Har vi forlatt prinsippet om enhetspoliti?

I norsk politi har vi i dag to typer ikke politiutdannet personell, sivilt ansatte fra andre kontrolletater med bistandsoppdrag hos politiet, og sivilt ansatte i politiet. Førstenevnte gruppe består i hovedsak av bistandsrevisorer fra Skatteetaten og ansatte i Tollvesenet.

Bistandsrevisorer har innarbeidet seg over lengre tid, og er et gode som har vesentlig forbedret samarbeidet mellom etatene, samt tilfører betydelig kompetanse. De sitter fysisk hos politiet, og det er samarbeidsavtale mellom Skattedirektoratet og POD om deres funksjon. Avtalen innebærer bl.a. at politirevisorer etter et års tjeneste skal få tildelt begrenset politimyndighet og avhørskompetanse. Vi opplever nå at bistandsrevisorer tar avhør av både vitner, mistenkte og siktede.

Først og fremst reiser dette spørsmål om vi fortsatt har et ”enhetspoliti”? Frem til nå har det vært et prinsipp i Norge at det kun er politiet som foretar etterforskning.

Klienter, som veldig ofte i forkant av en straffesak har hatt en konflikt gående med skattemyndighetene, enten de er vitner eller mistenkt, skal nå også møte en representant fra skattemyndighetene hos politiet. Er dette tillitvekkende? Får man da en objektiv og uavhengig etterforskning?

Politiutdannet personell har som grunnlag tre års høgskoleutdannelse med eksamen i fag som strafferett, straffeprosess, etterforskningslære, avhørsteknikk, vitnepsykologi, etikk og moral m.v. I tillegg får politietterforskere lokal opplæring, og man hever kompetansen med å innføre kurs som KREATIV hvor man lærer opp instruktører på landsbasis.

Riksadvokaten, POD og Politihøgskolen har i tillegg engasjert seg betydelig i å innføre nye retningslinjer og ny avhørsfilosofi, herunder med lydavhør. Å ta avhør fremstår i dag som et politifag som krever betydelig kompetanse og erfaring. Alle har forsøkt å heve avhørskompetansen til politiutdannet personell, og så opplever man en avtale som nærmest nuller ut denne kompetansen..

Skadelig for tilliten

Et stort oppslag i VG 3. juli gir en god indikasjon på skadepotensialet i forbindelse med å ta avhør . Oppslaget beskriver en frifinnelse for falsk forklaring til politiet begrunnet i feil opptreden og feil i resymeet fra lydavhøret, hvor dommen kritiserer den som tok avhøret.

Oppslaget er selvfølgelig skadelig for tilliten til politiet, og til stor belastning for de involverte. Hadde et slikt avhør vært tatt av en bistandsrevisor, reiser det seg en del prinsipielle spørsmål om personalansvar, anmeldelse/klagebehandling m.v som vi ikke går nærmere inn på her.

Tilsvarende spørsmål reiser seg vedrørende ikke politiutdannet personell ansatt i politiet. Vi ser at sivilt ansatte i politiet i økende grad blir brukt til oppgaver politiutdannet personell tidligere utførte. Vi ser tendenser til en utglidning som begynner å skape uro og potensielle konflikter. Et eksempel er at man noen steder har begynt å bruke sivile sekretærer til å skrive resymè fra avhør, og å delta i avhør. Er dette klokt og riktig? Arrestforvarere er forespurt om å sitte på som sidemann på patrulje på grunn av mannskapsmangel. Mange stiller spørsmål ved bruken av ikke politiutdannet personell til enkelte arbeidsoppgaver i operasjonssentralene.

Svekker betydningen av politiutdanningen

Hvor er Politidirektoratet, Riksadvokaten, de lokale politimesterne, Politihøgskolen og Politiets Fellesforbund i denne debatten? Hvilken saksbehandling har man undergitt avtalen med Skattedirektoratet som etter vår mening bryter med viktige prinsipper i norsk rettspleie?

Det er på høy tid at man tar dette på alvor. Vår nyansatte politidirektør bør se på avtalen med Skattedirektoratet på ny? Det kan synes som om mangel på politiutdannet personell med lang nok erfaring og spesialkompetanse nå fører til svært uheldige løsninger som svekker både etaten som sådan, bryter med viktige prinsipper og svekker politiutdannelsen/erfaringen som fag. Det er ikke tvil om at POD, Riksadvokaten og de lokale politimesterne ”eier utfordringen”, men vi savner også PF og PHS på banen.

Som en kuriositet kan nevnes at en pensjonert polititjenestemann som arbeider på pensjonistvilkår etter over 30 års tjeneste ikke får tildelt begrenset politimyndighet, og ikke får ta avhør, etter rundskriv fra POD og beslutning av lokal politimester.