Hvil deg politi, du har fri…

Politiinstruksens § 10-2:

"Når forholdene tillater det, plikter enhver politimann å gripe inn mot forestående eller sannsynlige lovbrudd "

Ovenstående tilsier at du som "politimann" (jeg tar for gitt at leseren ser at en politikvinne kan være politimann god som noen) egentlig aldri har fri.

Vi har vel alle erfart i større eller mindre grad at i tillegg til å være den vi er i nabolaget, idrettslaget, sangkoret, eller hvor vi måtte ferdes, så er vi også politi. Uansett tid på døgnet. Det er en del av livsstilen, og noe man bør ha et bevisst forhold til når man går inn i etaten.

Du som er utdannet politi og har politimyndighet, har en plikt til å gripe inn mot "forestående eller sannsynlige lovbrudd".

Dette tar vi selvfølgelig ikke betalt for. I NÆRpolitireformens spede begynnelse, var begrepet "bolyst" ofte nevnt. Underforstått at der en politiansatt bor, der er det politi. Eller, for å realitetsorientere begrepet: Der en politiansatt bor, er det GRATIS politi.

Når vi derimot har reist til vår arbeidsplass, plukket ut utstyret vi trenger, iført oss uniform (eller er i sivile klær hvis oppdraget krever det), kvittert ut en politibil som vi skal kjøre til et oppdrag med, da er vi vitterlig på jobb. Da bør vi få betalt.

Tenk deg selv at du er utsatt for et forhold hvor du har behov for bistand fra politiet. Første politibil på stedet blir kjørt av en politimann som forklarer: "Beklager, jeg er underveis til et oppdrag som ikke har startet enda, så jeg er ikke i tjeneste", hvorpå vedkommende kjører videre.

Hva tenker våre "motstandere" i reisetidssaken om et slikt tilfelle? Skal vedkommende politimann notere klokkeslettet, løse oppdraget, for deretter å notere klokkeslettet for oppdragets avslutning før vedkommende kjører videre?

Løsningen av oppdraget som dukket opp underveis til det opprinnelige oppdraget, kan da ikke være hviletid? Skal det da skrives en overtidsregning for arbeide utført under hviletiden som ble brukt til å transportere seg selv til et annet oppdrag?

En politimann er ikke som en hvilken som helst annen håndverker underveis til et oppdrag. For en håndverker er reisen til selve oppdraget en transportetappe. For en politimann er denne reisen en reise med 100% plikt til å forholde seg som nevnt i Politiinstruksen. I tillegg er det en reise hvor alle operasjonssentraler ser politimannens bil som en ledig enhet.

Det er ikke få potensielle saker ("forestående lovbrudd") som opp gjennom årene har blitt avverget av årvåkne politiansatte på fritiden, uten at det har fremkommet i noen statistikk.

Det som må være vanskelig å forstå for de som mener at en politimann underveis i en bil hviler seg, er politimannens plikt til å gripe inn som nevnt innledningsvis. Inngripen skjer etter en vurdering av situasjonen. En vurdering som også foretas under "hvilen" i bilen.

I vår kontinuerlig underbemannede etat, er for øvrig enhver politibil kjørt av en person med politimyndighet å anse som en ressurs.

Følgelig mener jeg staten må ta konsekvensen av sin påstand og medvirke til en tilføyelse til politiinstruksens § 10-2:

"Når forholdene tillater det, plikter enhver politimann å gripe inn mot forestående eller sannsynlige lovbrudd. Dette gjelder ikke dersom politimannen er på vei til- eller fra et oppdrag hvor reisetiden er å anse som hviletid".

Det er ikke helt i tråd med NÆRpolitireformen som skal gi oss MER politi, eller hva?

For sikkerhets skyld kan vi henge magnetskilt på politibiler ført av politiutdannet personell underveis til et oppdrag. Teksten blir ganske enkel, og helt i tråd med hva vår arbeidsgiver og flertallet i lagmannsretten mener:

IKKE I TJENESTE!