Hissig ordkrig mellom politiledere

Forskriften om unntak fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser for polititjenestemenn, ble hasteinnført i forbindelse med politikonflikten i 2009 – midt under de daværende ATB-forhandlingene.

Politiets Fellesforbund (PF) så på forskriften som en måte å frata organisasjonen forhandlingsretten, gjennom at arbeidsgiver blandet rollen som arbeidsgiver og lovgiver. Politifolk så at de kunne risikere å bli påtvunget nye arbeidstidsordninger uten medbestemmelse.

Har aldri blitt brukt

I 2009 kom Politidirektoratet (POD) og PF til en løsning, slik at forskriften ikke ble tatt i bruk. Den har heller aldri blitt brukt, men etter at ATB-forhandlingene nå har gått i stå, varsler politidirektøren at det kan bli aktuelt å aktivere den omstridte forskriften.

– Hvis ikke ATB-forhandlingene fører fram, da er det forskriften vi faller tilbake på. Det er det som er mekanismen, sa Humlegård til PFs landsmøte.

Uttalelsen ble ikke tatt godt imot av PF-landsmøtet og PF-leder Sigve Bolstad.

– Hvis POD bruker forskriften, så er det en krigserklæring, var hans klare melding til Humlegård, noe som ble møtt med stor applaus fra landsmøtesalen.

Humlegård lot seg tydelig irritere av Bolstads retorikk, og avbrøt Bolstad da han skulle fortsette.

– Det er sånn at vi må passe på ordbruken vår. Hvis PF mener at å kalle dette en krigserklæring er bra for samarbeidet, hva slags klima skaper det? spurte Humlegård.

Han understreket viktigheten av en god dialog mellom partene.

Tiden renner ut

POD og PF igangsatte forhandlingene om en ny ATB-avtale 25. august i år, med mål om å komme i havn med forhandlingene i løpet av september.

POD har sagt opp den eksisterende ATB-avtalen med virkning fra 1. januar 2016, og tiden begynner derfor å renne ut.

Dersom forskriften i en slik situasjon ikke blir tatt i bruk, vil Arbeidsmiljøloven gjelde for politiet. Det vil gi et langt mindre fleksibelt politi.

Politidirektørens mulige bruk av den omstridte forskriften, ble et gjentakende tema under debatten på PF-landsmøtet. Også justisminister Anders Anundsen (Frp) ble konfrontert med dette i spørrerunden etter sitt innlegg.

På spørsmål om han som politiets øverste leder blir bekymret når klimaet mellom arbeidsgiver og fagforening er så anspent, var svaret fra Anundsen klart:

– Ja.

– Det bekymrer meg hvis det er riktig at dialogen mellom POD, som skal gjennomføre i praksis de føringene de får fra oss, og PF som politiets største fagforening, er anstrengt, fortsatte Anundsen.

– Må ha dialog

Justisministeren ville ikke kommentere forhandlingene, men understreket flere ganger viktigheten av en god dialog mellom partene.

– Vi er nødt til å ha dialog og samarbeid for å lykkes med politireformen, sa Anundsen.

– Jeg merker meg de frustrasjonene som er der, men forutsetter at vi ikke kommer i samme situasjon som i 2009. Da legger jeg til grunn at vi kommer i en dialog som fører til en løsning.

Anundsen ble alvorlig i stemmen da han fortalte hvordan han reagerte på politiets uniformerte demonstrasjon foran Stortinget i 2009.

– Dere dro fram noe som jeg håpet jeg aldri kom til å se. Det tok veldig lang tid før jeg fikk tillit til politiet igjen, og jeg håper dialogen mellom PF og POD nå fører fram. Det må finnes rom for å snakke sammen på en ordentlig måte. Det ansvaret ligger på begge parter.

Også lederen av justiskomiteen, Hadia Tajik (Ap), tok opp dette temaet da hun talte til landsmøtet. Hun trakk fram viktigheten av trepartssamarbeidet, og slo fast:

– Forhandlinger går foran forskrifter.

Utspillet ble møtt av spontan applaus fra landsmøtedeltakerne.

Juridisk evaluering

Da forskriften ble lagt fram våren 2009, gjennomførte advokatfirmaene Arntzen de Besche og Hjort en juridisk evaluering av forskriften.

Konklusjonen var blant annet at forskriften ville «undergrave forhandlingsfriheten og forhandlingsmulighetene til de organisasjoner som har staten som forhandlingsmotpart. Dette er svært uheldig og er i strid med forvaltningsrettslige prinsipper, og vil skade tilliten til staten som arbeidsgiver».

Siden ble forskriften klaget inn for FNs internasjonale arbeidsorganisasjon ILO, som i 2013 ga sin støtte til PF og UNIO, som fremmet saken.

– ILO påpeker at så lenge staten har valgt å gi politiet forhandlingsrett, kan ikke staten blande rollen som arbeidsgiver og lovgiver. Uttalelsen tolkes som en kraftig ripe i lakken for den norske modellen, sa daværende forhandlingssjef i PF Victor-Bjørn Nielsen.