og USA langt større tillit til politiet.

Av de 86 undersøkte landene er det for eksempel bare danskene og finnene som «slår» oss her i Norge i å stole på et korrupsjonsfritt politi.

Organisert fra topp til bunn

Diego står i et trafikkert kryss i Buenos Aires. Han sjekker hvordan forretningen går for den ene av de åtte gateselgerne som jobber for ham, og som har spredd sine smykker og annet nips naps utover et teppe på fortauet.

Det er viktig at gateselgerne hans har god inntjening, for ukentlig stikker en lokal politimann nesen innom og krever 500 pesos (cirka 750 kroner) for å la den ulovlige gatehandelen gå sin gang.

De mange gateselgerne utgjør dermed en stor ekstrainntekt for politiet i Buenos Aires - og i Argentina for øvrig, ifølge magasinet Noticias. Spill, prostitusjon og nattklubber er andre viktige veier til ekstrainntekt.

– Jeg har bestukket den samme politimannen i mange år. Heldigvis har vi opparbeidet en god relasjon så han lar meg, og gateselgerne mine, være i fred, sier Diego til Politiforum.

Politimannen Diego betaler til, beholder imidlertid bare en liten prosentandel av ekstrainntekten selv. Pengene går nemlig oppover i systemet. Sitter man som politileder på riktig sted i Argentina kan man tjene opp til 600.000 kroner i ekstrainntekt i måneden, ifølge Noticias.

En gjennomsnittslønn til en argentinsk politimann ligger på rundt 6000 kroner i måneden.

At korrupsjon i politiet er organisert fra topp til bunn, er vanlig i de fleste land der politikorrupsjon er utbredt, ifølge Andvig.

– For en politimann kan det for eksempel være vanlig å måtte betale en slags «jordrente», en fast sum i måneden, til en overordnet for å få en bestemt stilling et bestemt sted. I tillegg er det forventet at han betaler en viss sum av det han høster inn. Mange steder er det nærmest umulig å være en «good cop» i den gjennomkorrupte organisasjonen fordi alle er involvert, sier forskeren.

Han peker på at kollegene i politiet svært sjelden sladrer på hverandre, ikke bare fordi de vil tape på det økonomisk, men også fordi de kommer i mange farlige situasjoner hvor de er avhengig av at kollegene jobber på lag og beskytter en.

Det gjør at Diego, utenom sine faste ukentlige møter med den lokale politimannen, aldri tar kontakt med politiet.

– Jeg ringer aldri politiet dersom jeg har vært utsatt for noe kriminelt for da blir jeg sannsynligvis bare utsatt for noe enda verre, sier Diego.

– Hva gjør du for å beskytte deg selv?

– Jeg har alltid to rottweilere og en klubbe med meg i bilen. Det gjør jobben, sier Diego med et skjevt smil.

I tillegg til at et korrupt politi fører til usikkerhet hos befolkningen, er det mange indikasjoner på at det også fører til økonomisk stagnering og mer kriminalitet.

– Bortsett fra publikum selv, er politiet det viktigste, og ofte det eneste instrumentet for å holde kriminalitet i tømme. Så dersom politiet spiller på lag med skurkene, og faktisk også er skurker selv, vil kriminaliteten ofte øke. Dersom en kriminell rullebane lønner seg, vil mange bli trukket den veien, sier Andvig.

Det er også noe av årsaken til at det blir vanskelig å få til en økonomisk utvikling.

– Hvis mange i et samfunn er kriminelle, må det settes inn store ressurser bare for å ta vare på befolkningens eiendeler. I Kenya er det for eksempel 400.000 sikkerhetsvakter, mot 70.000 politimenn, som kunne gjort noe annet dersom samfunnet var tryggere. Ellers er det jo også slik at dersom ingen holder samfunnet i tømme, bidrar det ofte til mer korrupsjon i andre sektorer, sier forskeren.

Naive Nordmenn?

Selv om hele 86 prosent av Norges befolkning har tillit til politiet, som Politidirektoratets ferske nasjonale innbyggerundersøkelse viser, er heller ikke alle i norsk politi noen engler.

Siden Spesialenheten ble brukere av Strasak i 2008 har de registrert 17 anmeldelser som gjelder korrupsjon. Fire av de anmeldte politimennene ble dømt. Tre i 2008 og en i 2010.

– Mitt inntrykk er at vi lenge har levd i den tro at korrupsjon ikke eksisterer i norsk politi. Vi kan ikke leve i den troskyldigheten lenger. Samfunnet har blitt mer komplekst og politiets rolle har blitt vanskeligere. Sakene vi har sett har gjort at det er god grunn til å være på vakt, sier Jan Egil Presthus, sjef for Spesialenheten.

Tall fra en undersøkelse gjennomført av Politiets Fellesforbund i 2007 understøtter dette. I den oppga 30 prosent av de spurte politibetjentene at de hadde blitt forsøkt «kjøpt» i kontakt med befolkningen.

Korrupsjons- eller smøringsforsøkene var først og fremst knyttet til promillesaker og trafikksaker (fartsovertredelser) og til en del narkotikasaker. Undersøkelsen sa ingenting om politiet faktisk tok imot disse bestikkelsene, eller om politibetjentene anmeldte dem.

– Stoler vi for blindt på det norske politiet?

– Det eksisterer selvsagt korrupsjon i politiet i Norge også. Det har vi sett flere eksempler på, men tilfellene vi har sett har vært enkeltpersoner og det er ingenting som tyder på at korrupsjonen i politiet i Norge er organisert, sier Andvig.

Til toppen