BILDETEKST: Har oversikt: På våpenrommet i Helgeland politidistrikt, kan Hege Almås ved Sivilavdelingen konstatere at distriktet er et av distriktene med færrest våpen registrert på døde eiere.
BILDETEKST: Har oversikt: På våpenrommet i Helgeland politidistrikt, kan Hege Almås ved Sivilavdelingen konstatere at distriktet er et av distriktene med færrest våpen registrert på døde eiere.

Helgeland er blant de beste på våpen

– Fordi vi prioriterer våpenkontroll.

På våpenkontoret for Helgeland politidistrikt finner vi førstekonsulent Hege Almås ved Sivilavdelingen i Mosjøen. Fornøyd med å være blant de beste når det gjelder oppfølging av våpen i dødsbo.

− Det har ikke vært noen «quick-fix» å få god kontroll på våpen i dødsbo, men langvarig jobbing siden 1990-tallet. Dette ble forsterket etter at Politidirektoratet i 2010 ga politidistriktene pålegg om å jobbe mer strukturert med oppfølging av våpen i dødsbo, sier Almås til Politiforum.

Bakgrunn: De døde eier 70.000 våpen

Etter at Politidirektoratet fra i fjor høst startet med månedlig “vask” av våpenregisteret mot folkeregisteret, der innmeldte dødsfall blir registrert, kan hvert politidistrikt nå få månedlig oversikt over våpeninnehavere som er meldt døde.

− Når vi får oversikt over døde våpeneiere, tar vi kontakt med arvingene. Hvis det er gjenlevende ektefelle, skriver vi til vedkommende. Er det ingen gjenlevende ektefelle, men barn, får samtlige brev fra oss. Og er det hverken ektefelle eller barn, tar vi kontakt med tingretten, og ber om å få oppgitt kontaktinfo til bobestyrer. I de tilfeller at vi ikke får svar på brevene, forsøker vi å ringe for å få kontakt. Lykkes vi heller ikke med dette, ber vi om bistand fra det lokale politiet, sier Almås.

I brevene som politidistriktet sender ut gis det beskjed om at våpenet enten må overlates til noen med gyldig tillatelse, plomberes eller destrueres innen en gitt frist.

Straffbart

− Vi presiserer også at det er straffbart å inneha uregistrerte våpen. Hvis de etter gjentatte purringer ikke foretar seg noe for å følge pålegget, forlater vi forvaltningssporet. Da blir det en politisak med mulighet for både bøtelegging i størrelsesorden mellom 7.000 og 12.000 kroner, samt inndragning av våpenet, sier Almås.

I dette ligger det å få hjelp av operativt politi til å kjøre ut til adressen der våpenet er, og rett og slett hente det fysisk. Deretter kobles etterforskningsavdelingen på.

Almås forteller at mange arvinger ikke helt vet hva de skal gjøre med våpen de finner i dødsbo, og at det ofte er ubetenksomhet som gjør at dette ikke blir formalisert. Politidistriktet tilbyr hjelp før det eventuelt blir en straffesak.

Arvingene kan sørge for å få våpenet varig plombert hvis man ønsker å ha våpenet av ren affeksjonsverdi. Da er våpenet ubrukelig, og strykes fra våpenkortet til avdøde. Politidistriktet tilbyr også at de kan ivareta våpnene.

Les også: På bunnen av lista: Hedmark

Skal ikke være på avveie

− Jeg synes det er viktig at politidistriktene prioriterer denne forvaltningsmessige oppgaven, sier Almås.

De ulike oppgavene i politiet henger sammen, og derfor må våpen også prioriteres, påpeker hun.

– Når det er snakk om å prioritere ressursene i politidistriktene, er det viktig at lederne skjønner hvor viktig det er å se dette som en helhet. Det burde vært satt av egne ressurser i alle politidistrikt til oppgaven rundt våpen i dødsbo for å få kontroll på våpnene i en tidlig fase så de ikke kommer på avveie. Tallet på døde registrert med våpen er fortsatt skyhøyt enkelte steder.

Helgeland politidistrikt har avsatt én og en halv stilling til ordinær saksbehandling som søknader, oppfølging av dødsbo og andre oppgaver knyttet til våpenforvaltningen. I tillegg har politidistriktet én jurist som kun jobber med forvaltningssaker, og som fatter negative vedtak knyttet til “pålitelighet, skikkethet og edruelighet”. Vedtakene innebærer tilbakekalling av våpenkort og avslag på søknader i tilfeller lov krav ikke er oppfylt. Skikkethet skal også dekke om den psykiske helse er i samsvar med det å ha våpen.

Hun foreslår forbedring av rutinene.

− Pårørende som melder dødsfall til politiet, skulle rutinemessig vært spurt om de kjenner til om det er våpen i boet. I tillegg burde politiet allerede ved melding om dødsfall, sjekke om det var våpen registrert på avdøde. Slik kunne man umiddelbart gitt pårørende melding om å ta kontroll på våpenet, og ikke fritt fordele dette til arvinger uten politiets inngripen, sier Almås, vel vitende om at en del steder med egen tingrett, blir melding om dødsfall tatt i mot utenfor politiets kontroll:

– Kanskje dette er en oppgave som politiet helt og holdent burde ha kontroll på, spør hun.

Til toppen