Høy fart i kupeen
Sommeren 2008 var jeg i Alta som kjøreinstruktør i forbindelse med regodkjenning. Mens vi var under utrykning i Alta sentrum hørte vi plutselig et merkbart dunk i bilens høyre side.
Da fører kikket i speilet, ble han oppmerksom på en katt som lå livløs igjen midt i vegbanen.
Vi avbrøt utrykningskjøringen og snudde bilen for å kjøre tilbake for å undersøke katten. Katten lå urørlig på bakken, men levde. Vi løftet katten opp og fikk lagt den bak i varerommet på vår uniformerte stasjonsvogn og kjørte bort til dyreklinikken for å få de til se på katten.
Jeg ble sittende inne i bilen, og mine to kollegaer gikk ut for å hjelpe til. En kvinnelig veterinær kom ut de åpnet bakluken.
I det veterinæren skulle bøye seg inn for å se på katten, våknet den med et rykk. Bilen hadde hundegitter som sperret mellom varerommet og kupeen der jeg satt. Men det var en liten glippe oppe i hvert hjørne som var nok for den våknende katten.
I stor fart trengte den seg igjennom den ene glippen og var nå plutselig inne i kupeen hvor jeg satt. På stive klør kom den frem til dashbordet, hvor den stanset opp et lite sekund. Helt vill i blikket.
Deretter tok den nok en runde inne i bilen. Før den fortsatte på runde tre, fikk en kollega åpnet høyre bakdør. Katten øynet straks muligheten av en rask retrett, og stakk som et lyn til skogs.
Det var da at veterinæren tørt uttalte:
«Det virket ikke som om den hadde brukket noe.»
