Hvilke verdier bør politiet styres etter?

Det står:

«Tjenesteoppdragets mål skal søkes nådd gjennom opplysning, råd, pålegg eller advarsel eller ved iverksettelse av regulerende eller forebyggende tiltak.»

Forebygging er et fagfelt det skal satses på og som skal implementeres i hele politiorganisasjonen. Politihøgskolen har foreslått å utvide fagfeltet i bachelorutdanningen.

Vi leser videre i § 6:

«Politiet skal ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt.»

Politianalysen legger stor vekt på mål og resultatstyring. Hvordan harmonerer dette med verdiene i politiloven? Når det som kan måles blir viktigst vil verdiene i politiloven og fokuset på forebygging ikke komme ut som vinneren i et ordenstjenesteperspektiv.

Politidistriktene opererer i dag med måltall. Det innebærer at patruljene må produsere et visst antall saker. Fordi det er straffesporet og ikke det forebyggende sporet som belønnes, vil publikum kunne oppleve et politi som ikke bruker godt politiskjønn, men som er opptatt av å oppfylle måltall.

Når en person har dummet seg ut i fylla kan det mest hensiktsmessige være en alvorsprat fra politiets side for deretter å bortvise eller kjøre vedkommende hjem. Med kravet om å produsere saker og oppfylle måltall vil det være mest hensiktsmessig å innbringe og bøtelegge. Den patruljen som fokuserer på forebygging og vektlegger verdiene i politiloven, vil ikke få rettmessig annerkjennelse. De kan bli oppfattet som unnasluntrere fordi de stiller viktige spørsmål om nødvendigheten av en anmeldelse. Gagner straffesporet personen eller samfunnet og hva er hensikten? Svaret på disse spørsmålene vil bli forskjellig alt etter hvilke verdier som styrer tjenestehandlingen.

Menneskesyn

Hvilke verdier skal politiet styres etter og hvilke verdier gagner publikum best? Hvilket menneskesyn er det ønskelig at politiet skal ha? Et menneskesyn der handlingen bedømmes isolert uten hensyn til konteksten den begås i eller hvilke konsekvenser politiets inngrep får for de involverte, eller et menneskesyn der alle hensyn ivaretas?

Det gis et fortegnet bilde av politiarbeidet når man mener at mål og resultatstyring er et egnet virkemiddel i det operative arbeidet. Det er også betenkelig når denne tenkingen undergraver viktige verdier i politiloven. Det operative arbeidet handler i stor grad om møter med mennesker, mennesker som har dummet seg ut, mennesker som er fortvilte eller i sorg og krise. I møte med disse menneskene er straffesporet sjelden den beste løsningen. Det er andre mer hensiktsmessige handlingsvalg som trer inn.

I Politianalysen kan det synes som om den operative tenkningen, med utgangspunkt i politiloven og forebygging, reduseres til egne avdelinger og at det operative arbeidet spisses mot beredskap. Denne løsningen passer utmerket for politimenn som dyrker jaktinstinkt og det å ta fanger. Men, dette vil kunne tappe ordensavdelingene for sårt trengte og faglig dyktige politikvinner og -menn som verdsetter det forebyggende fokuset og det viktige møtet med mennesker. Politianalysen, hvis den blir tatt til følge, vil dermed kunne bidra til et stort tilbakeskritt for den positive utviklingen som har vært på ordensavdelingene de siste 15 årene. En utvikling som har kommet publikum til gode i deres møter med politiet.

En analyse som bommer på hvilke verdier som er mest hensiktsmessige å styre etter, vil ikke ha mulighet til å komme med gode ledelsesstrategier for etaten. Politianalysens kart stemmer ikke med terrenget. Verdigrunnlaget må være på plass før man tar stilling til organisering og styringssystemer.

I dag spriker verditenkningen i politiet i flere retninger og det er nødvendig at politiledere reflekterer over hvilke verdier politiet bør styres etter og hvilke ledelsesstrategier som egner seg best til å nå de ønskede målene.