Hva med 38 politidistrikter?

Politianalyseutvalget har anbefalt en reduksjon fra 27 til 6 distrikter, og begrunner dette hovedsakelig ut fra behovet for å skape robuste enheter og muligheter for effektiv styring og ledelse. Men er dette behovet åpenbart? Og i tilfelle for hvem? Befolkningen?

Politiets Fellesforbund har ikke tatt stilling i strukturdebatten. Ikke fordi vi ikke har meninger om den, men av den enkle grunn at samfunnet må avklare hvilket politi vi vil ha, og hvilket oppgavespenn som skal følge med dette. Dette må gjøres før vi beslutter hvordan strukturen skal være.

La oss leke litt med noen dristige tanker. Det kan være gunstig å samle fagmiljøer innenfor for eksempel krevende grenseoverskridende organisert kriminalitet, miljøkriminalitet og økonomisk kriminalitet. I det operative fagområdet er det også et behov for kompetansesenter utenfor sentrale østlandsstrøk. Et annet omtalt eksempel er operasjonssentraler, - her kan vi godt se for oss færre og mer robuste operasjonssentraler som har kapasitet og kompetanse til å betjene flere politidistrikter.

Vil vi ha et politi uten kontakt med sitt publikum?

Dersom vi ønsker å opprettholde et politi med god lokal forankring, - dersom vi ønsker et nærpoliti med god og oppdatert lokalkunnskap og personkunnskap i sine områder, - dersom vi ønsker et politi i god og hyppig dialog med kommunene, næringsliv og frivillige organisasjoner, - dersom vi ønsker å videreutvikle politiets rolle i lokalsamfunnet, - dersom vi ønsker å ha en lokal hverdagsberedskap, - så bør det være like legitimt å stille spørsmålet om det ikke bør være FLERE politidistrikter?

Hvilket politi vil vi ha?

Politiets Fellesforbund Hordaland har gitt sitt høringssvar på politianalysen. Vi har vært tydelige på at vi forventer at det defineres tydelig hva samfunnet forventer av politiet, før vi tar stilling til hvordan vi organiseres rent strukturelt. Fremtidens politi må kjennetegnes igjennom følgende; publikum må oppleve et politi som har høy bevissthet på forebygging. Publikum må oppleve lav terskel for å komme i kontakt med politiet. Publikum må treffe politiet når man tar kontakt. Publikum må ha nærhet til politiet og kvalitet på tjenesten man ønsker utført samt at publikum må oppleve respons når man tilkaller politiet. Avisspaltene har til tider redaksjonelt stoff som setter fokus på hvordan vi ikke vil ha det, - men det hører til sjeldenhetene at noen definerer hvordan samfunnet vil ha det.

Når Politiets Fellesforbund har valgt å ikke si noe om hvor mange politidistrikter vi mener vi bør ha, og begrunnet dette, - er det en klar invitasjon til våre folkevalgte, både sentralt og lokalt, til å definere og klargjøre forventninger til sitt politi. Foreløpig er det kun tydelige ordførere som har kastet seg inn i struktur debatten.

Hvor skjer kriminaliteten?

Kriminaliteten skjer i lokalsamfunn. Forutsetningen for at politiet skal kunne ha mulighet til å forebygge og etterforske kriminalitet, er at man har god informasjonstilgang i lokalsamfunnene. Den får man med tilstedeværelse.

Grove voldsepisoder og terroranslag skjer også i lokalsamfunn. Politiet må ha en god hverdagsberedskap som kan håndtere dette raskt og effektivt når de først oppstår. Det er vel så viktig at politiet er i stand til å være tilgjengelig for befolkningen, slik at man kan forebygge negative utviklingstrekk i lokalsamfunnene våre.

Fremtidens politi skapes nå

Politiets Fellesforbund Hordaland har ikke forventninger om at vi skal få etablert 38 politidistrikter, slik som overskriften antyder. Hovedbudskapet vårt er at fremtidens politi skapes nå, og at våre folkevalgte må ta til orde for hvilket politi de mener det norske samfunn skal ha. Politiet er Norges sivile maktapparat i fredstid, og er underlagt demokratisk kontroll. Da er det også viktig at det utvikles etter demokratiske prinsipper, i tråd med hva samfunnet forventer.

Skal vi ha et operativt slagkraftig politi, som rykker ut når noe alvorlig har funnet sted? Skal vi ha et relasjonsbasert politi i tett dialog med sine lokalsamfunn? Skal vi ha et kompetansebasert politi med høy fagkompetanse på etterforskning av ressurskrevende saksområder? Skal politiet ha et sivilt preg? Skal vi fortsatt ha sivile gjøremål i etaten? Skal vi ha et nært eller fjernt politi?

Skal vi ha kort responstid? Hva skal vi måles på? – Er svaret ja takk – alt sammen? I så tilfelle må de folkevalgte definere rammebetingelsene for dette. Dersom ikke våre folkevalgte tar dette ansvaret, vil det bli gjort av Politidirektoratet i et demokratisk vakuum. Erfaringene vi har gjort oss tilsier at politidirektoratet har stor tro på at politiet bør organiseres fra toppen og nedover. Internt fokus kan synes å ha vært det viktigste så langt.

En ting er uomtvistelig; det er ikke politidirektoratet som er den mest publikumsrettede delen av norsk politi. Det blir da et paradoks at det er denne delen av politiet som synes å ha størst fokus, og er i sterkest vekst. Dette synliggjøres nå ved at POD har vokst ut av lokalene sine, og er det er prosjektert nytt større bygg som skal stå ferdig allerede i 2015. Til sammenligning kan det nevnes at behovet for nytt politihus i Bergen har vært kritisk tilstede siden før politidirektoratets opprinnelse.

Vi er svært tydelig på følgende; Det må først og fremst defineres hva politiet er og hva politiet skal være i fremtidens Norge, før ny organisering trer i kraft. Dette er ikke definert i politianalysen. Ny organisering av politiet bør handle om å bygge organisasjonen fra bunn mot topp, og ikke fra topp mot bunn.

Fremtidens politi defineres i disse dager. I Politiets Fellesforbund skal vi gjøre det vi kan for at det skal bli en god utvikling.