Hur dum får man bli?

Under 1960- og 1970-tallet herjet en krig i sør-øst Asia somsenere ble kalt Vietnamkrigen.

I Vietnam fantes det på denne tiden masse skog,og det kom et behov for å få ribbet trærne for løv. Til denne oppgaven benyttetamerikanske soldater et avløvningsmiddel som ble kalt «Agent Orange». Væskenble sluppet ut fra fly, med de følger at enorme arealer skog forsvant.



Pepperspray. Kronikkforfatteren stiller spørsmål ved om vikjenner bivirkningene av pepperspray på lang sikt.


Ved en anledning kom diskusjonen om «Agent Orange» varskadelig for mennesker. Ettersom militæret sa at Agent Orange var 100 prosentsikkert å håndtere, og det var viktig å fjerne enhver form for tvil blantsoldatene, drakk instruktørene «Agent Orange» for å bevise at middelet ikke varfarlig. Dette gjorde de rett foran øynene til soldatene slik at de på enpedagogisk måte kunne overbevise de som tvilte.

I ettertid viste det seg at mange av dem som hadde hattkontakt med avløvingsmiddelet, både amerikanere og vietnamesere, ble syke ogfikk alvorlige varige mén. Genetiske skader på foster, leukemi, vanskeligedepresjoner, personlighetsforstyrrelser og mye annet bedrøvelig. I dag kan manriste på hodet for at instruktørene drakk «Agent Orange» og tenke - hvor dumkan man være?

I midten av 1970-tallet var det en fabrikk som het BT-Kemisom lå i Teckomatorp i Skåne. Fabrikken fremstilte et ugressmiddel som hethormoslyr, som blant annet inneholdt det kreftfremkallende middelet dioxin. Veden anledning ble det diskusjon om hvorvidt hormoslyr var skadelig formennesker. Ettersom produsenten hevdet at middelet var 100 prosent sikkert formennesker å håndtere, og det gjaldt å få de som tvilte til å være stille, drakkden danske visedirektøren i firmaet ugressmiddelet. Dette for å vise at midletvar ufarlig på en lettfattelig og pedagogisk måte. Han skjenket seg et glass,og skylte ned en real klunk av hormoslyret, rett foran journalistenes kameraer.Visedirektøren gikk til og med så langt som å hevde at en klunk nå og da barevar bra for seksualdriften.

Kanskje var han inspirert av de amerikanske instruktørenesom drakk «Agent Orange» i Vietnam. Hormoslyr ble senere forbudt i Sverige, ogskandalen om BT Kemi betraktes i dag som en av de største miljøskandalene isvensk historie. I dag sitter vi og rister på hodet over at noen kunne drikkeugressgift og tenke

- Hvor dum kan man være?

I Sverige har vi en politietat som har begynt å benytte noesom kalles OC-spray. (Pepperspray) Den skal være «non lethal» i dag. Ettersomsvensker er forsiktige, og vi alltid skal være forberedt, har noen et ellerannet sted bestemt at de som skal bruke OC-spray selv må teste hvordan denfungerer. Man skal gni sprayen i sine egne øyne.

Kanskje har man blitt inspirert av de amerikanskeinstruktørene, eller visedirektøren i BT-Kemi. Man påstår også nå at det er 100prosent sikkert. Ingen bivirkninger. Sant nok ligger det i gassens natur åirritere øyne, nese og annet på et menneske så lite at det «slås ut». Menbivirkninger og skader, det finnes ikke. Og det er man 100 prosent sikker på.

Den som kan sin historie, bør bli mistenksom, og jeg eroverbevist om at det kommer en dag hvor vi rister på hodet over at man kunnegni OC-spray i øynene til politifolk og tenke:

- Hur dum får man bli?

Jeg kan allerede nå høre bortforklaringene: Vi visste ikkedaat... eksperter sa at det var ufarlig... det var det beslutningen vi tok.

Akkurat som i Vietnam og i Teckomatorp.

Til toppen