Har søkt over 100 stillinger uten respons

25-åringen, som ikke ønsker å stå fram med navn og bilde, er bosatt med ektemann og barn i Drammen. Hun er derfor ikke så mobil som sine single og barnløse studiekamerater.

Siden mars har hun like fullt søkt på alle aktuelle jobber fra Kragerø i sør til Elverum i nord, og fra svenskegrensa øst og Rjukan i vest - over 100 politistillinger i tallet.

– Jeg har ikke hørt noen ting. Ingenting. Ikke en telefon en gang, sier hun til Politiforum.

Se jobbstatistikken for nyutdannede her.

Tøff hverdag

På grunn av mannens jobb, og av hensynet til sønnen som går i barnehagen, er det ikke aktuelt å flytte på seg - med mindre det ikke finnes noen annen utvei.

– Det er mulig det gjør det verre å få jobb at jeg ikke kan søke overalt, men flytting er likevel noe vi vurderer fortløpende. Vi er ikke helt bundet, men det skal mye til før vi tar skrittet og river opp familien fra det som er kjent og kjært. Vi eier hus også, det gjør ikke prosessen noe enklere, sier kvinnen.

– Hva gjør alle avslagene med motivasjonen til å søke videre?

– Det er tøft om dagen. Jeg går rundt og føler at jeg kaster livet ut av vinduet nå. Samtidig kan jeg ikke gi opp håpet heller. Det er ingen som kommer og leverer en jobb i fanget mitt. Jeg må bare fortsette, sier 25-åringen, som gikk ut av PHS med karakteren C i snitt.

– Det er helt normalt, vil jeg anta.

– Føles bortkastet

Mannen hennes har i dag en god stilling han har jobbet seg opp til, noe som er en stor grunn til at det ikke er aktuelt å flytte på seg. 25-åringen jobber selv som selger på Mester Grønn.

– Jeg var så heldig at jeg fikk beholde deltidsjobben jeg hadde der. Det er det som redder meg fra å gå veldig i kjelleren. Jeg sier ikke opp den før jeg har noe annet, for å si det slik. Men det er absolutt ikke dette jeg har lyst til å gjøre. Det føles bortkastet å gjøre dette når jeg har brukt tre år av livet mitt på å utdanne meg til politi, sier hun.

– Hvor lenge tenker du at du kan gå uten å få politijobb?

– Jeg kommer til å fortsette å søke jobber, men sjansen blir mindre og mindre jo mer tid det går. Jeg tenker på å kanskje ta en annen utdanning for å bli mer attraktiv. Og jeg har søknader inne på psykiatrisk i håp om å få en mer relevant jobb opp mot politiyrket.

Frustrert av politikerne

Kvinnen sier til Politiforum at hun har lite til overs for politiske lovord og festtaler om at alle studentene skal i jobb, og at det blir stadig flere politifolk.

– Det er veldig frustrerende å høre på. Det er fine lovnader, men når det kuttes i driftsbudsjettet er det ikke mulig å holde på stillingene. Det er veldig provoserende å se at de lover at flere og flere skal få jobb, når realiteten er at det handler om midlertidig ansatte som blir sparket og ansatt på nytt. Jeg opplever det som tomme løfter, og triksing og fiksing med tall.

– Har du tro på å få politijobb?

– Si det. Jeg krysser fingrer og håper på det beste hele tida. Jeg gir ikke opp håpet, da skjer det i hvert fall ingenting. Jeg må bare håpe på svar på den neste politistillingen jeg søker på.

Se jobbstatistikken for nyutdannede her.