Høyres partiprogram

Forebygging

I kampen mot kriminalitet er et aktivt forebyggende arbeid uvurderlig. Dette arbeidet må involvere lokalsamfunn, frivillige organisasjoner, idrettslag, skolen og kommunen, i tillegg til politiet og kriminalomsorgen.

Et velfungerende og resultatorientert SLT-arbeid (Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) og lokale politiråd sikrer at ressursene og virkemidlene som allerede finnes hos kommunen og politiet, blir mer samkjørt. Dette gjelder ikke minst forebygging av radikalisering. Det må utvikles modeller som i større grad belønner kommuner som får til et slikt velfungerende forebyggende arbeid.

Forebyggende arbeid har i hovedsak vært rettet inn mot barn og unge. Dette er viktig, men ikke tilstrekkelig. Forebygging har betydning for alle aldersgrupper og alle kriminalitetstyper.

Høyres løsninger

• Videreutvikle politirådene og SLT for å styrke lokalt forebyggende arbeid.
• Utarbeide belønningsordninger for kommuner og politi som lykkes med kriminalitetsforebyggende arbeid.
• Forebygge rekruttering til kriminelle miljøer og ekstreme grupperinger.
• Styrke den lokale politiberedskapen, også for å gi en forebyggende effekt gjennom økt tilstedeværelse og oppdagelsesrisiko.
• Forsterke arbeidet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og diskriminering, og etablere systemer som gjør at helsepersonell melder kjønnslemlestelse til politiet og ikke bare til barnevernet.
• Legge til rette for mer aktiv bruk av konfliktråd og oppfølgingsteam.
• Ha fortsatt forbud mot besittelse og bruk av narkotika.
• Bygge ned tabuer rundt vold i nære relasjoner så det blir lettere å bryte ut av forhold hvor man utsettes for vold og overgrep.

Beredskap og samfunnssikkerhet

Samfunnet er til enhver tid utsatt for en rekke trusler. Terror, alvorlig kriminalitet, naturkatastrofer, ekstremvær, samt digitale angrep mot myndighetsorganer, privatpersoner eller selskaper, utgjør noen av dagens trusler.

I avveiningen mellom åpenhet og sikkerhet må vi være bevisste på risikoene som ligger i et åpent samfunn. Bedre koordinering, rolleavklaring og samtrening er nødvendig for å gjøre samfunnet best mulig forberedt på alvorlige hendelser.

Høyres løsninger

• Gjennomføre flere øvelser der nødetatene og beredskapsaktørene trener sammen.
• Utarbeide en politistudie – for å dimensjonere fremtidens politi, må vi ha kunnskap om fremtidens kriminalitets- og beredskapsutfordringer.
• Etablere et nasjonalt beredskaps- og sikkerhetselement ved Statsministerens kontor.
• Presisere, finansiere og avklare etatenes beredskapsansvar, samtidig som vi setter etatene bedre i stand til å løse sine ordinære oppgaver.
• Sikre at politiets beredskapssenter etableres og settes i drift så raskt som mulig.
• Styrke Kripos i kampen mot organisert kriminalitet.
• Styrke PST i kampen mot terror.
• Sørge for at Forsvarets kapasiteter er tilgjengelige for nasjonal krisehåndtering, og at samarbeidet mellom Forsvaret, politiet og sivile beredskapsmyndigheter er mest mulig strømlinjeformet og med en tydelig oppgavefordeling.
• Etablere en informasjonsdatabase over tilgjengelig utstyr og mannskap som kan benyttes ved sivile kriser.
• Inkludere den private sikkerhetsbransjen i den sivile beredskapsplanleggingen.
• Styrke inntektsgrunnlaget for humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner som ivaretar beredskaps og redningsfunksjoner i samfunnet.
• Sikre at politiet har en strategi for bruk av IKT som sikrer best mulig bruk av moderne teknologi.
• Sørge for at utdanningen ved Politihøyskolen kontinuerlig tilpasses samfunnets behov for trygghet, og at den har større oppmerksomhet mot operativ tjeneste.
• Styrke beredskapen for cyberkriminalitet og cyberangrep, samt klargjøre ansvars- og oppgavefordelingen på dette feltet.
• Øke kunnskapen om bekjempelse av ekstremisme.

Politiet

For innbyggernes trygghet og rettsfølelse er det viktig både at vi har et synlig politi, og at anmeldte saker blir etterforsket og straffeforfulgt.

22. juli-kommisjonens rapport synliggjorde svakheter i politiets og 1507 de andre nødetatenes evne til å ta det beredskapsansvaret de har. Oppfølging av de kritiske punktene må være en hovedoppgave i kommende år.

