Sigve Bolstad fra Politiets Fellesforbund, Jonny Nauste i Norges Politilederlag og Sverre Bromander i Politijuristene under lederseminar på PHS onsdag.

– Hvis nye politimestre er ansatt allerede er det på grensen til ukultur

Fagforeningslederne i politiet krever at lovnader om ledelse følges opp i politireformen.

Publisert Sist oppdatert

Tirsdag la de tre partiene som samarbeider om politireformen fram sin avtale. I avtalen lister de opp en rekke punkter som skal gjøre politiet til en etat der «ledelse preger alle fra bunn til topp».

I går møttes de tre lederne av fagforeningene i politiet, da de deltok på et ledelsesseminar på Politihøgskolen. De diskuterte dagens ledelsessituasjon og veien framover mot ny organisering av politiet.

– Saken i Hordaland viser til fulle at vi har lang vei å gå i norsk politi når det kommer til ledelse. Det samme sa Gjørv-rapporten. Politiet er for dårlig på ledelse, var den harde dommen fra PF-leder Sigve Bolstad.

– Det er ikke kultur i politiet for å kritisere måten ledelse blir utført på. Jeg tror ofte folk kvier seg for å ta opp ting, slo Jonny Nauste, leder i Norges Politilederlag, fast.

Håper på kriterier for lederne

Derfor imøteser fagforeningslederne intensjonene i den nye avtalen. Men runde formuleringer som «systematisk læring», «god ledelse» og «effektive systemer» er ikke nok når den endelige politireformen ligger på bordet, mener leder i Politijuristene Sverre Bromander.

– Avtalen er ikke konkret nok. Jeg forventer en langt mer konkret reform med klare signaler, sier Bromander.

Det mest konkrete når det gjelder ledelse i den nye avtalen er at politiet også skal kunne rekruttere ledere uten politibakgrunn. PF-leder Bolstad trakk blant annet fram viktigheten av å velge de rette lederene i tiden framover.

– Dersom politimestrene i de nye distriktene allerede er ansatt, er det på grensen til ukultur. Jeg må si at jeg er skeptisk dersom beslutningene om ledere ene og alene skal ligge i Politidirektoratet. Jeg håper det kommer kriterier fra for eksempel Politihøgskolen, samt at det vurderes å hente kompetanse eksternt, sier Bolstad.

Tøff tid for ledere framover

Når politiet framover skal reformeres, er det lederne ute i distriktene, og ikke i departementet eller direktoratet, som gjennomfører de daglige endringene. Det kan bli krevende for ledere og mellomledere rundt i Politi-Norge tror fagforeningslederne.

– Det er disse lederne som blir ambassadørene for det som skjer. De må gi klare tilbakemeldinger oppover, men samtidig være lojale overfor beslutninger som fattes, mener Bromander i Politijuristene.

– Mellomlederne er de beste endringsagentene og må bli involvert i arbeidet. Avtalen er lite konkret og det gjør at det blir muligheter for politiet selv til å endre kulturen og forme etaten framover. Derfor må det satses mer på ledelse, sier Nauste.

– Det er viktig å fokusere på å lede framfor å styre. Ledelse i politiet handler ikke om å være best i klassen, men å lede den beste klassen. Det betyr å ha tillit til andre ledere og medarbeidere rundt seg, sier PF-leder Bolstad.

– Politierfaring en fordel

Rune Glomseth, førsteamanuensis ved PHS innen blant annet kultur og ledelse, mener også at den endelige politireformen bør bli mer konkret.

– Det må bli mer kjøtt på beinet. Det finnes kunnskap om hva som skal til for å få god ledelse av politiet, men da må man bruke forskningen.

Selv om man i større grad vil åpne for å hente ledere fra utenfor politiet, mener Glomseth at kjennskap til politiet fortsatt bør en viktig faktor i utvelgelsen av ledere. Han peker på undersøkelser fra andre land som viser at erfaring fra etaten har noe å si for lederens troverdighet.

– Det er kanskje litt flåsete sagt, men kan man tenke seg en biskop som ikke er prest? spør han.

– Undersøkelser i andre land viser at erfaring fra tjenesten er viktig for de politiansattes oppfatning av lederne. Nå må vi bruke denne kunnskapen som finnes for å skape gode ledere, avslutter Glomseth.

Powered by Labrador CMS