Rekruttering og belønning av dyktige ledere som evner å lede det enkelte politidistrikt effektivt, må vektlegges mer. Operativ bakgrunn bør telle mer enn i dag. Samfunnets totale ressurser må brukes mer effektivt ved at politiet raskere søker om bistand fra for eksempel Forsvaret ved større hendelser.

Samtidig må det sikres at innbyggernes trygghet og rettsfølelse tas på alvor ved at vi beholder et synlig og tilgjengelig nærpoliti som både evner å etterforske og å påtale anmeldte saker. Politiets totale oppgaveportefølje må vurderes kritisk med sikte på å konsentrere innsatsen mot samfunnets behov. Politiet må være tilgjengelig til de tider av døgnet da behovet er størst. Politireserven må få et klart mandat og brukes ved behov.

På flere områder kan det oppstå konflikter mellom behovet for nye politimetoder og hensynet til personvern og rettssikkerhet. Høyre mener at kriminalitetsbekjempelse må skje innenfor rammen av grunnleggende rettsstatsprinsipper.

Høyres løsninger

• Styrke bemanningen i politiet og få et mer synlig politi, samt sikre publikum over hele landet en god og effektiv politiberedskap.
• Utarbeide en politistudie der forholdet mellom oppgaver og ressurstilgang ses i sammenheng.
• Gjennomgå politiets organisasjon og struktur for å få organisasjonen best mulig tilpasset dagens behov for trygghet.
• Redusere det totale antallet mål og oppgaver politiet har, for å sikre tilfredsstillende oppgaveløsning.
• Utarbeide en nasjonal strategi for økt bruk av sivil kompetanse i politiet.
• Vurdere behovet for etter- og videreutdanning i politiet. Det må øves tilstrekkelig, slik at politiets operative kapasitet styrkes.
• Vurdere å åpne for generell bevæpning av norsk politi.
• Sørge for at politiet har tilgang til nødvendig teknologi og IKT- systemer som bidrar til effektiv bekjempelse av kriminalitet og styrket beredskap. Sørge for at finansieringen av merverdiprogrammet ikke går på bekostning av politiets evne til å løse sine oppgaver.
• Øke kompetansen i politiet og rettsvesenet om vold i nære relasjoner og tilfeldig vold mot mennesker fra utsatte grupper i samfunnet, slik at disse sakene i større grad blir etterforsket og ført for retten.
• Styrke krisesentrene og andre kompetansemiljøers innsats mot vold i nære relasjoner.
• Gjennomgå organiseringen av politi, påtalemyndighet og rettsvesen for å sikre en mest mulig effektiv gjennomføring av straffesaker.
• Sikre at Oslo politidistrikt får dekket sine kostnader knyttet til hovedstadsfunksjoner som beskyttelse av sentrale institusjoner og ambassader, samt til sikkerhet rundt internasjonale gjester i Norge.
• Søke en tettere tilknytning til EUs justispolitiske samarbeid og delta aktivt i annet internasjonalt politisamarbeid for å bekjempe organisert kriminalitet, menneskehandel og terror.
• Gjeninnføre forbud mot tigging for å bekjempe menneskehandel og organisert kriminalitet.
• Sørge for at flere personer som begår kriminalitet mens de midlertidig eller ulovlig oppholder seg i Norge, må sone sin straff i hjemlandet.
• Sørge for at politiet, ved begrunnet mistanke, får tilgang til nødvendige offentlige registre for å ha bedre mulighet til å etterforske kriminalitet og pågripe etterlyste personer.
• Kreve at personopplysninger innhentes og behandles innenfor strenge krav til personvern og informasjonssikkerhet.
• Praktisere Schengen-regelverket strengere når det gjelder å utvise gjengangerkriminelle.
• Åpne for bruk av flere kvalifiserte leverandører av DNA-analyser for å sikre raskere oppklaring og bedre rettssikkerhet.
• Oppheve forbudet mot kjøp av sex av mennesker over 18 år og styrke hjelpeapparatet for prostituerte.
• Styrke arbeidet med bekjempelse av menneskehandel og overgrep mot barn, herunder spredning av overgrepsbilder av barn.
• Legge til rette for opprettelse av nasjonal offeromsorg for å sikre bedre oppfølging av ofre for kriminalitet.
• Intensivere arbeidet mot tvangsekteskap og mot hatmotivert vold. Brudd på fundamentale menneskerettigheter kan ikke godtas, selv om de er begrunnet i kulturelle eller religiøse oppfatninger.
• Fjerne straffeloven § 135 A om fremsettelse av diskriminerende eller hatefull ytring.